De fem siste dagene…

…Har jeg: Lest. Nerdet. Lest. -Og nerdet. Ja, og hatt fem praksisvakter, + en fremføring på skolen. Jeg har hatt én sosial happening på agendaen min siden sist, og det skulle vært en middag hos Cathrine etter praksis lørdag kveld. Den var det bare å avlyse for å si det sånn. Jeg hadde bare aldri kommet i mål med denne sinnsyke uken hvis ikke.  Skal juble så innmari høyt når fredagen kommer og galskapen er over, for dager som disse her kjenner jeg dreper store deler av studieviben min. Jeg elsker å ha det travelt, og det er ikke ofte jeg kjenner på at oppgavene blir for mange, men når det ikke blir tid til noe annet enn jobb og søvn.. Ja, nei da er jeg bare ikke så veldig lykkelig. -MEN nå er faktisk siste skoleoppgave for 2018 levert, og etter helgen kommer jeg til å ha SÅ mye mer energi til å faktisk kose meg med disse lærerike dagene i praksis igjen. Det gleder jeg meg veldig til dere! 

– Litta hilsen fra geek of the week –

Nå har jeg nesten akkurat våknet fra en nattevakt på sykehuset, så nå skal jeg nok en gang slå meg ned med praksispapirer og forberede meg litt til ukens halvtidsevaluering før to nye vakter venter. Jeg kjøpte med hjem noen gigantiske kokosboller og fire donuts fra byen i dag tidlig, så noe av det må jeg jo og se å få satt tennene mine i snart. Mmm! Ellers får jeg Sika tilbake igjen i kveld, og det er jeg også sikker på at kommer til å løfte energinivået mitt sytten hakk. Daniel har hatt henne den siste uken så jeg bare kunne få fokusere på å ta nerdingen til nye høyder, men nå savner jeg henne altså helt vilt her <3 


Håper det står bra til med dere, kjære tålmodige blogglesere <3 I dag fikk jeg forresten en stor pakke med julepynt på døren min, så nå er det like før jeg bare later som det er desember og pønter for harde livet her i heimen. Aldri vært så klar for jul før, men det sier jeg vel ærlig talt hvert eneste år.. 

– Er det lillelørdag, så er det lillelørdag – 

Åh, føles godt å være tilbake her på bloggeriet <3 

Akuttmottaket – En dag i praksis

07.30 – 08.00: Arbeidsdagen starter (ihvertfall når jeg har morgenvakt), og sykepleiernes første arbeidsoppgave blir ofte å fylle på med utstyr i de skaper og skuffer hvor det trengs! Vel, ihvertfall dersom det er litt stille og rolig på pasientfronten, og veldig ofte er det det så tidlig på morgenkvisten. Vi har seks undersøkelsesrom i akuttmottaket i sør, og disse skal sprites over samtidig som det skal telles, kontrolleres og fylles på med utstyr som venefloner, pasientskjorter, kanyler, oksygenbeholder, og det som måtte befinne seg i rommets skuffer og skap. I tillegg så har vi også noen akuttrom for pasienter som kommer inn med ulike traumer eller akutt-medisinske hendelser, og disse rommene trenger også vask, og påfyll av utstyr og medikamenter.

08.00 – 09.00: Mottaket er klart, og forhåpentligvis har gjengen i hvit uniform fått tid til å drikke en kopp med kaffe, for nå kan hva som helst treffe oss! Er det noe jeg har skjønt så er det at man i et mottak virkelig aldri kan spå hvordan dagen kommer til å se ut. Det hender at mange sørlendinger bestemmer seg for å være uheldige eller bli dårlige på akkurat samme dag, og da er det ikke utenkelig at et dobesøk må avlyses og en matpakke forbli urørt. -For pasientene skal komme først. Alltid. Opplevelsen min av hvor hektisk det er i et akuttmottak er forresten utrolig variert, men fra kl 11.00 om formiddagen og ut hele ettermiddagen og kvelden har man da mer eller mindre alltid pasienter. Noen ganger får jeg ansvar for bare én om gangen. Andre ganger to eller tre. Det kommer an på hvor alvorlig helsetilstanden til pasientene er og hva veilederne mine tenker at jeg kan klare å håndtere. 

