I går ble en real kosefredag! Den startet med et besøk på klinikk Nova for påfylling av vipper hos flinke Cathrine, og herregud så stolt jeg ble da hun fortalte at hun siden mitt forrige besøk var blitt fullbooket ut måneden. Blir så glad når bestis lykkes i jobben sin, for det fortjener hun så innmari sånn som hun står på om dagen. Jeg ble så fornøyd etter besøket mitt i går også, at jeg bare håper hele Kristiansand by booker time hos denne damen for vippejålerier i fremtiden. Hun har enda noen ledige timer i november og desember for både påsetting og påfylling før julebordsesongen, så det kan dere booke dere på nett HER eller ved å ringe 400 99 100 <3
Da fredagskvelden kom inviterte hun meg hjem til seg, og der ble jeg jammen sittende og drikke julebrus og spise kakemann helt til midnatt nærmet seg. Tenk for en måneds tid siden beundret jeg henne for den fine nye leiligheten hun og mannen hadde skaffet seg på justneshalvøya, og nå blir vi jammen naboer om to små dager. Håper samboeren hennes er klar for noen flere fredagskvelder som gårsdagen, for snart kommer jeg inn døren som stamgjest og tredje hjul på vognen når Cathrines middag er servert <3 Hehehe! Neida.. Joda.
Ellers behandler ikke lørdagen meg så dumt den heller. Jeg får snart Kristinemor på besøk, og hun har jeg ikke sett på flere måneder så i kveld har jeg gledet meg skikkelig til. Vi skal på vors til Annika sin vennegjeng og deretter tar vi festlighetene videre til byen. -Jeg må bare lese meg litt opp på immunforsvars-anatomi først. Morgendagen kommer nemlig til å gå til pakking og bare pakking så jeg er klar til å ta med meg første lass i nytt hjem allerede mandag ettermiddag. Håper jeg kan få knipset noen fine leilighets-bilder til dere også da!
Må jo gi dere en liten smakebit før jeg kommer meg i orden også 🙂 Ha en deilig lørdag alle sammen <3 Det skal jeg og mine ha!
1. Se på forholdet som nok en lærerik opplevelse, fremfor bortkastede år. Jeg sitter igjen med noen helt fantastiske minner etter disse to årene, og de vil jeg ta med meg for resten av livet. Dessuten føler jeg meg i dag enda klokere på hvem jeg er, og hva jeg trenger i en partner. En lærdom jeg ikke ville vært foruten.
2. Se fremover. Den første uken er alltid verst. Det blir alltid bedre, man må bare gi det litt tid, og ikke minst gråte seg ferdig. Noen trenger 3 dager på å hulke seg gule og blå. Andre trenger tre måneder. Ta deg akkurat så lang tid du trenger. Alle brudd er forskjellige og det finnes ingen fasitsvar på hvilken sørge-måte som er riktig, men holder du tårene igjen for å fly rett på fest, drikke bort tankene og hoppe i en ny seng, så tror jeg bare du vil utsette sorgen og få den som en smekk i ansiktet flere uker på etterskudd. Det vil ihvertfall gjøre vondt.
3. Tenk på all den nye energien du vil sitte igjen med etterhvert! Alle kreftene du tidligere brukte på å bekymre deg for alt som ikke føltes riktig? Det er jo fullstendig utmattende! Nå kan du i stedet bruke tiden din på alt som er riktig. Forhold med venninner, familie, og ikke minst deg selv. Når man har så innmari lyst til å få noe til å fungere, går nesten all energi til å tenke ut nye måter og løsninger man kan fikse det på, ikke sant? Hva er poenget, hvis du innerst inne vet du befinner deg på et synkende skip? Det gjør uhyre vondt å gi opp, men for en lettelse det samtidig er å gi slipp på alt av vonde tanker og bekymringer.
