FAMILIEN
Mitt viktigste nyttårsforsett i år er rett og slett å bli flinkere til å snakke med familien. Jeg har jo ikke et eneste familiemedlem i Kristiansand, og jeg får ikke reist til Stavanger mer enn 1-2 ganger i måneden. I år har det gått alt for mange dager mellom hver gang jeg har ringt hjem og oppdatert meg på hvordan alle har det. Det gjør meg litt trist! Familien min er ikke så stor, og da bør det ikke være så forbaska vanskelig å ringes litt mer jevnlig. Jeg går jo rundt og savner disse menneskene konstant!

SVARE PÅ MELDINGER
Jeg MÅ bli flinkere til å svare på meldinger. Er det noe venninnene skal få lov til å hate meg for så er det nettopp det. Svarer jeg på en melding så kan jeg med 100% sikkerhet si at jeg nesten svarer en hel dag for sent. Hadde jeg bare svart med en gang så ville det ha vært unnagjort på null komma niks! Nå hoper innboksen seg opp og så ser jeg på det hele som et evig ork.

LØPE MER
Jeg trenger ikke å sette meg som mål å trene masse, for det vet jeg at jeg kommer til å gjøre! -Men er det noe jeg vil bli flinkere på så er det å løpe. Kondisjonstrening er så vanvittig viktig for å opprettholde en sunn og frisk kropp. Målet er å kjøre tre faste joggeturer i uken, og gjerne litt flere ute i skog og mark! Tredemøllen er god å ha på vinterstid, men så fort snøen smelter er det absolutt deiligst å ta løpeturene utendørs.

PLANLEGGE
For et års tid siden var selvdisiplinen min så god at en planleggingsdag i uken ikke var nødvendig. Jeg sto opp da alarmen ringte en gang mellom 07 og 08.00 hver morgen og planla dagen min omtrent time for time. På denne måten fikk jeg unnagjort absolutt alt jeg skulle i løpet av en dag. De siste månedene har jeg hatt alt for mange morgener hvor jeg bare ikke har klart å komme meg opp, og når de effektive morgentimene forsvinner, ødelegger det hele “arbeidsdagen” min. Cathrine kom med den glimrende idèen å sette av en hel dag til planlegging av innlegg, bildeknipsing og forhåndsskriving, og dette har jeg faktisk tenkt til å prøve meg på!

Måtte 2015 bli et fantastisk bloggår!

TA MINDRE SOLARIUM
Jeg må ta mindre solarium. Ikke bare fordi det er helseskadelig, men også fordi jeg bruker en husleie på Brun og Blid. Fra og med 1 januar skal jeg notere ned nøyaktig hvor ofte jeg besøker solsenteret, og nøyaktig hvor mye penger jeg bruker her. Forhåpentligvis gir dette meg en liten oppvekker!

SLUTTE MED TAXI
Hører du Geir? Jeg skal KUN ta taxi når det er høyst nødvendig, og med høyst nødvendig mener jeg ikke “når jeg skal til og fra venninner”.

HJELPE ANDRE
I 2015 skal jeg bli flinkere til å spørre om andre trenger hjelp. Jeg vet så godt hvor vanskelig jeg synes det er å be andre om tjenester! Det kan være en så liten tjeneste som å få venninnen til å knipse et par bloggbilder av meg i stuen. Får jeg litt hjelp så gjør det dagen min en million ganger enklere, men jeg kvier meg likevel noe aldeles for å spørre. Jeg vil bli flinkere til å spørre venninnene om det er noe jeg kan hjelpe dem med, og jeg vil bli flinkere til å hjelpe til når jeg er på hjembesøk hos familien.

Så var det bare å følge disse målene da! Jeg håper dere har troen!
Kanskje jeg skulle hatt et “hvordan holde nyttårsforsettene” innlegg også.