09.00 – 09.10: Pasienter som ikke alt har tilbrakt natten i en seng hos oss, begynner å komme inn. Noen med ambulanse, og andre gående fra legevakt eller fastlege foreksempel. Jeg får så utlevert navnet på min første pasient, går ut i venterom, roper opp navnet, hilser på, og tar vedkommende med meg inn.

09.10 – 10.00: SÅ begynner spørreleken dere. Fy fader så slitsom jeg kan føle meg der jeg står og maser og graver om både smerter, allergier, kjente tidligere sykdommer, avføringsproblematikk, søvnmønster, og matvaner. Jeg vil vite alt om hvor, når og hva, og opplysningene jeg får må mer enn gjerne bare sette seg i hukommelsen min, for stort sett skal spørreleken kombineres med måling av EKG, blodtrykk, temperatur, puls, en årejakt og innleggelse av veneflon. Jeg skal samtidig som tretti tanker og spørsmål ruller i hodet, også legge merke til pasientens hud, om den er kald, varm, tørr eller klam, blek eller rød, om pusten går unormalt raskt og om den pulsen egentlig var regelmessig? Kanskje står også pårørende ved min side, som selvsagt og skal bli hørt og tatt vare på.

10.00 – 10.30: Spørreleken er over, målinger er tatt og dersom noen (veilederen min) ikke alt har kommet meg i forkjøpet, logger jeg meg nå inn på pcen for å bestille blodprøver til pasienten min. Informasjonen jeg akkurat har mottatt må journalføres i et dokument, og mens jeg skribler i vei på pcen, kommer det en lege eller to på besøk til pasienten for å stille enda flere og mer utdypende spørsmål. Legen skal også vurdere EKG’et jeg har tatt, sammen med de andre målingene mine, og legge en videre plan for undersøkelser og behandling utifra det bildet vi nå har laget oss.

10.30 – 12.00: Noen ganger kan jeg videre bli bedt om å sende pasienten til CT, røntgen eller ultralyd for å utelukke eller bekrefte ulike diagnoser. Andre ganger blir jeg bedt om å ta en urinstix, sende urin til dyrkning, legge inn kateter, bestille flere blodprøver, gi medikamenter i ulike former, hente telemetri på en annen avdeling for å overvåke pasientens hjerterytme, eller sende pasienten til en sengepost på sykehuset for videre observasjon der. Altså her kan oppgavene være så innmari mange og forskjellige, og noen ganger hender det at pasienten min trenger en kombinasjon av veldig mange av dem.

Så fort alt av undersøkelser er unnagjort og legen har tatt en avgjørelse på veien videre, får jeg beskjed om det på telefonen jeg har i lomma, og 1. Skriver pasienten ut eller 2. Ringer opp til en sykehuspost for å gi sykepleierne der en muntlig rapport om pasienten som de nå skal få overta ansvaret for. 

12.00 – 15.15: SÅ er det bare å informere pasienten, ønske god bedring, si farvel og krysse fingrene for at vi aldri sees igjen. Hehe, ihvertfall ikke på akuttmottaket. -Og hvis ikke jeg underveis i EKG-målingen eller telefonsamtaler med røntgenavdeling har fått tildelt en pasient eller to til, velger jeg å spise lunsjen min før en ny pasient med en heelt annerledes historie dukker opp. -For da er det klart for en ny runde med omsorg, spørrelek, målinger, dokumentasjon, telefonsamtaler og spennende prosedyrer!

For ja, herregud så spennende jeg synes det er. Jeg har aldri hatt så mye variasjon i en praksis-hverdag noen gang, og fy søren så mye jeg lærer bare på én dag i mottaket. Den ene timen finner jeg meg selv jaktende på symptomer og tegn på gallestein. Den andre på blodpropp i lungene, den tredje på urinveisinfeksjon, den femte på hjerneslag og den sjette på rhabdomyolyse! Altså… Det er så lærerikt, givende og gøy at dere bare ikke vil tro det engang. Jeg sier bare GO sykepleierstudiet <3 Virkelig det beste valget jeg har tatt for meg selv. To uker igjen på akutten nå, så er det praksis i medisinsk sengepost neste! 