4. Virkelig gå inn for å være singel en stund. Jeg har ihvertfall hatt kjæreste i 11 av mine 24 år, og kjenner det nå er tiden for å være litt alene og utilgjengelig. Alt jeg vil er å bruke fremtiden på å bli meg selv igjen. -Den glade, sprudlende, lekne Marthe som synger i dusjen og danser i bare trusa innenfor leilighetens fire vegger. Jeg skal invitere jentene på pizza og filmkveld i hytt og pine og minne meg selv på at jeg faktisk har det bra i mitt eget selskap også <3
5. Være god og snill med Daniel hele veien. Han har aldri gitt meg noe grunn til å være noe annet, og selv om vi kanskje ikke vil klare å være nære venner etter at jeg flytter ut, skal jeg alltid ha respekt når vi en gang i fremtiden måtte sees igjen, og aldri ha noe ønske om å gjøre han vondt.
6. Huske å spise! Jepp. Å ha kjærlighetssorg skal ikke være noen slankekur. Å lage mat til bare én blir kanskje den verste omstillingen av dem alle, men en god, hjemmelaget middag er så innmari viktig for hverdagslykken, så denne tradisjonen har jeg lovet meg selv å opprettholde også fra og med neste uke. Daniel har faktisk og måttet love meg at han ikke skal la kjøleskapet sitt stå tomt, eller erstatte middagsmåltidet med knekkebrød i fremtiden. God kvalitetsmat hører til enhver glad hverdag spør du meg.
7. Sist men ikke minst: Skrive flere lister som dette. Det hjelper faktisk! Hehe, en “what not do to” må ihvertfall følge etter.. -Og muligens en “positive sider ved å være singel”.. Tenk, nå kan jeg til og med være utvekslingsstudent! Nei, jeg har fremdeles alt for gode venner og en familie jeg ikke klarer å reise fra.
God kveld, god kveld kjære gode dere! Endelig skjer det noe i Borges liv. Jeg skulle gjerne ha oppdatert dere hyppigere i disse dager, men det føles som livet står litt på vent denne uken. Leiligheten ser fremdeles helt bombet ut etter badopussingen, og flytte-eskene mine gjør det ikke akkurat noe mer bloggvennlig her. -Men NÅ har jeg endelig litt spennende ting på agendaen. En syforening med jentene venter i kveld, en kosefredag med Cathrine i morgen, og fest med hele gjengen på lørdag, så da må jeg vel se å få knipset litt bilder til dere igjen. Til tross for rot er stemningen fremdeles bare fin her altså, men jeg kjenner jeg gleder meg til å få startet den nye hverdagen min nå, komme i orden i nytt hjem og bare stå på som aldri før <3 Four days left!
Kjolen jeg har på meg her er forresten fra Bikbok. De hadde den i både sort, rosa, og rød også, men jeg syntes den var så lekker i denne mørkeblå fargen. Følte meg så fin da jeg brukte den hos Annika forrige lørdag <3 I kveld må jeg nok pakke meg litt bedre inn, for utenfor er det ikke mer enn 6 grader i skrivende stund og den slags temperatur kan selv ikke en flaske vin gjøre stort med. Jeg har vel egentlig lovet jentene å være med på byen også i natt, men fader heller altså. Kjenner jeg meg selv rett så ligger jeg “hjemme” og snorker innen midnatt.. -Og nå tror jeg at jeg skimter bestemors stolte glis hele veien fra Stavanger. Dere får ha en fin torsdag videre alle sammen. Jeg har hørt rykter om at Selini har bakt et halvt tonn boller til oss, så nå vil jeg veldig gjerne bare komme meg avgårde og sette tennene mine i fire av dem!
God morgen, og hei lille lørdag! Nå kan denne frøkna stolt skryte av å ha mottatt sertfikat i hjerte-lunge-redning. Hehe, verden er herved et tryggere sted! Neida men det var skikkelig moro med en liten praktisk test på morgenkvisten i dag. -Til en forandring fra all anatomilesingen. Jeg sitter enda på skolen, men neste forelesning starter ikke før om en times tid, så nå tenkte jeg at jeg skulle benytte meg av anledningen til å tipse dere om ukens film. En nydelig dramafilm basert på nok en sann, fin, men vond historie..
