Bacheloren er levert!


– Endelig i mål med bachelorprosjektet –

Iiih! I går var en fin dag <3 Bendik og jeg møttes bare på skolen for å lese igjennom oppgaven vår for aller siste gang, og klokken 11.00 om formiddagen hadde vi levert! Fy søren for en… rar følelse? Litt sånn: Ee, men hva gjør vi nå? Vi tok noen bilder sammen utenfor UIA når bachelorprosjektet var skrevet ut i papirform, og så kjørte han meg til byen ettersom jeg for ørtende gang ville jakte på kongekrabbe..

Det var selvfølgelig en deilig følelse å sitte i bilen etter skolen og fundere på hva jeg skulle finne på i dag foreksempel, når jeg liksom skulle våkne opp og ikke jobbe med bachelorprosjektet i det hele tatt, men samtidig så har det jo ærlig talt ikke vært SÅ tungt.. Selvfølgelig blir man dritlei på et tidspunkt, men å få over 2,5 mnd på å skrive en bacheloroppgave går virkelig helt fint. Ihvertfall når man er to 🙂 Hvis jeg etter endt bachelorprosjekt skal komme med to råd til alle kommende sykepleierstudenter så er det: 1. Skriv sammen med noen (dersom du kjenner noen du vet er greie å samarbeide med) og 2. Start på oppgaven allerede i uke 1, og ikke reis på ferie før du er ferdig. Bendik og jeg har jobbet i gjennomsnitt 5 timer hver dag fra mandag til fredag siden uke 1, og behøvde derfor aldri å ta noe skippertak. SÅ deilig å slippe lange 10 timers skrivedager helt på slutten når man i tillegg begynner å bli lei!

Så det så. Jeg har sikkert flere tips på lur, men akkurat nå kommer jeg ikke på stort. Jeg tror hodet mitt er rimelig tomt for øyeblikket.. Uansett! Nå er oppgaven på 10 800 ord levert, og med det gjenstår bare ett siste steg før sykepleiertittelen er min! Én praksisperiode til, men den får vente helt til mai måned. Nå skal sykepleierstudentene nemlig ha litt påskeferi! Glede på jord <3 Jeg reiser allerede i morgen, men ikke før på kvelden og takk og lov for det, for i dag skal vinflasken åpnes og tømmes med klassen! Åjada, i kveld skal jeg feire endt bachelor med rundt 30 fine sykepleiestudenter. Det gledes!

Som jeg kommer til å savne deg på ferie, lille venn <3

29 dager til innlevering

Himmel og hav, det er lenge siden jeg har vært så trøtt som i dag. Jeg spratt opp virkelig lys våken klokken seks i dag tidlig, og følte meg mer uthvilt enn på lenge, men nå kom visst smellen.. Jeg var hjemme fra skolen klokken 15.00 i dag og ettersom det var så mye igjen av dagen tenkte jeg at jeg skulle fortsette litt på oppgaven fra sofaen! Vel, det tok femten minutt før jeg lå og spoonet Sika i en ettermiddagslur istedet <3 SÅ våknet jeg skrubbsulten og gikk på en kjempesmell med take away.. En stykk burger med pommes frites er i skrivende stund på vei hjem til meg..

– 29 dager igjen til bachelor skal leveres –

Har dere det bra? Vi er ihvertfall midtveis til helg i dag! Bendik og jeg hadde satt oss som mål å bli ferdige med å skrive “Funn”  på bacheloren denne uken, men det gjorde vi i dag, så nå er vi allerede i gang med drøfting og konklusjon. Lurer meg på om vi trenger 4 uker på det. Neppe. -Meen oppgaven skal pirkes på og finpusses til hver eneste setning flyter perfekt, så vi skal alltids ha noe å styre med.