Jeg tror aldri en praksisperiode har gått så fort…

Første dag på akuttmottaket

Hei tirsdag og uke 35… Det er med skrekkblandet fryd jeg melder om at dette er uken jeg starter min sykehuspraksis. Heh! Første møtet med akuttmottaket hadde jeg allerede i går, men det var bare i form av en omvisning på avdelingen, så det er først i dag jeg skal ut på min aller første kveldsvakt med veileder. Det sier seg vel kanskje selv at det er om ettermiddagene og kvelder det er aller mest aktivitet på akuttmottakene i Norges land, og min turnus består for det meste av kveldsvakter, så dere kan tro jeg skal få opplevelsesbasert kunnskap de neste åtte ukene! Himmel og hav, som jeg gleder meg. Forventningene mine til min egen læringskurve er større enn noen gang, og jeg kan egentlig bare ikke vente med å få kommet i gang! Omvisningen i går gjorde meg ikke det spor klokere på verken hvor, hva eller hvordan, så første prosjekt blir bare å finne ut hvordan et akuttmottak i det hele tatt er satt sammen. -Få en klarere oversikt over hva en sykepleier sine arbeidsoppgaver her er, og ta læringsmålene mine deretter! Ah, kjenner jeg gleder meg til å dele litt mer av dette spennende, spennende semesteret med dere. 

Lover å ta dere med på sykehusreisen av sykepleierstudiet også, og dele noe av det jeg får erfare her! Jeg ser at flere av dere 1 og 2 års studenter de siste dagene har sendt inn noen smådesperate kommentarer med spørsmål til hvordan i huleste dere skal komme dere igjennom det enorme pensum til høsteksamnene deres, og de skal jeg også få besvart på et oversiktelig vis i nærmeste fremtid. Jeg kan ihvertfall starte med første bud som jeg har delt så mange ganger før: Kjøp abonnement på sykepleiepluss.no, ta ett emne om gangen, se alle videoene, og skriv notater til dem. Det vil du komme SÅ langt med. Kan jeg med mine 5 friår, null erfaring innen helsefag, og null realfag som biologi eller kjemi.. Ja da kan søren meg du også <3 Hang in there!

I går hadde jeg forresten en utrolig fin kveld! Jeg fikk nemlig Kristina, lille Milo og Geiremann på middagsbesøk, og med seg hadde de en nydelig gave proppet med kjøkkendill fra Hansen og Co. -Min favorittinteriørbutikk. Gjett om vi koste oss med kremet mango/kyllinggryte, og sjokoladedessert med is. Neste gang blir det middag i Kristinas crib, og da lukter det også pysjparty med skrekkfilm etterpå. Haha.. Geir, det er vel greit for deg? 🙂  

Ønsker dere en finfin tirsdag! Og ønsk meg lykke til i praksis dere <3

Hvor jeg havnet i Sykehuspraksis


Nå begynner det å nærme seg to uker siden jeg fikk vite hvor jeg skulle i sykehuspraksis høsten 2018, og jeg er altså så giret over dette at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor jeg ikke har brølt det ut til verden før nå. Jeg fikk vite det to minutt før en frisørtime mandag for halvannen uke siden, og hadde minst like mange sommerfugler i magen da jeg skulle sjekke opp i dette som når jeg skal se karakterene mine.. Som dere kanskje alt har fått med dere så var min største frykt å havne på sykehus i Flekkefjord. Alle studenter som har vært her forteller at sykehuspraksis her er helt fantastisk, så det var på ingen måte derfor jeg fryktet det. Jeg orket bare ikke tanken på å reise fra den fine leiligheten min og bo der uten verken venner, kjæreste eller fotograf-hjelp i fire måneder. Jeg hadde antagelig leid meg enda en bil og pendlet frem og tilbake hver dag, men fy fader det er en lang og kjedelig kjøretur å ta fire ganger i uken.


SÅ det første jeg så etter var “Marthe Borge – Sykehus i Kristiansand”, og heldigvis var det akkurat det jeg fant på listen for kullet mitt. Ikke nok med det! Mine første to måneder på sykehuset i september, skal jeg tilbringe på akuttmottaket. Altså, hva? Kunne det blitt bedre? Herregud, hvor heldig går det an å bli, tenkte jeg. Vi var bare tre som fikk plass her. -Meg og to av klassens guttaboys og en av dem er tilfeldigvis klassens geni, så skal jeg måle meg med det der til høsten, er det bare å finne frem bøkene igjen og nilese resten av sommerferien..