– The Good Lie – På 1980-tallet ble over 20 000 barn atskilt fra sine foreldre og fordrevet igjennom ørkenen for å unnslippe borgerkrigen i sitt eget land, Sudan. “The Good Lie” handler om skjebnen til nettopp tre av disse barna. -Kampen for å unnslippe og overleve det mest brutale, selve reisen som innvandrer over nye landegrenser, og veien til en ny, tryggere hverdag i USA. Ved guttenes ankomst i Amerika treffer de sosialarbeider “Carrie” som har tatt på seg oppgaven å navigere dem rundt i deres nye, moderne verden. Kulturforskjellene er enorme, og Carrie må lære dem de mest grunnleggende ting som vi i vesten tar som en selvfølge hver eneste dag.
Filmen gir også et unikt innblikk i hvilken innstilling og holdning veldig mange har til innvandrere. Alt man sitter igjen og funderer på etter å ha snurret denne historien er hvordan i all verden man kan få seg til å dømme et menneske man ikke vet noen verdens ting om. Jeg blir så sint at jeg får lyst til å gråte bare av tanken, og jeg tror det kommer av at jeg har reist en del i Afrika selv, blitt godt kjent og faktisk glad i flere sør-afrikanere på bare noen uker. Jeg har lært den utrolige kulturen deres å kjenne, og sett hvor takknemlige, og fulle av kjærlighet hver enkelt av disse menneskene er. Nei, modige, sterke innvandrere som i “The Good lie” kan man ikke annet enn å ville ta vare på, ønske å hjelpe og støtte. For en tankevekkende film.
En av de beste jeg har sett. Guttenes utfordringer blir definitivt mange. -Noen vonde, mens andre morsomme. I det ene øyeblikket sitter du med en diger klump i halsen, og i det andre med tidenes feelgood følelse. For en trist, meningsfull og god film. Dere kan se den på Viaplay <3
Traileren kan dere titte på under her! Nå skal jeg få i meg litt frokost før jeg tusler inn i forelesning om nyrer og urinveier. Jeg har forresten fått klarmelding om at jeg kan få overta mitt nye hjem på mandag, så frem til da kommer det bare til å gå i nedpakking, selging av møbler, skole og hygge. Gleder meg til å endelig få startet på dette nye kapittelet og ta dere alle sammen med på reisen. Jeg gruer meg selvfølgelig litt, men jeg vet det blir bra, og jeg skal få det så fint at. Leiligheten ligger på justneshalvøya i Kristiansand, og Cathrine blir faktisk min nærmeste nabo, så om det skulle bli ensomt i starten, er planen å bare løpe over til henne.
God kveld gode dere! Jeg har sittet med nesen min i anatomiboken helt siden klokken syv i dag tidlig, og der blir jeg nok også resten av kvelden, men NÅ skal jeg først ha en deilig, liten bloggpause. Tenk, i dag har jeg børstet støvet av kamera mitt igjen! Det er hele 9(!) dager siden jeg tok i det sist. Det er faktisk helt sprøtt å tenke på. Jeg tror det må være over fem år siden forrige gang det var tilfellet. Jaja, nå er det mildt sagt blitt knipset varmt igjen! Jeg lovet dere en ny bloggoppskrift i går, og her kommer den. -En slager av en pizzaoppskrift med bbq saus, kylling og ristede cashewnøtter. Mmm, godt vi enda har masse rester igjen, for jeg kjenner sulten komme snikende tilbake bare av å se på disse bildene. Cashewnøtter på pizza skal definitivt ikke undervurderes.
En dusj skal jeg også se og få tatt meg snarest, for nå er badet endelig i orden her! Eller dusjen er ihvertfall montert og varmtvannet tilbake. Hurra! Skal bli en fryd å ta en varm dusj i eget hjem igjen. Håper det står bra til med dere alle, og at ukesmenyen enda ikke er helt spikret, så dere kan hoppe avgårde på butikken i morgen og handle inn til denne deilige middagen. Dropper du salat og cashewnøtter så tror jeg til og med ingrediensene koster deg under 100 lappen. Hurra for studentvennlig mat <3 Dessuten synes jeg det er så digg å erstatte tomatsausen med litt ferdig bbqsaus en gang i blant!