JULI
I juli måned befant jeg meg fremdeles i Nord-Thailand, mer presist “Chiang Mai”. Jonas og jeg reiste i slutten av juni måned og kom hjem igjen i begynnelsen av juli. Turen var i utgangspunktet ment for å få kjærligheten til å blomstre igjen, men selv om den aldri gjorde det, hadde vi begge det bare helt fantastisk. Jeg var jo fremdeles på reise med min aller beste venn! Vi koste oss fra morgen til kveld og samlet på minner som aldri vil glemmes! Like shopping-gale begge to, kom vi mer eller mindre ruinerte hjem…

Vi landet i Stavanger og ble igjen for familiens store, årlige sommerfest! Farfar hadde leid inn en tryllekunstner for kvelden og morgentimene gikk til både fornøyelsespark, grilling og crockettspill i hagen! Denne helgen er definitivt en av de beste jeg har hatt i hele mitt liv. Å få samlet nesten hele familien på denne måten er så og si omtrent umulig, men med mye planlegging fra farmor og farfars side, fikk vi det til! Det var en utrolig merkelig helg, for jeg hadde det så utrolig BRA samtidig som jeg hadde det forferdelig vondt. Jeg hadde lyst til at helgen skulle være perfekt og bestemte meg derfor for å la være å fortelle noen som helst om Jonas og meg. I stedet gjorde vi alt for at disse dagene skulle bli de beste. -Og det ble de. Fy søren for en familie jeg har. <3

Livsgleden på disse menneskene.. Altså jeg mener…

Jeg kom hjem fra Stavanger, Jonas flyttet ut, bruddet ble offisielt og jeg lå hjemme og fokuserte på å være trist… Så.. Etter fem dager dro jeg til Costa Rica! Dette må være det smarteste valget jeg har tatt i hele år. Jeg fikk samlet tankene, lært spansk på språkkurs, surfet med de andre EF studentene, dratt på utflukter og bare… Samlet inn ny energi i et godt og varmt land! Jeg var borte i 10 dager, kom hjem igjen glad, rik på energi og klar for å venne meg til en helt ny hverdag.

Etter en alt for lang treningsfri sommerferie, var det på an igjen med herr Frantzen! -Og nei, det var heller ikke på dette tidspunkt noe på gang mellom Magnus og meg. Vi har vært, er og forblir bare veldig gode venner og treningspartnere. <3

AUGUST
Til Magnus sin store forskrekkelse, dro jeg bare en uke etter Costa Rica turen min, på ny, treningsfri ferie! Denne gang med bestis! Nå var det Barcelona som skulle utforskes! Annika og jeg sjekket inn på et nydelig hotell som var designet etter galaksen, og solte oss dagen lang. Vel, og shoppet, festet, dro på båtturer og andre utflukter. Akkurat som man skal gjøre på en helt perfekt storbyferie!

Endelig sa jeg meg ferdig med sommerferien og startet med hyppige treningsøkter igjen!

Fy søren så moro jeg har hatt det med crossfit-treningen!

Det var også i august jeg dro på familiebesøk i en hel uke! Magnus skulle selv på familiebesøk og jeg fikk dermed gratis sjåfør!

Direkte fra Stavanger, dro jeg til hovedstaden for jobb! Jeg sjekket inn på Thon hotell i Lillestrøm, deltok på det ene og det andre eventet, spiste masse sushi, hilste på fine bloggere, og fikk en rekke gode produkter med hjem. <3

Slett ingen dårlig arbeidsdag!

August måned nærmet seg slutten, og jeg fylte 22 år! Ettersom Cathrine skulle fylle bare to uke etter meg, bestemte vi oss for å feire sammen hos meg. Det ble et vellykket vors med både kake, champagne, cupcakes, chips og en rekke fine jenter. <3

SEPTEMBER
I stede for å kjøpe gave til bestis, tok jeg henne med til Stavanger! Clarion Hotell sponset oss med toppsuiten sin, og her nøt vi oss med god mat, boblebad-svømming og en rekke gode middager ute! Bestevenninnen fra Stavanger fikk hilse på og bli kjent med bestevenninnen fra Kristiansand, og jeg var herved i evig lykkerus!