De siste to månedene skal jeg være på medisinsk sengepost – 2A. Et sted jeg vil komme borti mye pleie og behandling av pasienter med mage og tarm-lidelser, revmatiske lidelser, blodsykdommer og nyremedisin. Min venninne Selini har faktisk jobbet her i noen år allerede, og har fortalt meg litt hva det går i, så dette gleder jeg meg også masse til!


Så det så! Tenk, dette er min aller siste lange praksisperiode. Når jeg går ut dørene fra 2A i desember måned, har jeg bare en bachelor-oppgave, samt noen vakter i samhandlingspraksis igjen før jeg forhåpentligvis stolt kan kalle meg sykepleier! Med så spennende praksisplasser igjen, er jeg sikker på at dette siste året bare kommer til å fly avsted.


Utrolig gøy! Jeg ER så glad for at jeg landet på dette studiet her <3

– Hverdagen kaller –


Fine, trofaste dere som titter innom her hver eneste dag <3 Hei, og lenge siden sist! Det føles ihvertfall sånn. Har uken deres vært bra så langt? Her har det ihvertfall gått i ett i snart 48 timer. Endelig kan jeg sette meg ned i sofaen med pcen og gjøre noe annet enn bare skole. Ah, DIGG! Jeg kom hjem fra Bortelid søndag formiddag og klarte ikke helt å finne flyten i skoleoppgaven min, så jeg ble faktisk sittende med den til langt utpå natten. Så fikk jeg Hannemor på besøk mandag morgen for å knipse bloggbilder før jobb, og siden har det gått i… jobb! Eller praksis da. Jeg har nemlig gått fra kveldsvakt til dagvakt og også vært innom universitetet for en fremføring i dag. Altså.. Her.Går.Det.Unna!


Veldig veldig gøy, men jeg kjenner også det skal bli godt med en liten påskeferie nå. Jeg skulle gjerne delt noen store reiseplaner med dere, men alt jeg har tenkt til å bruke ferieuken min på er å passe hund og ta igjen alt jeg ikke får tid til ellers i den travle hverdag. Min kjære mann skal på tur med sine folk, og jentene har planer med mannfolka sine, så da får jeg bare roe ned eventyrlysten ti hakk og bruke dagene på å ta igjen litt blogging. Det trengs!


Vet dere hva jeg har på agendaen nå eller? Jeg.Skal… SOVE. Ihvertfall i en time. Merkelig hvor stort behovet mitt for søvn er blitt, men det var bare såvidt jeg klarte å holde øynene åpne på bussen hjem i dag og når det er sånn så duger jeg ikke til noe som helst. Heldigvis gjør en liten powernap som regel susen! -Og så har jeg 10 episoder av ulike favorittprogram å ta igjen fra helgen og gårsdagen. Haha, jeg gleder meg allerede.


Ha en fin tirsdagskveld alle sammen <3

Første dag i psykiatrien


Hei på dere, og riktig god lille-lørdag! Her sitter jeg under det digre stueteppet mitt og baare nyter. Jeg ER så fornøyd med utfallet av min nye praksisperiode at dere ikke aner det engang. Min kjære medstudent Caroline, og jeg ante fred og ingen fare i går da vi møtte opp som avtalt på vårt nye praksissted i psykiatrien.. Vel, på denne avdelingen var det ingen som hadde fått beskjed om at de skulle få inn studenter, så der sto vi som to spørsmålstegn da og klødde oss fælt i hodet. Haha! Heldigvis var det en slags praksis-ansvarlig på sykehuset som vi fikk huket tak i, og vips.. en halvtime senere befant vi oss begge på en ny avdeling! Selvfølgelig psykiatrisk den også, men akutt ambulant denne gang! Altså enda mer spennende!? Hva!? Det var ihvertfall min første tanke!


– Lillelørdag med fruktsalat –


Nå har jeg tilbrakt to hele dager i psykiatrien, og så langt kunne jeg ikke fått det bedre. Jeg starter halv ni om morgenen (hallelujah), går i mine egne klær igjennom hele praksisdagen og får være med på SÅ mange spennende møter. Jeg har på to dager selvsagt ikke fått satt meg inn i halvparten enda, men dagene har bare flydd avsted og det har jeg på følelsen at de neste ukene kommer til å gjøre også. Jeg ønsket meg veldig en mannlig veileder denne gang (det er jo litt gøy å få følge en mann i dette yrket også!) og det har jeg jammen fått, så nei nå tror jeg ikke studielivet kan bli stort bedre?