Du trenger: 1. 8 dl hvetemel 2. 3 dl lunket vann 3. 1/2 pakke gjær 4. Litt Heinz bbw saus 5. 2 kyllingfileter 6. 1 boks mais 7. Litt ruccolasalat 8. En håndfull ristede cashewnøtter 9. 0,5dl matolje 10. 1ts salt 11. Litt revet ost
Slik gjør du – Pizzabunn: 1. Smuldre opp en halv pakke gjær med 3 dl lunket vann. 2. Tilsett hvetemel og salt og kna det hele til en deig. 3. Hell over 0,5dl matolje og smør dette godt utover hele deigballen. 4. Dekk med plast og sett til heving i minst 1 time. Jeg liker å heve den i 3 timer.
Slik gjør du – Topping: 1. Klipp eller skjær kyllingfiletene i små biter og stek disse ferdige i en stekepanne. 2. Kjevle ut deigen til en pizzabunn og dekk et stekebrett med bakepapir. 3. Smør bakepapiret med et tynt lag olje og legg pizzabunnen oppå dette. Det gjør bunnen supersprø! 4. Smør med litt ferdig bbq saus fra Heinz og strø over mais, cashewnøtter og kylling. 5. Topp med litt revet ost og stek midt i ovnen på 225grader i 20 minutt.
Ruccolabladene legger du på like før servering…
– Chicken Bbq Pizza –
Vips der har du en rågod pizza for to i 2 dager <3
Ukens note to self…Vippe-extentions er ingen god kombo med kjærlighetssorg. Altså onsdag morgen var øynene så hovne at jeg nesten ikke kunne se igjennom dem, og med ekstra tunge vipper på toppen kjentes det hele bare som en tapt sak. Hehe. Kjekt å få erfare at løsvipper bare er for glade dager!
Ukens tragikomisk… Okei, på toppen av all denne triste galskapen har det vært badoppussere her i leiligheten hver eneste dag fra 08-16 de siste to ukene. Dere kan jo tenke dere hvor slitsomt det er å gå rundt og prøve å holde maska i eget hjem når alt du egentlig vil er å være i fred, ligge i senga og gråte ihjel? Det gikk selvfølgelig ikke, så mandag, tirsdag og onsdag låste jeg meg inne i stua når jeg ikke var på skolen/visninger, satte tven på full lyd og snufset så lavt jeg bare klarte mens jeg ba til høyere makter om at ingen skulle komme inn og stille meg noen spørsmål. Haha, huff. Lurer meg på hva disse arbeidsfolka må ha tenkt..
Ukens høydepunkt… Hmm.. Da jeg endelig kom på en visning av en leilighet som fikk meg til å få den gode, trygge “hjemmefølelsen”. Jeg er nok av den kresne sorten, og det må jeg jo også være når jeg har blogg som levebrød og skal knipse utallige bilder av interiør, matlaging og hverdagsliv hver dag. Jeg kan bare ikke bo i en mørk kjellerleilighet eller gå for et superøkonomisk rom på 20 kvadrat. Jeg trodde aldri jeg skulle finne meg et respektabelt sted i Kristiansand by på så kort tid, men det gjorde jeg altså. To steder forelsket jeg meg i, og i dag har jeg bestemt meg for hvilken av dem det blir!