Markeringstusjer i pastell – Nr.1 must have i penalet 

Nå skal Sika og jeg ut på en liten tur! Burgeren min kommer ikke på døra før om 40 min, så vi rekker en liten powerwalk med podcast på øret først. Så bærer det inn i heimen for å synke ned i sofaen, spise pommes frites til middag og fruktsalat til dessert. Mmm! Jeg lagde meg en diger porsjon sent i går kveld som bør holde i et døgn til <3 Åh, teller ned dagene til helg, Bortelid og familiehygge denne uken!

– Fortsatt fin lillelørdag til dere –

Hjemmekos med bachelorskriving

Hei og god formiddag fra en stykk blondie! Åh, i dag var det nydelig å få sove helt til ni om morgenen, for i går satte jeg i frisørstolen allerede klokken 07.00, og mandag var jeg på trening allerede 06.45! Sistnevnte skjer ikke igjen. Det kan jeg bare si med en gang… 7 minutt rakk jeg å løpe intervaller før jeg måtte kaste meg av mølla og inn på treningstoalettet for å gulpe opp en frokost jeg ikke engang hadde spist.. Unnskyld meg men fy f*en så dårlig trent jeg er. Kondisjonen er virkelig på null i disse dager..

– Hjemmekontor med bachelorskriving –

Ellers har de siste par dagene gått til bachelorskriving, og mer bachelorskriving! Har jeg i det hele tatt fortalt dere hva vi skriver om? Jeg tror i grunn ikke det? Jaja, problemstillingen er enda under utvikling, men vi skriver nå ihvertfall om hvordan sykepleier kan redusere angst og ivareta pasienters psykiske behov i akuttfasen ved et hjerteinfarkt. Eller akutt koronarsyndrom for de som vet hvilke tre tilstander den betegnelsen innebærer. I utgangspunktet ikke et stort favoritt-tema hos meg, men jeg finner jo mer eller mindre alt som har med sykdom og behandling interessant, og spesielt akutt og kritiske sykdomstilstander, så dette er absolutt spennende nok til at jeg skal klare å skrive en oppgave på 9000 ord om temaet. Dessuten har jeg en skrivepartner som ikke engang unner seg helg, så det lukter innlevering lenge før fristen her i gården! Neida, jeg lærer han nok å ta seg helg sånn etterhvert..

Den lille kulen som jeg oppdaget i huden min forrige uke var forresten som forventet bare en liten fettkul til de som måtte lure på det etter å ha sett den på snap,  så jeg bestemte meg for å bare beholde den så lenge den er liten og lite plagsom. No worries!

Nå skal jeg kose meg med litt lunsj og mer bachelorskriving her. Bendik måtte jobbe på legevakta i dag tidlig, så i dag skriver jeg litt på egenhånd og koser meg hjemme i stua med flammer i peisen og en snorkende Sika ved min side <3 Beste jeg vet. Denne lunsjen var forresten heller ikke så dum! Ristet brød med most avokado blandet med 1 ss cottage cheese, litt paprika, rødløk og cherrytomat. + Litt salt og pepper såklart! Mmm <3 Try it out!

– Bachelorsemesteret er i gang –

Hei fine dere! Nå har jeg akkurat kommet inn døren etter en deilig liten trilletur med bestis og lille Aron <3 Jeg våknet til hvit asfalt i dag og ble SÅ glad, men jammen forsvant den ikke like fort som den kom.. Æsj, og jeg som var klar for vinter runde nummer to!