OKTOBER
I oktober måned skjedde det litt av hvert! Jeg fikk blant annet kommet meg på et fly igjen.. Denne gang i forbindelse med en jobbreise. Destinasjonen var Belgia, og jobben min gikk ut på å friste dere til å bli turister i Brygge selv! Reisen var sponset og hver dag var en fest. Jeg levde i sus og dus, spiste tre og fem retters til både frokost, middag og kvelds, drakk aaalt for mye vin og intervjuet en rekke verdenskjente kokker. Jeg fikk lære meg å lage belgisk sjokolade, jeg fikk teste ølsmaking av Belgisk øl, jeg fikk sjekket shoppingmulighetene, og jeg ble kjent med flere andre bloggere! Vel, ihvertfall èn. Resten var en gjeng ølglade journalister. <3 Haha!

Belgian chocolate in the making! <3

I oktober fikk jeg også prøvd meg som brudemodell! Jeg skammer meg enda over å ikke ha fått tak i disse brudebildene til dere. Jeg vet dere venter i spenning! Her er ihvertfall noen fra brudekjole-prøvingen. Aldri vært mer fornøyd. Hehehe, måtte til og med ha med meg en personlig fotograf for anledningen. Dette øyeblikket skulle definitivt dokumenteres.

NOVEMBER
November ble kanskje årets roligste måned. Andrea kom på døren og leverte Bella igjen, og jeg brukte timesvis på å kose henne ihjel! Ellers var det også denne måneden frøkna begynte å date litt. En date ble til to, tre, fire og fem.. Jeg koser meg, og med mindre Mister D har andre planer, tenker jeg å fortsette med det jeg! <3

En rekke jentekvelder, treningsøkter og lunchdater med venninner har jeg i følge bloggarkivet også fått tid til i november måned. <3

DESEMBER
Fy søren hvor ble det av denne måneden egentlig? Nå er den riktignok ikke over helt enda, men fy som dagene har flydd. Jeg føler ikke jeg har rukket noe som helst, men jeg har jo faktisk det! Jeg har bakt julebakst, jeg har gått masse med venninner, jeg har pyntet til jul, kjøpt juletre, trent, shoppet, datet, vært på julebord, og ja! Til og med trosset frykten for å være på radio. Hah!

Ikke verst bare det…

Magnus og jeg bestemte oss også for å drive litt veldedighetsarbeid denne måneden! -Så første uke av desember sto vi i butikken “Hopeful”, solgte interiør og spredde organisasjonens gode budskap! <3

For et givende halvår! Mitt 2014 – Del 1 kan dere lese HER
Ha en superduper lille julaften kjære blogglesere <3

Fra surfemimring til julesnakk! Vi nærmer oss første desember og da blir det MYE av sistnevnte her på bloggen. Fy som jeg gleder meg! Det skal bli en fantastisk måned med masse julebakst, filmtitting, pynting av tre og julegaveshopping. Jeg har faktisk allerede avtalt med bestis å handle juletre sammen med henne 1 desember. Bestemor mente jeg fint kunne ta treet med på bussen, men jeg klarer liksom ikke å se det for meg uten å brøle ut i latter, så jeg har sikret meg en venninne og bilen hennes til treshoppingen. Hihi!

Jeg tenkte å skrive litt om tradisjoner jeg denne søndagen! Det er vel ikke så tidlig å begynne og samle julestemning nå? Neste søndag er jo første i advent! Har dere noen juletradisjoner dere har lyst til å dele med meg? Noe dere bare MÅ gjøre hvert eneste år? Noen filmer dere bare MÅ se? Eller noe dere bare MÅ spise? Jeg har masse, og under her får dere alt på en liste! Håper jeg klarer å lure inn litt tidlig julestemning hos noen av dere nå! Slapp helt av.. Jeg vil ikke la den forsvinne igjen før jul. Bare vent til snøen faller dere.. DA er det ei som skal drepe dere med juleglede!! Måtte den falle veldig veldig snart. Første desember ville ha vært perfekt.