Ellers må jeg også nevne det at Daniel og jeg har klart å være så gode venner hele uken. Det har virkelig gjort prosessen en heeel del enklere. Jeg har oppriktig kost meg sammen med han her i leiligheten om kveldene, laget mat sammen, sett på tv, studert, og rett og slett gjort mye av det vi gjorde før, bare som gode venner i stedet. Det har vært fint <3 Mye mulig det vil slå tilbake på oss og gjør dagen jeg flytter bort ekstra vond, men det får heller bare være for dette føles mye bedre enn å ikke ha kontakt når vi enda bor under samme tak. Jeg håper selvfølgelig jeg får lov til å flytte inn i den nye leiligheten innen denne uken, men samtidig skal jeg nyte hver dag jeg har igjen her med det fine mannfolket 🙂
Ukens cravings… Alt som kommer ferdiglaget. Hehe. Det har kun gått i tomatsuppe, grandiosa, spaghetti og kinamat hele denne uken. Vel bortsett fra i går. Da lagde vi oss faktisk rådyrkjøtt med superdeilig tilbehør til. Matlysten er nå endelig tilbake, så i morgen tenker jeg det er på tide med ei ny litta bloggoppskrift her. Endelig er også varmtvannet i heimen på plass igjen. Vi har ikke hatt verken dusj eller varmtvann til å vaske opp gryter og bestikk med de siste to ukene med bad-oppussing så det har selvsagt heller ikke akkurat gjort susen for kokkeleringslysten. Hver dusj har jeg vært nødt til å bli med Daniel på jobb for å ta i garderoben der. Altså.. herregud for et styr det har vært den siste uken.
Ukens nedtur… Trenger vi utdype denne? Jeg tror ikke det. Mandag. Tirsdag. Onsdag. Tre dager som til sammen trygt kan defineres som årets nedtur for min del. Jaja, herfra kan det da bare gå en vei ikke sant?
– Forrige mandag – Meg: Jeg vil se jakten på kjærligheten i kveld. Daniel: Hmm. Er det så lurt akkurat i dag da? Meg: Ja føler jeg må se hva de gamle bøndene får til som ikke vi gjør.
Ukens sang… Stole The Show av Sofia Karlberg og Oblivious av Virani & Lene Thorud
Akkurat nå… Har jeg akkurat kommet hjem fra skolen. Vi har om fordøyelse, ernæring, nyrer, urinveier og syre/base regulering denne uken, og pensum for dette er på godt over 80 tunge anatomisider. Puh, og jeg som har syntes 40 siders kapitler har vært mye. Jaja det betyr bare en ting, og det er at jeg må nedprioritere kos, og nerde som en gal til flyttedagene starter. Heldigvis er stoffet ihvertfall spennende <3 Det hjelper jo veldig!
Evig takknemlig for at dere har og fremdeles er så tålmodige med meg her inne. Krysser fingre og tær for at denne uken blir litt bedre enn den forrige <3
Riktig god søndagsmorgen fra meg! Åh, hva jeg skulle gjort for å spole tilbake en uke i tid nå, og sitte akkurat sånn og mosekose besta. Jeg hadde det superhyggelig på jentekveld hos Annika i går, men sitter nå med tomt kjøleskap og bare og sikler etter disse frokostbildene fra forrige helgs Stavangerbesøk. Bestemors koldtbord-frokost smaker alltid helt nydelig, men akkurat i høstferien ble måltidene litt ekstra koselige. Jeg hadde nemlig sørget for at en diger pakke gratis D3 vitaminer fra Lab Pharma ramlet ned i postkassen deres dagen etter at jeg kom, og disse deilige sitrondropsene ble vi sittende og tygge på som dessert etter hver eneste brekkie.
Er dere flinke til å få i dere nok D-vitamin igjennom året? Jeg kan nesten banne på at jeg var en ekspert i sommer, så sinnsykt mye sol som vi har hatt, men så kommer det forbaska vinterhalvåret som har en tendens til å ta knekken på både sollys og humør. Det er lett å si at man bare kan kompensere for sollyset ved å spise ekstra mye fet fisk, men det er ganske mange gram laks, makrell eller tunfisk man skal innta daglig for å komme opp i den dosen kroppen vil ha! Lager jeg meg først fisk så spiser jeg jo gjerne bare én laksefilét. Det holder bare ikke. -Og det gjør ikke et glass melk eller en eggeplomme til frokost heller. Kroppen trenger mer for å kunne yte maksimalt nå som soldagene er så godt som ikke-eksisterende. Derfor finner både familien min og jeg det enklest å bare tygge på en godsmakende sitrontablett hver morgen. Denne dekker nemlig vårt daglige behov, og sørger for at ihvertfall ikke vi går under den store andelen nordmenn som har underskudd hvert år.