Ukens craving – Tomatsalat med mozerella

Har dere det bra? Jeg koser meg ihvertfall veldig om dagen! Befinner meg 50/50 hjemme og på skolen, sitter i noen litt kjedelige forelesninger om hvordan skrive bachelor og forstår bare halvparten av det som blir sagt her, men jeg er sikker på at jeg kommer inn i det etterhvert likevel. Hvilken problemstilling jeg skal gå for har jeg heller ikke funnet ut av enda, og til min store overraskelse har nærmest ingen andre medstudenter det heller! Snakk om å være ute i siste liten. Det er ikke det at vi ikke synes noe innen faget vårt er spennende nok til å skrive en 9000 ords oppgave om. Det er vel heller litt for mye å velge i!  Man kan jo virkelig skrive om hva som helst innen sykepleie, somatikken og psykisk helse! Ikke vil man velge det samme som femti andre kommer til å velge, og ikke vil man velge noe så unikt eller spesielt at det ikke finnes nok forskning om temaet… Altså det er ikke så lett som en sku tru! Jeg skulle gjeerne likt å høre hva dere tidligere sykepleierstudenter skrev om på deres bacheloroppgave!?

Ellers har jeg shinet leiligheten i dag, vasket sengtøy og lagt ned jula for i år. Litt senere enn planlagt, men herregud så deilig det var! Leiligheten ble plutselig stor uten det digre juletreet stående med sofaen. Neste på agendaen er klissebesøk, så denne tirsdagskvelden tar jeg helt fri fra bachelortanker og skal bare kose meg med hund og mann. -Og tomatbruchetta. Mmm! Er det noe jeg craver om dagen så er det ca alt tomat.. Ulike typer tomatsalat, tomat med mozerella og basilikum, bruchetta… YUMS.

To bøker som kommer til å være mine beste venner de neste par månedene <3

De fem siste dagene…

…Har jeg: Lest. Nerdet. Lest. -Og nerdet. Ja, og hatt fem praksisvakter, + en fremføring på skolen. Jeg har hatt én sosial happening på agendaen min siden sist, og det skulle vært en middag hos Cathrine etter praksis lørdag kveld. Den var det bare å avlyse for å si det sånn. Jeg hadde bare aldri kommet i mål med denne sinnsyke uken hvis ikke.  Skal juble så innmari høyt når fredagen kommer og galskapen er over, for dager som disse her kjenner jeg dreper store deler av studieviben min. Jeg elsker å ha det travelt, og det er ikke ofte jeg kjenner på at oppgavene blir for mange, men når det ikke blir tid til noe annet enn jobb og søvn.. Ja, nei da er jeg bare ikke så veldig lykkelig. -MEN nå er faktisk siste skoleoppgave for 2018 levert, og etter helgen kommer jeg til å ha SÅ mye mer energi til å faktisk kose meg med disse lærerike dagene i praksis igjen. Det gleder jeg meg veldig til dere! 

– Litta hilsen fra geek of the week –

Nå har jeg nesten akkurat våknet fra en nattevakt på sykehuset, så nå skal jeg nok en gang slå meg ned med praksispapirer og forberede meg litt til ukens halvtidsevaluering før to nye vakter venter. Jeg kjøpte med hjem noen gigantiske kokosboller og fire donuts fra byen i dag tidlig, så noe av det må jeg jo og se å få satt tennene mine i snart. Mmm! Ellers får jeg Sika tilbake igjen i kveld, og det er jeg også sikker på at kommer til å løfte energinivået mitt sytten hakk. Daniel har hatt henne den siste uken så jeg bare kunne få fokusere på å ta nerdingen til nye høyder, men nå savner jeg henne altså helt vilt her <3 


Håper det står bra til med dere, kjære tålmodige blogglesere <3 I dag fikk jeg forresten en stor pakke med julepynt på døren min, så nå er det like før jeg bare later som det er desember og pønter for harde livet her i heimen. Aldri vært så klar for jul før, men det sier jeg vel ærlig talt hvert eneste år.. 