Mine juletradisjoner:
1. Jeg må som alle andre barn ha en sjokoladekalender bare for kosens skyld. Er det noen som egentlig liker denne smakløse sjokoladen? Jeg spiser den ikke engang. Jeg åpner en ny luke hver eneste morgen og legger sjokoladen i en skål. Slik får jeg min daglige dose morgenstemning.

2. Jeg handler julegaver for en liten formue. Foråsidetsånn.. Hadde jeg gjort som folk flest og holdt meg til èn gave per familiemedlem så kunne jeg i stedet kjøpt meg en ny bil hver desember måned. -Men herlighet da! Å handle gaver er kanskje det gøyeste jeg vet om. Jeg klarer ikke å beherske meg! Jeg finner det like hyggelig å handle pysjbukser til farfar, som interiør til bestemor, og klær til tante. Er det noe som slår shopping så er det julegaveshopping. <3

3. Juletreet mitt må være av ekte gran! Disse falske trærene de selger i dag ser mange ganger superlekre ut, men det er noe med lukten av gran som gir meg ti ganger så sterk julestemning. Treet må være i hus 1 desember, og pyntes samme kveld! Ja det vissner definitivt før jul, men nå reiser jeg alltid til Stavanger allerede 5-7 dager før julaften og da vil jeg jo ha rukket å bli lei av treet mitt først! Hvilken farge trepynten skal ha er like spennende å fundere på hvert eneste år.

4. Dagene like før jul ligger jeg som et slakt på sofaen, spiser bestemors julekaker, ser julefilm etter julefilm, drikker varme kopper med kakao, leser gode bøker og bare N-Y-T-E-R høytiden. Jeg vil ikke at jula skal ta slutt og prøver derfor alltid å sette minst like stor pris på dagene før julaften som julaften selv.

5. 24 desember tilbringes alltid hos bestemor og bestefar, og her får vi servert deilig pinnekjøtt med riskrem til dessert før vi trykker i oss på kaker og åpner gaver til midnatt. 2 juledag drar jeg på besøk til farmor og farfar hvor julaften nummer 2 blir satt i gang. Her går det i ribbe og riskrem før vi kjører nok en kveld med gaveåpning. *GLEDE*

5. Resten av romjula bruker jeg med de fine jentene mine i Kristiansand. Hvert år arrangerer Karen julefrokost på gården i Lillesand, og i år planlegger vi i tillegg et maskeradeball før nyttår! Ååå, så gøy det skal bli! Maskeshopping neste!

Nå kan desember måned bare komme! <3

Jeg føler meg grådig når jeg takker ja til kvitteringen på dagligvaren. Handler jeg ingredienser til en bloggoppskrift så behøver jeg kvitteringen til regnskapet, men det kan jo ikke den butikkansatte vite! Kanskje hun tror jeg skal sjekke at prisen jeg har betalt stemmer med det som sto i butikken. Arh, jeg finner det like flaut hver gang.