Akkurat nå har Lab Pharma en kampanje gående hvor også du kan klikke deg hjem en gratis pakke D3 vitaminer til vinteren. Er ikke det helt supert, når selv vi med et normalt, sunt kosthold sliter med å få opprettholdt den anbefalte dosen? Porten er også gratis til dere som måtte lure på det, og du kan klikke hjem en pakke til besteforeldre eller andre familiemedlemmer som trenger det også. Dere sier bare ifra til kundeservice før neste forsendelse om dere ikke skulle ønske å motta mer enn denne ene gratispakken <3
3 gode grunner til å ta D vitamin i vinter: 1. Mangel på vitamin D kan være årsaken til at du er slapp, sliten og deprimert vinterhalvåret. 2. Det er godt for tennene og hjelper med å opprettholde et normalt skjelett. 3. D-vitaminer hjelper immunforsvaret å fungere som normalt, og holder oss dermed friske og raske.
Og dere? Ikke spis mer enn anbefalt dose, bare fordi de smaker frisk sitrondrops. Gled deg heller til neste morgen, for disse kan inntas til hver eneste brekkie.
– TIRSDAG – Alarmen ringer. Endelig. Har vært våken i to timer. Påkledning. Hulk. Mer hulk. Morgenen er alltid verst. På med maska. Visning venter. Lommetørkle med i lommen. Visning 1. Alt for stort. Kaldt. Føles ikke som hjemme. Tårer presser på. Jeg rekker bort til bilen akkurat i tide. Hulk hele veien hjem. Daniel venter med en klem. Det føles bedre. På med ny maske. Visning 2 venter. Alt for lite. Mørkt. Usentralt. Vonde følelser i hele kroppen. Tåkete hjemreise. Formiddag. Takk, endelig. Formiddag er alltid best. Vi snurrer film. Spiser. Ler, og holder hardt rundt. Genuin kjærlighet føles det som. Visning 3 venter. Grøssninger i hele kroppen. Trøstende meldinger fra familie og venner. Mer hulk. Ny sminke. Enda en kjøretur med kart fra gule sider. Daniel er med. Han venter i bilen. Leiligheten er fin. Veldig fin. Liten. Akkurat som meg. Det er sånn det skal føles. Et snev av positivitet. Jeg går ut med en god følelse. Ser Daniel i bilen. Han så meg i vinduet. Er trist. Har dårlig samvittighet. Jeg blir trist. Tårer flommer. Lommetørkle. Klemmer. Det føles bedre. Kveld. Vel.. Ikke like galt som morgen. Vi prater. Lager mat. Snakker om lysere tider. Alt kommer til å bli bra. For ingen har gått bort, og vi skal alltid være venner.
Noen små ord som beskriver en av denne ukens desidert verste dager. I dag, bare tre døgn senere har vi begge det mye mye bedre. Jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken leilighet jeg skal gå for, men det står nå mellom to sjarmerende steder som jeg tenker å bruke helgen på å fintenke litt på. Ellers føles det mer og mer som den gode hverdagen kommer snikende tilbake. Kroppen kjennes frisk igjen, jeg studerer, går i møter og prøver å holde meg oppholdt fra triste tanker. Fredagskvelden må brukes til lesing av anatomi, men i morgen skal jeg også endelig se og få truffet disse nydelige jentene mine igjen. De har invitert meg med på alt fra middag, filmkvelder, ridning, kino.. vel gudene vet hva de ikke har foreslått, men først nå føler jeg meg klar for å bare glemme bekymringer i en hel kveld, le og ha det litt gøy. Jeg håper det står bra til med dere alle sammen. Jeg har ikke orket å svare på en eneste kommentar de siste dagene, men dere skal vite at hvert eneste støttende ord blir lest og satt uendelig stor pris på. Tusen tusen takk for at dere er en så fantastisk gjeng. Jeg vet kanskje ikke hvordan alle fjesene deres ser ut, men når jeg sitter og leser disse ordene dere legger igjen så føles det oppriktig som jeg har venninner i dere alle sammen. Herregud så glad jeg er for at det fungerer sånn.