– Er det lillelørdag, så er det lillelørdag – 

Åh, føles godt å være tilbake her på bloggeriet <3 

Akuttmottaket – En dag i praksis

07.30 – 08.00: Arbeidsdagen starter (ihvertfall når jeg har morgenvakt), og sykepleiernes første arbeidsoppgave blir ofte å fylle på med utstyr i de skaper og skuffer hvor det trengs! Vel, ihvertfall dersom det er litt stille og rolig på pasientfronten, og veldig ofte er det det så tidlig på morgenkvisten. Vi har seks undersøkelsesrom i akuttmottaket i sør, og disse skal sprites over samtidig som det skal telles, kontrolleres og fylles på med utstyr som venefloner, pasientskjorter, kanyler, oksygenbeholder, og det som måtte befinne seg i rommets skuffer og skap. I tillegg så har vi også noen akuttrom for pasienter som kommer inn med ulike traumer eller akutt-medisinske hendelser, og disse rommene trenger også vask, og påfyll av utstyr og medikamenter.

08.00 – 09.00: Mottaket er klart, og forhåpentligvis har gjengen i hvit uniform fått tid til å drikke en kopp med kaffe, for nå kan hva som helst treffe oss! Er det noe jeg har skjønt så er det at man i et mottak virkelig aldri kan spå hvordan dagen kommer til å se ut. Det hender at mange sørlendinger bestemmer seg for å være uheldige eller bli dårlige på akkurat samme dag, og da er det ikke utenkelig at et dobesøk må avlyses og en matpakke forbli urørt. -For pasientene skal komme først. Alltid. Opplevelsen min av hvor hektisk det er i et akuttmottak er forresten utrolig variert, men fra kl 11.00 om formiddagen og ut hele ettermiddagen og kvelden har man da mer eller mindre alltid pasienter. Noen ganger får jeg ansvar for bare én om gangen. Andre ganger to eller tre. Det kommer an på hvor alvorlig helsetilstanden til pasientene er og hva veilederne mine tenker at jeg kan klare å håndtere. 

09.00 – 09.10: Pasienter som ikke alt har tilbrakt natten i en seng hos oss, begynner å komme inn. Noen med ambulanse, og andre gående fra legevakt eller fastlege foreksempel. Jeg får så utlevert navnet på min første pasient, går ut i venterom, roper opp navnet, hilser på, og tar vedkommende med meg inn.

09.10 – 10.00: SÅ begynner spørreleken dere. Fy fader så slitsom jeg kan føle meg der jeg står og maser og graver om både smerter, allergier, kjente tidligere sykdommer, avføringsproblematikk, søvnmønster, og matvaner. Jeg vil vite alt om hvor, når og hva, og opplysningene jeg får må mer enn gjerne bare sette seg i hukommelsen min, for stort sett skal spørreleken kombineres med måling av EKG, blodtrykk, temperatur, puls, en årejakt og innleggelse av veneflon. Jeg skal samtidig som tretti tanker og spørsmål ruller i hodet, også legge merke til pasientens hud, om den er kald, varm, tørr eller klam, blek eller rød, om pusten går unormalt raskt og om den pulsen egentlig var regelmessig? Kanskje står også pårørende ved min side, som selvsagt og skal bli hørt og tatt vare på.

10.00 – 10.30: Spørreleken er over, målinger er tatt og dersom noen (veilederen min) ikke alt har kommet meg i forkjøpet, logger jeg meg nå inn på pcen for å bestille blodprøver til pasienten min. Informasjonen jeg akkurat har mottatt må journalføres i et dokument, og mens jeg skribler i vei på pcen, kommer det en lege eller to på besøk til pasienten for å stille enda flere og mer utdypende spørsmål. Legen skal også vurdere EKG’et jeg har tatt, sammen med de andre målingene mine, og legge en videre plan for undersøkelser og behandling utifra det bildet vi nå har laget oss.

10.30 – 12.00: Noen ganger kan jeg videre bli bedt om å sende pasienten til CT, røntgen eller ultralyd for å utelukke eller bekrefte ulike diagnoser. Andre ganger blir jeg bedt om å ta en urinstix, sende urin til dyrkning, legge inn kateter, bestille flere blodprøver, gi medikamenter i ulike former, hente telemetri på en annen avdeling for å overvåke pasientens hjerterytme, eller sende pasienten til en sengepost på sykehuset for videre observasjon der. Altså her kan oppgavene være så innmari mange og forskjellige, og noen ganger hender det at pasienten min trenger en kombinasjon av veldig mange av dem.