Jeg snakker helt sykt mye i telefonen. Jeg har nemlig to bestevenninner som er veldig glade i å skravle. Ringer ikke hun ene så ringer hun andre. Jeg snakker gjerne med Cathrine i en time før jeg snakker med Iselin i halvannen og når halvannen time har gått så har det definitivt hendt noe nytt i Cathrines liv som jeg må oppdatere meg på! Slik går det noen dager i en evig sirkel. Bare i dag har Cathrine ringt tre ganger (Update: Fire), og Iselin to. Iselin, jeg ringer deg opp igjen litt senere i kveld! Cathrine, jeg ringer deg etter det! Okei? <3

Jeg foretrekker stramme jeans, kjole eller skjørt selv når jeg bare skal sitte hjemme. En løs og deilig kjole er da like behagelig som en joggedress? Jeg reiser heller aldri i løse og “behagelige” klær. Sannsynligheten for at man treffer på Channing Tatum, Zack Efron, eller Brad Pitt er ikke så stor, men den er ihvertfall større på en flyplass! Man vet aldri når Ryan Gosling er på reisefot for filminnspilling, ikke sant? Best å være velkledd til enhver tid!

Jeg missliker folk som ikke sier hei, takk og farvel til butikkansatte. Det er ren høflighet å hilse, svare og takke, og det finnes ingen unnskyldning til å ikke gjøre det. Hehe. Det samme gjelder hilsing på flyvertinner. Herlighet, det må være så kjipt å stå ved inngangen til flyet og si “hei og hadet” trehundreogseksti ganger, og bare få tre svar og to halvhjertede smil tilbake? Neste gang dere går av et fly, SMIL, si farvel og takk for turen!

Jeg har helt siden jeg var liten blitt stresset av å være i nærheten av politimenn. Jeg vet ikke hva det er jeg tror jeg har gjort galt, men disse menneskene i blå uniform får meg til å føle meg skyldig! Det er akkurat som de ser rett igjennom meg.

Jeg må sitte på venstre side i bussen og på tog/fly må jeg alltid skrelle av skoene og krølle meg sammen som en ball. Jeg er ikke så stor med mine 162 centimeter og har derfor aldri opplevd å ikke få plass til hele kroppen i et flysete.

Jeg har aldri vært husredd. Jeg er av den typen som tror jeg kan banke opp enhver inntrenger. Det gjør meg ingenting å være alene hjemme og det gjør meg ingenting å se en skrekkfilm alene, rett før leggetid. Har jeg mareritt så dreier de seg stort sett om edderkopper likevel.

Jeg går bananas i juletider. I år har bestemor, bestefar, tante og jeg inngått en avtale om å kun kjøpe èn julegave til hverandre, og det kjenner jeg allerede nå at jeg vil få store problemer med. Er det noe som gir meg julestemning så er det denne julegaveshoppingen. Jeg føler aldri jeg får handlet nok! Kanskje synes jeg det er ekstra moro ettersom familien min er så liten. Jeg har muligheten til å kjøpe mange gaver til alle sammen, og ved å gjøre det kan jeg få julekvelden til å vare evig. Jeg orker ikke at julaften skal ta slutt! Da er det jo et helt år til neste gang.

Blir jeg sjekket opp på byen så finner jeg det mye enklere å gi telefon-nummeret mitt og bare ikke svare på meldingene, enn å si “neitakk du, jeg er ikke interessert”. -For bare tenk hvis det var jeg som sjekket han opp. Jeg ville ha blitt så lei meg, for ikke å snakke om flau hvis jeg ble avvist! Da foretrekker jeg at han heller tror det er noe galt med telefonen min og at jeg kanskje ikke mottar meldingene hans.

Jeg snakker ikke i store forsamlinger. Jeg har som mange andre bloggere blitt tilbudt å holde bloggforedrag for både bedrifter og skoler mot penger, men jeg klarer ikke engang tanken på det. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, og jeg er slett ikke sjenert, men å snakke foran en forsamling får meg til å grøsse. Usj! Jeg håper jeg tør å takke ja til et slikt oppdrag en dag så denne tåpelige frykten kan legges på hylla.

Var det noe her dere ikke allerede visste?
Åå, disse sommerantrekkene. <3 Jeg vil ha sol og varme igjen!

Først vil jeg bare si tusen takk for alle tipsene dere la igjen under forrige innlegg. Gjett om jeg skal inn og følge en rekke ny inspirasjonskontoer så fort jeg får på mobilen min igjen? Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen.. Dere er fantastiske!