Noen av favorittopplevelsene jeg har hatt med den fabelaktige mannen <3 Synes det er helt vilt hva vi har opplevd på to år. Ville aldri vært foruten noe av det!
Tusen millioner takk for alle gode, og trøstende ord som har tikket inn her det siste døgnet. Det selvfølgelig uhyre trist å gå igjennom kommentarfelt som dette, men på en annen måte kjennes det som en liten lettelse å få det ut av verden. Jeg skrev bloggposten allerede mandag morgen, men jeg har hatt så lite lyst til å trykke publiserknappen at jeg har drøyd og drøyd det i halvannen dag. Huff, at det skal gjøre så vondt å ta et valg som er riktig? Jeg forstår det ikke. Nettene til onsdag var virkelig helt forferdelige. Jeg har hatt så vondt i magen at jeg har kastet opp om natten, ligget våken i utallige timer og bare tenkt i det uendelige. Matlysten er ikke-eksisterende, kroppen verker og hodet føles som det skal sprenge av all snufsingen. Vi har rett og slett følt oss influensa-syke her vi har lugget på sofaen og tygget ibux. Merkelige greier hva kjærlighetssorg kan gjøre med en.
Mange av dere lurer nok på hvordan det står til her i heimen, så jeg tenkte jeg måtte si noen små ord om det. Aller først: Jeg har ikke en venninne i Kristiansand by som ikke har tilbudt seg å åpne hjemmet sitt for meg til jeg finner meg noe eget, og det er jeg evig takknemlig for, men av en eller annen grunn så klarer jeg ikke engang å være med en venninne akkurat nå. Det er bare to ting jeg har hatt lyst til å gjøre siden søndag, og det er 1. Gråte alene, eller 2. Være med Daniel og forsikre meg om at han har det bra. Det er kanskje vanskelig å tro at det går an å bo under samme tak i flere dager etter et brudd, men bestemors råd pleier alltid å fungere og når hun sier vi skal stelle godt med hverandre for så å skilles som venner, så er det nettopp det vi går for. Jeg finnes ikke bitter, og det gjør ikke Daniel heller. Alt vi vil er å trøste hverandre når den andre har det vondt, klemme på når det trengs, og prøve å muntre hverandre opp så godt som det går an. Det forandrer ingenting, men det fungerer, og føles helt uendelig godt.
Som en leser skrev så fint i går: Kjærlighet tar ikke nødvendigvis slutt selv om et forhold gjør det, og det har vi virkelig fått kjenne på de siste dagene. Jeg er så glad i den gutten at jeg bare vil gjøre alt jeg kan for at han skal ha det greit, og den samme beskyttende følelsen vet jeg at han sitter med for meg også. Det gjør selvfølgelig vondt å gå rundt og bli påminnet at denne fantastiske mannen ikke lengre er min, men samtidig føles det fint å kunne takle det sammen. Det å kutte kontakten brått, være sint, eller flytte bort til en venninne vil bare tvinge frem en maske som jeg ikke vil være i stand til å holde oppe lengre enn noen timer. Jeg har vært på flere visninger både alene og med Daniel, og en av leilighetene kunne jeg til og med se for meg et liv i, så ut herfra skal jeg snart, men vi prøver å ikke gjøre prosessen noe vondere enn nødvendig.
Igjen, tusen tusen takk, for all støtte og gode ord <3 Livet suger fremdeles, men det er litt bedre i dag enn i går.