Så fort alt av undersøkelser er unnagjort og legen har tatt en avgjørelse på veien videre, får jeg beskjed om det på telefonen jeg har i lomma, og 1. Skriver pasienten ut eller 2. Ringer opp til en sykehuspost for å gi sykepleierne der en muntlig rapport om pasienten som de nå skal få overta ansvaret for. 

12.00 – 15.15: SÅ er det bare å informere pasienten, ønske god bedring, si farvel og krysse fingrene for at vi aldri sees igjen. Hehe, ihvertfall ikke på akuttmottaket. -Og hvis ikke jeg underveis i EKG-målingen eller telefonsamtaler med røntgenavdeling har fått tildelt en pasient eller to til, velger jeg å spise lunsjen min før en ny pasient med en heelt annerledes historie dukker opp. -For da er det klart for en ny runde med omsorg, spørrelek, målinger, dokumentasjon, telefonsamtaler og spennende prosedyrer!

For ja, herregud så spennende jeg synes det er. Jeg har aldri hatt så mye variasjon i en praksis-hverdag noen gang, og fy søren så mye jeg lærer bare på én dag i mottaket. Den ene timen finner jeg meg selv jaktende på symptomer og tegn på gallestein. Den andre på blodpropp i lungene, den tredje på urinveisinfeksjon, den femte på hjerneslag og den sjette på rhabdomyolyse! Altså… Det er så lærerikt, givende og gøy at dere bare ikke vil tro det engang. Jeg sier bare GO sykepleierstudiet <3 Virkelig det beste valget jeg har tatt for meg selv. To uker igjen på akutten nå, så er det praksis i medisinsk sengepost neste! 

Jeg tror aldri en praksisperiode har gått så fort…

Første dag på akuttmottaket

Hei tirsdag og uke 35… Det er med skrekkblandet fryd jeg melder om at dette er uken jeg starter min sykehuspraksis. Heh! Første møtet med akuttmottaket hadde jeg allerede i går, men det var bare i form av en omvisning på avdelingen, så det er først i dag jeg skal ut på min aller første kveldsvakt med veileder. Det sier seg vel kanskje selv at det er om ettermiddagene og kvelder det er aller mest aktivitet på akuttmottakene i Norges land, og min turnus består for det meste av kveldsvakter, så dere kan tro jeg skal få opplevelsesbasert kunnskap de neste åtte ukene! Himmel og hav, som jeg gleder meg. Forventningene mine til min egen læringskurve er større enn noen gang, og jeg kan egentlig bare ikke vente med å få kommet i gang! Omvisningen i går gjorde meg ikke det spor klokere på verken hvor, hva eller hvordan, så første prosjekt blir bare å finne ut hvordan et akuttmottak i det hele tatt er satt sammen. -Få en klarere oversikt over hva en sykepleier sine arbeidsoppgaver her er, og ta læringsmålene mine deretter! Ah, kjenner jeg gleder meg til å dele litt mer av dette spennende, spennende semesteret med dere. 

Lover å ta dere med på sykehusreisen av sykepleierstudiet også, og dele noe av det jeg får erfare her! Jeg ser at flere av dere 1 og 2 års studenter de siste dagene har sendt inn noen smådesperate kommentarer med spørsmål til hvordan i huleste dere skal komme dere igjennom det enorme pensum til høsteksamnene deres, og de skal jeg også få besvart på et oversiktelig vis i nærmeste fremtid. Jeg kan ihvertfall starte med første bud som jeg har delt så mange ganger før: Kjøp abonnement på sykepleiepluss.no, ta ett emne om gangen, se alle videoene, og skriv notater til dem. Det vil du komme SÅ langt med. Kan jeg med mine 5 friår, null erfaring innen helsefag, og null realfag som biologi eller kjemi.. Ja da kan søren meg du også <3 Hang in there!