Gleder meg til å lære masse om kommunikasjon og ulike former for terapi de neste ukene. Jeg skal omsider bli trygg på barn, ungdom og deres pårørende og jeg skal gjøre mitt aller beste med å ikke gråte meg ihjel igjennom denne praksisperioden. Jeg er definitivt ikke laget av stein, og det kjenner jeg faktisk allerede en del på.


Håper det står bra til med alt og alle <3 Jeg ville bare dele noen ord om mine første timer i ny studiehverdag! Nå skal jeg kose meg litt med fyr i peisen og ta igjen et tvprogram eller to. Jeg har blitt hektet på både det ene og det andre om dagen, og camp kulinaris er et av programmene. Meget underholdende!

En dag i hjemmesykepleien

Etter snart syv gjennomførte uker i hjemmesykepleien, kommer det endelig noen ord om hvordan hverdagen min faktisk har sett ut her! Jeg har enda seks praksisdager igjen å fullføre før jeg (forhåpentligvis) kan juble høyt over enda en bestått praksisperiode, og de skal jeg prøve å virkelig nyte nå. Denne perioden har virkelig bare flydd avsted føler jeg, og det er nok fordi jeg har blitt så vanvittig godt tatt vare på av både veileder, praksislærer, og de hyggeligste ansatte i hjemmesykepleien. Jeg har alt skrytt dem og det humøret deres opp.i.skyene, men jeg sier det igjen.. Det er bare noe helt spesielt med venndøler. For noen glade, varme og koselige folk jeg har tilbrakt dagene mine med de siste ukene.

Kunne jeg tenke meg å jobbe i hjemmesykepleien, etterhvert som jeg blir ferdig utdannet? Jada! Jeg har trivdes på helsesenter, jeg har trivdes i hjemmesykepleien, og er jeg like heldig med veileder og kollegaer på sykehus så er jeg sikker på at jeg vil stortrives der også! Og hvem vet? Kanskje digger jeg å jobbe med barn og ungdom i psykatrien og? Hva som blir drømmejobben når jeg er ferdig utdannet om halvannet år, ANER jeg fremdeles ikke.

– En vanlig dag i praksis – 
07.30 – 08.00: Praksisdagen min starter, og det første jeg gjør er å sette meg på vaktrommet for et møte med alle de ansatte! Da bruker vi noen minutter på å lese opp dagens beskjeder sammen. Jeg har alltid en Ipad i hånden min, og på denne kan jeg se hvilken liste med brukere jeg er blitt utdelt for dagen! Disse ipadene er faktisk helt geniale, for her står det superoversiktelig navnet på alle brukerne jeg skal hjelpe, hva jeg skal hjelpe dem med og hvor lang tid det er forventet at jeg skal bruke på hver oppgave. Dette med å ha dårlig tid på hver enkelt, kjenner jeg heller ikke så mye på der jeg befinner meg i praksis. Med mindre det skjer noe veldig uventet, så synes jeg i grunn at tiden strekker til!

08.00 – 11.30: Som regel har jeg syv forskjellige brukere jeg skal hjelpe før lunsj, og før jeg trasker avgårde til dem, leser jeg meg opp på brukernes siste rapporter for å finne ut om det har hendt noe spesielt siden sist jeg så dem. SÅ er det bare å sette i gang! Der jeg er i praksis kjører vi ikke bil, så jeg spaserer fra hjem til hjem, og hjelper mennesker i alle aldre og med veeldig mange ulike bakgrunnshistorier. Noen klarer seg nesten helt på egenhånd og behøver kanskje bare hjelp til å sette inn et øreapparat, mens andre er terminale (døende) og trenger hjelp til å bli godt nok smertelindret i livets siste fase. Noen trenger hjelp til fullt morgenstell, noen trenger bare at vi kommer innom for å gi dem tabletter, og noen trenger injeksjoner med foreksempel insulin eller blodfortynnende medikamenter. Noen må vi hjelpe med å skifte stomiposer på, noen kateteriserer jeg, og noen trenger kanskje hjelp til et sårstell.

