Etter snart syv gjennomførte uker i hjemmesykepleien, kommer det endelig noen ord om hvordan hverdagen min faktisk har sett ut her! Jeg har enda seks praksisdager igjen å fullføre før jeg (forhåpentligvis) kan juble høyt over enda en bestått praksisperiode, og de skal jeg prøve å virkelig nyte nå. Denne perioden har virkelig bare flydd avsted føler jeg, og det er nok fordi jeg har blitt så vanvittig godt tatt vare på av både veileder, praksislærer, og de hyggeligste ansatte i hjemmesykepleien. Jeg har alt skrytt dem og det humøret deres opp.i.skyene, men jeg sier det igjen.. Det er bare noe helt spesielt med venndøler. For noen glade, varme og koselige folk jeg har tilbrakt dagene mine med de siste ukene.
Kunne jeg tenke meg å jobbe i hjemmesykepleien, etterhvert som jeg blir ferdig utdannet? Jada! Jeg har trivdes på helsesenter, jeg har trivdes i hjemmesykepleien, og er jeg like heldig med veileder og kollegaer på sykehus så er jeg sikker på at jeg vil stortrives der også! Og hvem vet? Kanskje digger jeg å jobbe med barn og ungdom i psykatrien og? Hva som blir drømmejobben når jeg er ferdig utdannet om halvannet år, ANER jeg fremdeles ikke.
– En vanlig dag i praksis –
07.30 – 08.00: Praksisdagen min starter, og det første jeg gjør er å sette meg på vaktrommet for et møte med alle de ansatte! Da bruker vi noen minutter på å lese opp dagens beskjeder sammen. Jeg har alltid en Ipad i hånden min, og på denne kan jeg se hvilken liste med brukere jeg er blitt utdelt for dagen! Disse ipadene er faktisk helt geniale, for her står det superoversiktelig navnet på alle brukerne jeg skal hjelpe, hva jeg skal hjelpe dem med og hvor lang tid det er forventet at jeg skal bruke på hver oppgave. Dette med å ha dårlig tid på hver enkelt, kjenner jeg heller ikke så mye på der jeg befinner meg i praksis. Med mindre det skjer noe veldig uventet, så synes jeg i grunn at tiden strekker til!
08.00 – 11.30: Som regel har jeg syv forskjellige brukere jeg skal hjelpe før lunsj, og før jeg trasker avgårde til dem, leser jeg meg opp på brukernes siste rapporter for å finne ut om det har hendt noe spesielt siden sist jeg så dem. SÅ er det bare å sette i gang! Der jeg er i praksis kjører vi ikke bil, så jeg spaserer fra hjem til hjem, og hjelper mennesker i alle aldre og med veeldig mange ulike bakgrunnshistorier. Noen klarer seg nesten helt på egenhånd og behøver kanskje bare hjelp til å sette inn et øreapparat, mens andre er terminale (døende) og trenger hjelp til å bli godt nok smertelindret i livets siste fase. Noen trenger hjelp til fullt morgenstell, noen trenger bare at vi kommer innom for å gi dem tabletter, og noen trenger injeksjoner med foreksempel insulin eller blodfortynnende medikamenter. Noen må vi hjelpe med å skifte stomiposer på, noen kateteriserer jeg, og noen trenger kanskje hjelp til et sårstell.
11.30 – 12.30: Altså oppgavene er så mange og varierte. -Men klokken halv tolv er det lunsj, og da er jeg stort sett skrubbsulten. Jeg hiver innpå med deilige rundtstykker og nesten alltid en vaffel til dessert. SÅ er det klart for en halvtimes rapport med både sykepleiere og helsefagarbeidere, der vi prater om hvordan morgentimene har vært og sier ifra dersom noe spesielt har hendt som kollegaene våre gjerne bør vite om. Hver onsdag kommer også et team med fysio og ergoterapeauter innom oss for dele litt rapport om hvordan de har jobbet med brukerne den siste uken.
12.30 – 15.00: Også her drar jeg på besøk til brukere, men stort sett går disse siste timene til dokumentasjon og medisinrom. Enten må jeg dokumentere ulike målinger jeg har tatt, ellers må jeg kvittere og dokumentere at jeg har utført prosedyrer. Så må jeg selvsagt skrive noen nye rapporter på brukerne “mine”, slik at neste team på jobb kan få lest seg opp på siste nytt de også. Når det er gjort, sjekker og svarer jeg på meldinger som er tikket inn fra legene i innboksen, og så doserer jeg dosetter, samt legger ut medikamenter for hele neste praksisdag. Dette med medikamenthåndtering og dokumentasjon er definitivt blitt en mye større del av praksishverdagen min i hjemmesykepleien, og selv om jeg foretrekker å være med brukerne fremfor å sitte på en pc og dokumentere eller dosere tabletter, så synes jeg det har vært sykt gøy å se hvor mye jeg har lært på disse områdene også.
Jeg skal jo som sykepleier ikke bare være rå på kateterisering og stomistell, men også på pc-oppgaver, tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon med fastleger, sykehus og fysioterapeuter, for å nevne noen. Det gøyeste jeg får gjøre er dog sykepleieprosedyrer hjemme hos brukerne. Det kan virkelig være hva som helst, men jeg skal ikke lyve om at jeg synes injeksjoner av ulike slag er litt ekstra spennende. Jeg trodde jeg skulle bli mindre begeistret for sprøyter og injeksjoner etterhvert som ukene gikk, men neida. Det er akkurat like stas med dette enda. Hehe!
Så det så! Det var litt fra min hverdag i hjemmesykepleien <3