– Gjenforent med en firbent favoritt –
Jeg trodde faktisk ikke at Sika skulle bry seg noe særlig om min ankomst til Norges land etter to små uker. Hun er nemlig en Independent woman, med stor I, og dessuten har jeg innbilt meg at hun er mer glad i Daniel uansett hvor mye mer tid jeg tilbringer sammen med henne. Derfor var det en gledens overraskelse å komme hjem og se at hun for en gangs skyld hoppet på meg og ikke mannen! Åå <3 Hun la seg klin inntil så fort jeg fikk satt meg i sofaen og bare lå sånn helt til det ble natten <3 Lille, hjertet mitt. Daniel er kanskje forbundet med livets beste aktivitet (jakt), men jeg er definitivt blitt en favoritt når det kommer til kos.
Ellers har det hendt litt av hvert bare siden i går! Jeg har fått meg bil for uken (en dritsøt Fiat 500 cabriolet), og har hatt første dag i praksis i dag! Det gikk jo som det suste det. Hadde ikke forventet noe annet heller. Har da aldri vært uheldig med verken praksisplass eller veiledere før, så hvorfor bli det nå? Det er bare en liten praksis bestående av 15 små vakter, så jeg må virkelig bare sluke til meg all lærdom jeg kan få og hive meg med på alt jeg kan de neste seks ukene! Gleder meg jeg, til å lære litt igjen! Lærte jo for all del en haug av bachelorskrivingen også, men praksis er noe helt annet 🙂
Ellers fikk jeg en telefon fra besta igjen i kveld, og det var ikke noen gode nyheter å hente i dag heller. I morgen er det to uker siden bestefars store operasjon, og ettersom det enda ikke er fremgang og et vesentlig organ i kroppen hans enda ikke fungerer som det skal, legges han på operasjonsbordet atter en gang allerede i morgen tidlig. Jeg er jammen ikke sikker på om de vet hva som egentlig er galt, men de skal nå sprette han opp igjen i morgen og forhåpentligvis finner de det ut fra innsiden! Jeg kjente først at jeg ble både litt redd, stresset og irritert over at besten nå har lidd i to uker litt forgjeves og nå må bli sengeliggende, nyoperert med smerter igjen. MEN så er jeg jo også takknemlig for at kirurgene i Stavanger by har innsett at ting ikke fungerer og nå vil prøve å fikse problemet.
Jeg kjenner bare at jeg må se og komme meg gjennom denne uka her så jeg kan få satt rumpa mi på toget til Stavanger fredag kveld, dra på det sykehuset og få litt mer informasjon! Bestemor gjør virkelig så godt hun kan med å holde meg oppdatert, men det er vanskelig for henne å både stille sykepleiespørsmål, og forstå svarene som jeg gjerne vil sitte på. Bestemor er liksom fornøyd så lenge sykepleierne forteller at “blodprøvene ser bedre ut”, men jeg sitter jo her i Kristiansand by og river meg i håret fordi jeg 1. Ikke visste at de noen gang ikke så bra ut, og 2. Ikke aner hvilke blodprøver det er snakk om? Det finnes jo hundre!? Er det nyrene hans som har begynt å svikte? Eller er det snakk om CRP? Ja, dere skjønner… Jeg har funnet ut hvilke blodprøver det var snakk om nå altså, og nyrene er ikke i ferd med å svikte, men jeg skulle fremdeles gjort mye for å bo i Stavanger by nå og visst alt som legene der vet.
Vel, og kanskje ikke hatt obligatorisk praksis i hele mai. Jaja, nå krysser vi ALT vi har for at morgendagens operasjon går bedre, at de løser problemet hva enn det er, og at besten slipper å lide to nye uker uten fremgang <3 Bestefar er verdens skjønneste mann og jeg er sikker på at han sjarmerer hver eneste sykepleier på det sykehuset, men vi vil gjeerne ha han hjem før mai har passert <3