I natt satte jeg faktisk oppe til 04.00 for å skrive et morsomt blogginnlegg til dere. Jeg fikk plutselig for meg at jeg skulle dele litt førstegangsopplevelser her på bloggen, så nå håper jeg historiene faller i smak! Noe av dette visste dere kanskje allerede fra før, men jeg krysse fingre og tær for at dere i hvert fall kan lære noe nytt om meg her! Til dere andre bloggere har jeg lyst til å gi utfordringen videre. Skriv et lignende innlegg du også! La leserne dine bli bedre kjent med deg ved å dele noen pinlige førstegangs-historier. Det kan dreie seg om hva som helst! Tar du utfordringen så legg gjerne igjen en lenke til blogginnlegget ditt i kommentarfeltet her.

Min første bh…
Kjøpte jeg som 9 åring sammen med bestevenninnen min. Vi hadde fått lommepenger til en aldri så liten shoppingtur en lørdag formiddag og deler av disse pengene bestemte vi skulle gå til hver vår bh. Målrettet og bestemte gikk vi rett mot undertøysavdelingen på Lindex, valgte oss ut hver vår Mikke mus bh i størrelse 80C, prøvde dem på, syntes de passet utmerket godt, hvinte fornøyd og kastet stolt bhen over kassa.. Det var virkelig et lykkelig øyeblikk. Helt til selgeren bak disken spurte om bhen skulle pakkes inn. Foråsidetsånn.. Jeg har aldri vært mer fornærmet. -Og hvis noen var i tvil.. Bhen satte virkelig ikke som et skudd.

Mitt første kyss… Joda, jeg løp også etter guttene allerede i barnehagen, men mitt aller første kyss fikk jeg fra nabogutten. Hvor gammel kan jeg ha vært? Jeg vet jammen ikke, men jeg husker at jeg ikke engang kjente ham. Han tok bare hånda mi da han så meg på gata, leide meg bak søppeldunkene i gården hans, satte meg på asfalten og ga meg et lite, uskyldig kyss. Romantisk? Tja!

Min første ordentlige kjæreste… Var bestekompisen som jeg egentlig skulle spleise med bestevenninnen min. Det ble selvsagt aldri noe av da jeg forsynte meg selv. Vi hadde akkurat begynt på ungdomsskolen og denne gutten og jeg tok alltid følge hjem. Det startet med litt flørting på skoleveien som utviklet seg til flørting på fritiden, og før vi visste ordet av det var vi et radarpar som holdt sammen i hele tre år. Vi ble til og med kåret til årets par på skoleballet i 10 klasse. Hoho, jeg har bare gode minner fra disse tre årene.

Min første ferieflørt… Jeg var 16 år og lå på en solseng ved bassenget i Tyrkia da to finske gutter kom bort og spurte om jeg skulle være med på litt vannaktiviteter. Jeg har da aldri vært typen som takker nei til litt action, så jeg spratt opp, vinket farvel til moderen og hallo til tidenes tur på en banana boat. Til tross for at samtalene gikk på engelsk, fant jeg fort tonen med dem begge, og et par dager senere skulle tonen bli enda litt bedre med en av dem. Ikke vet jeg hva som gikk av meg på denne tiden, men det endte med klinings i bassenget før jeg fikk nok og ville nyte resten av ferien for meg selv. Uheldigvis for meg så hadde ikke finsken fått nok. Jeg ble oppsøkt på stranden hver eneste dag og jeg fikk både gaver og romantiske lapper servert i hånden. Gjerne mens mamma lå ved siden av.

Mitt første møte med alkohol… Var i 9’ene klasse på ungdomsskolen. Jeg og to av mine bestevenninner bestemte oss for å få storesøsteren til en venninne til å kjøpe rusbrus for oss. Bare et par til hver. Det kom til å holde i massevis.. Vi dro ikke på noe fest. Nei, nei. Vi satte helt alene i huset til venninnen min, drakk et par rusbrus hver, hørte på musikk og lo så vi grein.