Det er på dager som disse jeg mer enn noe annet skulle ønske jeg ikke skrev noe blogg. Det ville aldri vært enkelt, men ihvertfall litt enklere å gå igjennom et brudd i fred og ro, uten å måtte dele det med hele omverdenen. -Men sånn fungerer det bare ikke, og det har jeg visst fra første stund jeg valgte å presentere dere for Daniel. Min kjæreste, og samboer i to år. Det første året gikk lekende lett. Faktisk som en dans på roser. Ikke en krangel. Ikke en diskusjon. Bare dating, forelskelse, og smil. Vi gikk veldig sakte fremover, men etter et helt år tok vi steget sammen, og jeg flyttet inn. Det var ikke mer enn et par måneder senere vi fikk kjenne på at ting ikke lengre var som før, men oppturene var fremdeles lange og mange, så den lille klumpen i magen unnskyldte vi med at et samboerskap kan være litt skrantete i begynnelsen. Månedene gikk, vi lærte hverandre bedre å kjenne, vi opplevde fantastiske ting sammen, og kjemien var der på alle måter. -Men klumpen ville ikke bort.
Det er rart med det, men selv under virkelig lysende perioder ligger klumpen tungt i kroppen om kveldene og minner deg på at noe ikke er riktig. Det er akkurat som en stemme i hodet som sier: “Dette kommer ikke til å vare evig samme hvor mye du ønsker det”. Jeg følte meg til tider helt gal som ikke klarte å nyte 100%. Jeg ville jo overhode ikke ha noen annen? Daniel har alle kvaliteter jeg noen sinne kunne ønsket meg. Helt fantastisk er han. Voksen, smart, reflektert, snill, rettferdig og verdens behageligste å være rundt. Hva mer kan en ønske seg i en mann? Ingen av oss klarte å sette fingeren på hva det var, men i dag vet vi. Forelskelsens dager er over, og behovene våre er rett og slett ikke de samme lengre. Det gjør så fryktelig vondt, for kjemien er der jo! Så innmari også! Jeg ser fremdeles på Daniel som gatas kjekkeste og har ikke det spor lyst på noen annen, men det holder bare ikke. Vi trenger forskjellige ting i en partner, og klarer rett og slett ikke å finne den balansen hvor vi møtes på midten. Det er overhode ingenting galt med Daniel for å ikke ha samme behov som meg, og det er overhode ingenting galt med meg for å søke mer enn det han kan gi meg. Jeg har vært i denne situasjonen før, og da var det faktisk jeg som ikke klarte gi så mye som partneren min ønsket, og det skal jeg si dere gjør minst like vondt. Vi er som vi er, og det skal aldri være sånn at man må forandre seg for noen andre. Etter mange berg og dal-måneder med tviholding har vi tatt det triste valget sammen. Det er her det fine, lille kapittelet vårt må ta slutt.
Tusen tusen takk Daniel, for alt du har gitt meg av både minner, opplevelser og lærdom de siste årene. Det er så enormt mye ved deg og din personlighet jeg kommer til å savne, og jeg vil aldri si et vondt ord om deg. Det er ingenting jeg skulle ønske mer enn at vi klarte å finne den gyllne middelvei, men slik ble det bare ikke. Jeg synes det er helt ubeskrivelig tøft, og vi har nok ulike måter å takle dette på, men om litt venter bedre tider for oss begge <3 Det stikker noe fryktelig å skrive det nå, men jeg håper du finner jenta di en dag. Det unner jeg både deg og henne for alt i denne verden.
Jeg håper dere har forståelse for at bloggingen ikke vil være optimal denne uken. Jeg har løpt hulkende mellom visninger på leiligheter, forelesninger på skolen og nedpakking i flytteesker, og den lille tiden jeg får til overs etterhvert har jeg lyst til å bruke på å bli muntret opp av gode venner, og ikke la meg drukne i triste meldinger og kommentarfelt. Livet suger akkurat nå, men det blir bedre. Det vet jeg. Håper likevel dere kan sende oss begge noen varme tanker denne uken. Det trengs.