I går hadde jeg forresten en utrolig fin kveld! Jeg fikk nemlig Kristina, lille Milo og Geiremann på middagsbesøk, og med seg hadde de en nydelig gave proppet med kjøkkendill fra Hansen og Co. -Min favorittinteriørbutikk. Gjett om vi koste oss med kremet mango/kyllinggryte, og sjokoladedessert med is. Neste gang blir det middag i Kristinas crib, og da lukter det også pysjparty med skrekkfilm etterpå. Haha.. Geir, det er vel greit for deg? 🙂  

Ønsker dere en finfin tirsdag! Og ønsk meg lykke til i praksis dere <3

Hvor jeg havnet i Sykehuspraksis


Nå begynner det å nærme seg to uker siden jeg fikk vite hvor jeg skulle i sykehuspraksis høsten 2018, og jeg er altså så giret over dette at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor jeg ikke har brølt det ut til verden før nå. Jeg fikk vite det to minutt før en frisørtime mandag for halvannen uke siden, og hadde minst like mange sommerfugler i magen da jeg skulle sjekke opp i dette som når jeg skal se karakterene mine.. Som dere kanskje alt har fått med dere så var min største frykt å havne på sykehus i Flekkefjord. Alle studenter som har vært her forteller at sykehuspraksis her er helt fantastisk, så det var på ingen måte derfor jeg fryktet det. Jeg orket bare ikke tanken på å reise fra den fine leiligheten min og bo der uten verken venner, kjæreste eller fotograf-hjelp i fire måneder. Jeg hadde antagelig leid meg enda en bil og pendlet frem og tilbake hver dag, men fy fader det er en lang og kjedelig kjøretur å ta fire ganger i uken.


SÅ det første jeg så etter var “Marthe Borge – Sykehus i Kristiansand”, og heldigvis var det akkurat det jeg fant på listen for kullet mitt. Ikke nok med det! Mine første to måneder på sykehuset i september, skal jeg tilbringe på akuttmottaket. Altså, hva? Kunne det blitt bedre? Herregud, hvor heldig går det an å bli, tenkte jeg. Vi var bare tre som fikk plass her. -Meg og to av klassens guttaboys og en av dem er tilfeldigvis klassens geni, så skal jeg måle meg med det der til høsten, er det bare å finne frem bøkene igjen og nilese resten av sommerferien..

De siste to månedene skal jeg være på medisinsk sengepost – 2A. Et sted jeg vil komme borti mye pleie og behandling av pasienter med mage og tarm-lidelser, revmatiske lidelser, blodsykdommer og nyremedisin. Min venninne Selini har faktisk jobbet her i noen år allerede, og har fortalt meg litt hva det går i, så dette gleder jeg meg også masse til!


Så det så! Tenk, dette er min aller siste lange praksisperiode. Når jeg går ut dørene fra 2A i desember måned, har jeg bare en bachelor-oppgave, samt noen vakter i samhandlingspraksis igjen før jeg forhåpentligvis stolt kan kalle meg sykepleier! Med så spennende praksisplasser igjen, er jeg sikker på at dette siste året bare kommer til å fly avsted.


Utrolig gøy! Jeg ER så glad for at jeg landet på dette studiet her <3

– Hverdagen kaller –


Fine, trofaste dere som titter innom her hver eneste dag <3 Hei, og lenge siden sist! Det føles ihvertfall sånn. Har uken deres vært bra så langt? Her har det ihvertfall gått i ett i snart 48 timer. Endelig kan jeg sette meg ned i sofaen med pcen og gjøre noe annet enn bare skole. Ah, DIGG! Jeg kom hjem fra Bortelid søndag formiddag og klarte ikke helt å finne flyten i skoleoppgaven min, så jeg ble faktisk sittende med den til langt utpå natten. Så fikk jeg Hannemor på besøk mandag morgen for å knipse bloggbilder før jobb, og siden har det gått i… jobb! Eller praksis da. Jeg har nemlig gått fra kveldsvakt til dagvakt og også vært innom universitetet for en fremføring i dag. Altså.. Her.Går.Det.Unna!