11.30 – 12.30: Altså oppgavene er mange og varierte. -Men klokken halv tolv er det lunsj, og da er jeg stort sett skrubbsulten. Jeg hiver innpå med deilige rundtstykker og nesten alltid en vaffel til dessert. SÅ er det klart for en halvtimes rapport med både sykepleiere og helsefagarbeidere, der vi prater om hvordan morgentimene har vært og sier ifra dersom noe spesielt har hendt som kollegaene våre gjerne bør vite om. Hver onsdag kommer også et team med fysio og ergoterapeauter innom oss for dele litt rapport om hvordan de har jobbet med brukerne den siste uken.

12.30 – 15.00: Også her drar jeg på besøk til brukere, men stort sett går disse siste timene til dokumentasjon og medisinrom. Enten må jeg dokumentere ulike målinger jeg har tatt, ellers må jeg kvittere og dokumentere at jeg har utført prosedyrer. Så må jeg selvsagt skrive noen nye rapporter på brukerne “mine”, slik at neste team på jobb kan få lest seg opp på siste nytt de også. Når det er gjort, sjekker og svarer jeg på meldinger som er tikket inn fra legene i innboksen, og så doserer jeg dosetter, samt legger ut medikamenter for hele neste praksisdag. Dette med medikamenthåndtering og dokumentasjon er definitivt blitt en mye større del av praksishverdagen min i hjemmesykepleien, og selv om jeg foretrekker å være med brukerne fremfor å sitte på en pc og dokumentere eller dosere tabletter, så synes jeg det har vært sykt gøy å se hvor mye jeg har lært på disse områdene også. 

Jeg skal jo som sykepleier ikke bare være rå på kateterisering og stomistell, men også på pc-oppgaver, tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon med fastleger, sykehus og fysioterapeuter, for å nevne noen. Det gøyeste jeg får gjøre er dog sykepleieprosedyrer hjemme hos brukerne. Det kan virkelig være hva som helst, men jeg skal ikke lyve om at jeg synes injeksjoner av ulike slag er litt ekstra spennende. Jeg trodde jeg skulle bli mindre begeistret for sprøyter og injeksjoner etterhvert som ukene gikk, men neida. Det er akkurat like stas med dette enda. Hehe!

Så det så! Det var litt fra min hverdag i hjemmesykepleien <3

Min første dag i hjemmesykepleien

I dag hadde jeg min aller første dag i hjemmesykepleien i Vennesla dere! Jeg hadde egentlig et lite sammenbrudd av stress i går kveld da det gikk opp for meg at det ville ta meg 1 time og 7 minutt med busser til og fra praksis hver dag de neste åtte ukene. En vanlig student uten ekstrajobb eller nyinnkjøpt leilighet har kanskje tid til å tilbringe over 2 timer på buss hver dag på toppen av 8 timers praksisdager, men ikke dette kvinnemenneske. Jeg kan ikke bare legge meg på sofaen etter jobb og middag for å lade opp til en ny dag i praksis. I praksis lærer og jobber man gratis, og huslånet betales ikke ned av den slags, så jeg nesten ha litt tid til den bildeknipsingen min også. Tid er penger og søvn er humør i min kjære hverdag, og i går fikk jeg et øyeblikk panikk for at jeg ikke skulle få noen av delene de neste månedene. -Men det ordner seg alltid. Jeg har funnet en løsning som vil spare meg for masse tid, og kan nå faktisk begynne og glede meg over at mitt nye praksissted er helt supert! SÅ hyggelige ansatte og noen brukere så gode at sjela mi er helsjarmert.

– Og det allerede etter én dag. Dette kan ikke bli annet enn fantastisk gøy. Hva er det med venndøler og godt humør egentlig?  Er det noe i luften i Vennesla som gjør dere så… glade i hverandre? Det er akkurat som om de er født pratsomme, smilende og imøtekommende alle sammen. For en herlig følelse å møte et så nært miljø allerede første praksisdag. -Både blandt ansatte og beboere! Sykepleierne som fulgte meg opp i dag gikk forbi sikkert førti brukere i løpet av arbeidsdagen og husket hvert eneste navn samt livshistorie på disse menneskene. Flere av dem hadde jobbet der i over 10 år og takknemligheten og smilene på beboerne/brukerne fortalte meg bare at her trives alt og alle <3 Nei, dette her blir to fine måneder altså! Lettet.com over her. Jeg får ikke hilse på sykepleieren som skal være veilederen min før i morgen, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har stalket henne litt på facebook, og hun ser meget hyggelig ut. hvis det går an å si. Haha, jeg håper og tror faktisk ikke de leser blogg der borte..

