– FOR ET EVENTYR HAR DET VÆRT –
For en aller aller siste gang: Hei og hopp fra meg! Jeg hadde tenkt til å booke inn min kjære, fantastiske fotograf Hannemor for en aller siste shoot så jeg kunne dele på noen siste inspirerende blogginnlegg med dere, men situasjonen vi er i nå gjør det ikke så enkelt, og dessuten er jeg virkelig bare helt fullstendig tom. 7 april var det 9 år siden jeg opprettet denne bloggen. Siden har jeg delt på tusenvis av innlegg, antrekk, matoppskrifter, tips, og bilder av enhver krinkel og krok av leilighetene mine. Jeg har virkelig elsket disse innholdsrike 9 årene, men en gang må bloggeventyret ta slutt, og i dag har jeg bestemt meg for å skrive mine siste ord her på bloggeriet.
Jeg har vært klar for å avslutte dette kapittelet en god stund nå, men bloggen har på et vis blitt den lille babyen min gjennom alle disse årene, og da er det fryktelig vanskelig å gi slipp. Jeg startet bloggingen fordi jeg elsket å ta bilder og fordi jeg fant det givende å dele av meg selv når tilbakemeldingene fra dere alltid var og fremdeles er fantastiske. -Men de siste månedene har jeg tatt meg selv i ville støvsuge, rydde loftet eller sortere i skuffer og skap for tredje gang fremfor å sette meg ned foran pcen. Da tenker jeg det er på tide å innse at du er ferdig skriblet, snakket og knipset. Så til dere som lurer på hvorfor: 1. Jeg har rett og slett ikke mer å bjuda på. Det føles som det ikke finnes en matrett i verden jeg ikke har testet og knipset bilder av, og jeg tror ikke det finnes en eneste morsom funfact, ungdom eller barndomshistorie som ikke allerede er delt 2. Jeg er sykepleier nå, og har en annen jobb som jeg elsker. 3. Jeg vil ha min første sommer uten følelsen av å måtte knipse enhver opplevelse jeg har.
Det er selvfølgelig nitrist å tenke på at jeg ikke lengre skal være blogg-Marthe, men bare Marthe blir også bra. Jeg har opplevd hinsides mye fantastisk takket være denne bloggen. Jeg har blant annet reist jorden rundt, og noen av de reisene jeg har fått oppleve kommer jeg sikkert aldri til å ha råd til noen gang igjen med sykepleierlønn. Heh! Men vet dere hva? Det går helt fint. Jeg elsker også hverdagen i den lille, sjarmerende leiligheten min. Jeg har tilogmed lært meg å sette pris på alle årstider i dette landet. Dessuten har jeg lengtet etter å få betalt for nøyaktig de timene jeg jobber, og kunne slappe helt av så fort uniformen er slengt til vask. Nå får jeg det som jeg vil, og det blir ikke annet enn magisk 🙂
TUSEN TAKK til alle og enhver som har fulgt meg gjennom dette nydelige bloggeventyret. Virkelig. Dere har fulgt meg gjennom tykt og tynt. Gjennom forelskelse og kjærlighetssorg, gjennom alle hårfarger og lengder, for ikke å snakke om brynformer. Dere har vært verdens fineste heiagjeng og fortalt meg at jeg ser nydelig ut, selv i mine blodharry antrekk! Altså, hvilken selvtillitsboost dere har gitt den eventyrlystne, rare, lille 18 åringen jeg var for 9 år siden. Dere har fulgt meg gjennom både opp og nedturer og vært der som ekte venner og støttespillere. Jeg har både ledd og grått sammen med dere, og følt at jeg har lært flere av dere å kjenne. -Gjennom et kommentarfelt på en blogg! Tenk på det! FY så heldig jeg er som har fått oppleve dette. Mest av alt er jeg takknemlig, men også vilt stolt. Stolt av at jeg som 18 åring turte å hive meg ut i en helt ny verden, by på det jeg hadde å by på og jobbe for å komme meg opp og frem uten å være realitydeltaker eller skrive på provoserende innlegg. Heia dere, som gjorde det mulig!
TUSEN TAKK FOR MEG! Jeg kommer ikke til å slette blogginnlegg, så dere som klikker dere inn her for å finne matoppskrifter eller andre tips, kan fortsette å gjøre det. Jeg beholder også instagram og snapchat enn så lenge, så dere er velkomne til å følge meg videre der 🙂