Min første ekstrajobb… Var på “Sjørøvergrillen” i Dyreparken. Jeg jobbet som kokk her to somre på rad, slet meg fullstendig ut, jobbet natt som dag til føttene nærmest ville ramle av, og tjente.. 74 kroner timen? Det var tider det.

Min første kjærlighetssorg… Var da det gikk opp for meg at Orlando Bloom aldri ville bli min. Han bodde for langt unna.. Dette gråt jeg over en hel natt mens jeg trykket en plakat av ansiktet hans inntil brystet mitt. Jeg var sikkert ikke mer enn 10 år gammel, men jeg husker denne natten som om den var i går. Jeg har sjeldent kjent på en slik indre tristhet. Haha, kjærlighetssorg er noe piss!

Min første hjemmefest… Gikk så bra at jeg bestemte meg for å ha enda en. Denne gikk derimot ikke fullt så bra.. Jeg var 16 år og kjørte åpent hus. Temaet var “pornofest” og alle måtte kle seg deretter. Nei, jentene måtte kle seg deretter.. Guttene fikk bare komme inn i slips og bar overkropp. He-rre-gud. Antrekket jeg hadde kledd meg opp i denne kvelden ble uheldigvis knipset, og bilde av meg i denne sorte skinnkjolen med kløft og tidenes nettingstrømper, fikk også pryde russekortet mitt. Toalettet i første etasje ble knust, på baderomsgulvet lå det oppkast over alt, stuegulvet var dekket av fem centimeter øl og parketten måtte selvsagt poleres på nytt.

Jeg har dessverre ikke bilde av meg selv i denne sorte skinnkjolen på pcen, men her har dere et par blinkskudd fra pornokroa.

Mitt første kjæledyr.. Var en skilpadde! Jeg tror ihvertfall det? Og etterhvert som jeg vokste til fikk jeg en kanin som jeg kalte “Nussi” og som jeg elsket over alt på jord. Nussi sto meg like nært som familiemedlemmer og da Nussi var syk, var jeg syk.

Min første (siste, og eneste) catfight.. Var nok en klein hendelse i mitt år som 16. Det var natt til 1. mai, det hadde akkurat blitt slutt med kjæresten og jeg skulle ut og feste med venninnene mine. Stemningen mellom eksen og meg var mildt sagt ikke på topp, så jeg bestemte meg for å helle sprit over fotballdrakten han hadde glemt igjen hos meg, brenne den, filme det hele med mobilen og sende det til ham.. Jeg vet, jeg vet. Jeg var ikke normal, men det var ærlig talt ikke han heller. Etter at jeg og venninnene mine hadde skreket fra oss av latter, kom en venninne av han bort for å skjelle meg ut. Jeg lo da hun fortalte meg hvor stygg jeg var, men da hun smått begynte å smådytte, var jeg ikke treg med å helle rusbrusen over henne. Deretter rakk jeg faktisk å smelle hele flaska i hodet hennes før natteravnen kom og tok seg av oss. Denne historien har jeg av venninnene blitt mobbet for mange ganger i ettertid! F.L.A.U.T

Ber til gud om at dagens 16 åringer ikke oppfører seg på samme vis. Hoho!
Tar dere utfordringen jenter og gutter? Husk å lenke innlegget ditt. <3

1. Jeg våkner skummelt ofte omtrent et minutt før morgenalarmen min ringer. Dette skjer så ofte at jeg begynner å lure på om jeg har en sjette sans. Dette skjedde senest i dag tidlig og det er virkelig bare snakk om minuttet før alarmen ringer. Hvordan vet hodet mitt at det skal våkne på dette viset? Alarmen kan stå på både 07.00, 08.00 og 09.00. Jeg våkner gjerne et minutt før den ringer uansett.