Noen koselige bilder av meg og min nudelige bestemor i juleferien <3 
Savner juleferien så det holder, men disse praksismånedene skal bli bra de og!

– Når sykepleierstudentene skåler –

Reklame (Inneholder affiliateslenker) 

Se på de fine sykepleierstudentene da!? Og jeg fikk ikke engang knipset alle som var med på lørdagens feiring hos Ida. Den klassa vår er bare helt super altså. mange hyggelige, omgjengelige både jenter og gutter! Jeg vet ikke hvor mange vi var hos denne islandske berta som har sneket seg med på bildet under her, men vi ble nå en ganske stor gjeng! Noen av oss kom litt tidligere og koste oss med pizza sammen i et par timer først, og så spratt vi flaskene, skrudde opp musikken og tok imot resten av gjengen for en verdig semesterslutt-fest… Herlighet så gøy <3 Jeg hadde en indre plan om å bare drikke halve flasken, være delvis edru og opplagt søndag morgen, but no. Vips der satt jeg som eneste student med tom flaske og shottet på medstudentenes sprit..

– Kjolen min er HERFRA, fås også i sort HER for 249kr –

Jeg er mellom 1-4 år eldre enn de fleste i rommet her, og likevel føles det noen ganger som om det er jeg som er yngst. Synne og jeg tok følge til byen når klokken nærmet seg midnatt og mens hun gjentok “Vi er for gamle for denne galskapen.. Vi burde gå hjem og legge oss”, trippet jeg overbevist på hælene mine i kjole og uten strømpebukser, om at det lureste var å ta seg en tur på byen. Så mye for den edrukvelden, men sånn går det når selskapet er litt for bra.

– Feirer at nok et semester er gjennomført – 

Tenk det! Vi er endelig halvveis!! Ihvertfall mer eller mindre. Nå gjenstår bare én uke med undervisning i hjemmesykepleie, men det må da gå fint? Med mindre jeg blir megasyk nå, så skal jeg nok klare å møte opp fire dager til før jeg tar meg en fortjent juleferie. På onsdag får vi faktisk også semesterets første eksamenskarakter levert ut (hvis sensor klarer å holde tidsfristen), så det blir mildt sagt spennende… Kan ikke annet enn å krysse alle fingre og tær!

Takk for en SUPER kveld jenter <3
Det skal bli magiske sykepleiere av oss alle!

Jeg er i live!

Jada! Kamera støver ned, fryseren begynner å tømmes for frosne pakker med fiskegrateng og kjøkkenbenken er proppet med tomme redbull-flasker, MEN jeg er i live. Morgenalarmen min går 07.00 hver morgen, og i leiligheta sitter jeg med nesa i pensum fra 07.30 om morgenen til midnatt. Jeg drømmer om astma, kreft og syre/base regulering, men det går helt fint for nå gjenstår bare fire puggedager!! Snaaaart i mål… Snaaart ferie. Hang in there hode og kropp <3  

– En av ukens store cravings –

Jeg så rimelig mørkt på denne sykdomslæra i starten av uken. Pensum er fremdeles ENORMT (skulle ønske jeg kunne bruke enda større bokstaver), men det er utrolig hva den hjernen vår er i stand til å ta inn… Jeg har lært så mye de siste fem dagene, og jeg synes det er så gøy! Nei alle tema er ikke like spennende, og jeg har definitivt hatt mine runder med “lyst til å gi opp”, men herregud så godt det omsider er å kjenne at kodene knekker! Den mestringsfølelsen som kunnskap gir… En treningsøkt kan ikke engang måle seg! Jeg har enda mye å lære meg før onsdag 22 november, men fader dette her går fint. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Man klarer virkelig alt man vil <3 Alle fine studenter der ute: STÅ PÅ! Om du så ikke kan en dritt og har syv dager igjen til eksamen. Aner du hvor mye du kan lære deg på syv døgn? Skru på selvdisiplinen, dropp den Netflixepisoden og be tinderdaten vente! Man dæver visst heller ikke av å gå glipp av en studentpils. Kjøøøør nå den siste tiden, og gjør ditt aller beste. -Så kan juleferien feires med god samvittighet.

Bare et lite livstegn fra geek of the week.
Jeg er snart tilbake <3 Takk for at dere er så tålmodige!