06.00 – Alarmen ringer. Daniel skal på jobb, og jeg skal kjøre han. Til tross for at vi la oss 22.00 kvelden før, er vi begge så trøtte at vi har lyst til å kaste opp. “Jeg trenger en kaffe”, sier Daniel. “Jeg trenger å trene”, sier jeg.
07.00 – Hjemme i leiligheten igjen. Jeg er hakket mer våken, men fremdeles for trøtt til å sminke meg. I stedet setter jeg meg på pcen og rydder mailboksen til en deilig frokost. To skiver med ost og avokado. Mmm!
08.00 – På tide å få på maska! Jeg legger sminken i en fei, hiver håret i en tutt, hopper i treningstightsen og kjører til gamle-leiligheten for å ta inn posten. På veien ringer Geir og gjør så godt han kan med å ikke skjelle meg ut for ikke å ha tatt telefonen den siste uken. “Jeg har til og med prøvd å kontakte deg på mail!!!”. Jeg bortforklarer meg med at jeg har vært på passehønerferie i Høvåg, og Geir blir lettere oppgitt.. “Hente posten? Herregud, Marthe! Har du ikke skiftet postadresse heller enda?!”.. Litt mer kjeft, men aldri mer enn jeg fortjener.
09.00 – Postkassen er stappfull, men bare av reklame. Noen har revet av “ingen reklame” klistermerket mitt igjen.. “Hva er galt med folk?” spør jeg meg selv, og går rett til søppeldunken og dumper det der.
10.00 – Seks søppelsekker er bært ut fra leiligheten og inn i bilen. Det er på tide med et besøk på søppeldynga!
11.00 – Bilen er tømt, og jeg er på vei til Jysk for å handle inn bilderammer til dagens DIY prosjekt. Jeg finner de perfekte rammene til 50kr stykk, får øye på et spisebord som ikke koster 50kr stykk, men vet at det skal bli mitt når lønningen kommer om fire dager. Jeg knipser snap-bilde til Daniel med teksten “hils på vår nye spisegruppe”.
12.00 – På tide å starte bloggdagen! Jeg er allerede på etterskudd. Heldigvis går dette DIY prosjektet unna i en fei. Bildene er ferdig laget og hengt opp på halvannen time, og blogginnlegget blir publisert klokken 13.19.
13.00 – Jeg starter like godt rett på bloggpost nummer. 2. Ukens middagsoppskrift står på bloggplanen, og ettersom jeg handlet ingrediensene dagen før, er det bare å sette i gang. Selve kokkeleringen tar 40 minutt, men med bildeknipsingen underveis går det to timer før retten står ferdig dandert på bordet. Som vanlig har jeg gjort mitt ytterste for å få det til å se ut som et fargerikt kunstverk. Alt for at bloggbildene skal bli superdelikate.
15.00 – Det er tretti minutter siden maten var varm, men det gjør ingenting. Den smaker heelt nydelig! Så fort magen er fylt, setter jeg meg på hjemmekontoret for tredje gang, redigerer bilder, og produserer tekst.
17.00 – Innlegget er endelig klart, og klokken 17.10 blir ukens middagsoppskrift publisert. Jeg er superfornøyd!
18.00 – Daniel ringer fra jobb. Han har nattevakt, men plinger likevel bare for å høre at jeg har det bra.
19.00 – Den neste timen går til kommentarsvaring. Jeg har svart på kommentarer hele dagen, men føler likevel for å se igjennom en aller siste gang. Ni nye mail har også tikket inn siden sist. Jeg koser meg med dem alle.
20.00 – Jeg burde sikkert ha trent, men det eneste jeg orker er å se på tv med en tallerken brødskiver.
21.00 – Jeg planlegger morgendagens blogginnlegg, og en melding fra Bestemor tikker inn i innboksen. “Bestefar og jeg får ikke skrytt nok av deg!” Du slutter aldri å imponere. To kjempefine blogginnlegg i dag. Du er BEST <3 Åh, jeg elsker bestemor.
22.00 – Andrea ringer og spør om ikke jeg skal være med å stå på rullebrett dagen etter. “Hvor får hun det fra?” tenker jeg, og takker pent nei til den opplevelsen. “Du må seriøst komme deg mer ut!” roper hun i røret, og vi blir enige om å dra på ridetur i stedet. Jeg gleder meg allerede. Nok en bra dag går mot slutten! Jeg hopper i bingen og sovner allerede før klokken slår 22.30.
Et mer detaljert innblikk i hvordan onsdagen min, (og hverdagen generelt) ofte ser ut.
Håper dere liker innlegget <3 Mer om rideturen får dere få i morgen tidlig!