Veldig veldig gøy, men jeg kjenner også det skal bli godt med en liten påskeferie nå. Jeg skulle gjerne delt noen store reiseplaner med dere, men alt jeg har tenkt til å bruke ferieuken min på er å passe hund og ta igjen alt jeg ikke får tid til ellers i den travle hverdag. Min kjære mann skal på tur med sine folk, og jentene har planer med mannfolka sine, så da får jeg bare roe ned eventyrlysten ti hakk og bruke dagene på å ta igjen litt blogging. Det trengs!


Vet dere hva jeg har på agendaen nå eller? Jeg.Skal… SOVE. Ihvertfall i en time. Merkelig hvor stort behovet mitt for søvn er blitt, men det var bare såvidt jeg klarte å holde øynene åpne på bussen hjem i dag og når det er sånn så duger jeg ikke til noe som helst. Heldigvis gjør en liten powernap som regel susen! -Og så har jeg 10 episoder av ulike favorittprogram å ta igjen fra helgen og gårsdagen. Haha, jeg gleder meg allerede.


Ha en fin tirsdagskveld alle sammen <3

Første dag i psykiatrien


Hei på dere, og riktig god lille-lørdag! Her sitter jeg under det digre stueteppet mitt og baare nyter. Jeg ER så fornøyd med utfallet av min nye praksisperiode at dere ikke aner det engang. Min kjære medstudent Caroline, og jeg ante fred og ingen fare i går da vi møtte opp som avtalt på vårt nye praksissted i psykiatrien.. Vel, på denne avdelingen var det ingen som hadde fått beskjed om at de skulle få inn studenter, så der sto vi som to spørsmålstegn da og klødde oss fælt i hodet. Haha! Heldigvis var det en slags praksis-ansvarlig på sykehuset som vi fikk huket tak i, og vips.. en halvtime senere befant vi oss begge på en ny avdeling! Selvfølgelig psykiatrisk den også, men akutt ambulant denne gang! Altså enda mer spennende!? Hva!? Det var ihvertfall min første tanke!


– Lillelørdag med fruktsalat –


Nå har jeg tilbrakt to hele dager i psykiatrien, og så langt kunne jeg ikke fått det bedre. Jeg starter halv ni om morgenen (hallelujah), går i mine egne klær igjennom hele praksisdagen og får være med på SÅ mange spennende møter. Jeg har på to dager selvsagt ikke fått satt meg inn i halvparten enda, men dagene har bare flydd avsted og det har jeg på følelsen at de neste ukene kommer til å gjøre også. Jeg ønsket meg veldig en mannlig veileder denne gang (det er jo litt gøy å få følge en mann i dette yrket også!) og det har jeg jammen fått, så nei nå tror jeg ikke studielivet kan bli stort bedre?


Gleder meg til å lære masse om kommunikasjon og ulike former for terapi de neste ukene. Jeg skal omsider bli trygg på barn, ungdom og deres pårørende og jeg skal gjøre mitt aller beste med å ikke gråte meg ihjel igjennom denne praksisperioden. Jeg er definitivt ikke laget av stein, og det kjenner jeg faktisk allerede en del på.


Håper det står bra til med alt og alle <3 Jeg ville bare dele noen ord om mine første timer i ny studiehverdag! Nå skal jeg kose meg litt med fyr i peisen og ta igjen et tvprogram eller to. Jeg har blitt hektet på både det ene og det andre om dagen, og camp kulinaris er et av programmene. Meget underholdende!