2. Jeg elsker overlevelsesdokumentarer om mennesker som har hatt “nær døden opplevelser”. Enten de nesten har blitt spist av en hai, har overlevd et løveangrep eller et slangebitt. Det er ikke så ofte jeg finner disse tvprogrammene, men når jeg først treffer på et så beveger jeg meg ikke av flekken. Jeg leste også en bok kalt “Den dagen jeg døde” da jeg var rundt 14 år gammel og dette er fremdeles en av mine favorittbøker i dag. Den remser opp en rekke historier om mennesker som egentlig ikke skulle ha vært i live. Wuhuuu!

3. Når jeg blir bilsyk så ser jeg ut i luften og tenker på delfiner og sjø. Ikke spør.. Det er det eneste som hjelper.

4. Jeg er paranoid når jeg kjører bil. Jeg ser mer i speilene enn på veien foran meg. Bilen bak er ALLTID sivilpoliti. Skulle tro jeg var en kriminell som alltid kjørte over fartsgrensen. Det er jeg altså ikke. Jeg har heldigvis aldri fått en fartsbot. Bare parkeringsbøter..

5. Blunkefjes er en sur smiley. Jeg bruker den ikke med mindre jeg er irritert.. Nei, jeg bruker den aldri.

6. Jeg blir fort glad i mennesker og hater å ta farvel. Jeg ville dø av sorg da jeg skulle dra hjem fra Zimbabwe etter å ha vært der helt alene som frivillig i 2 uker. Jeg ble så glad i alle de ansatte at jeg gråt over den kommende hjemreisen allerede en uke i forveien.

7. Jeg er en danseløve på byen. Så lenge jeg ikke er klin edru så er jeg aldri vanskelig å be!

8. Jeg blir fryktelig fort distrahert. Har jeg en kjedelig mail å besvare så finner jeg alltid på noe “viktigere” å gjøre. Som å sjekke facebook, instagram eller kommentarfeltene på bloggen. Slik er det vel med oss alle? Har vi en kjip skoleoppgave så blir plutselig til og med rengjøring mer interessant. Alt som er kjedelig blir gjort i siste liten. Betale regninger går også under denne kategorien.

9. Er det noe jeg ikke kan fordra så må det være insekter, sting, kaffe, stress og kjepphøye, sure, utakknemlig mennesker. Hvorfor finnes det egentlig? What’s the point? Kan ikke alle bare være glade? Og hva er seriøst vitsen med sting? Eller hold som noen kaller det.

10. Jeg har en greie for Petter Northug og Jon Carew. Jeg vet.. To helt forskjellige typer mannfolk.

11. Jeg bryr meg alt for mye om været. Det påvirker hverdagen min så til de grader! Får vi sol og plussgrader på gradstokken så hviner jeg av glede. Jeg blir virkelig oppiktig sjeleglad. Dere har kanskje merket det på blogginnleggene mine også? Får vi regn så må jeg alltid fortelle Jonas hvor dumt og lite nødvendig det er. Høhø. Jeg er virkelig en sommerperson, men alt annet enn regnvær er bra vær.

 

12. Jeg elsker å ha det ryddig rundt meg. Det er bare så synd at jeg aldri har det.

13. Jeg smiler stort sett hele tiden, men jeg ler bare når noe er morsomt. Jeg elsker å le så det gjør vondt, og derfor setter jeg uendelig stor pris på mennesker som sier morsomme ting. Jeg liker mennesker som er morsomme uten å prøve. Folk som er morsomme uten å vite det selv. Gir det mening? Pappa Lars er en av disse menneskene. Jeg kan le av den mannen hele dagen..

14. Jeg leser mange blogger i løpet av en uke, men disse MÅ jeg innom hver eneste dag: 1. www.fotballfrue.no 2. www.angelicablick.se 3. www.kenzas.se 4. www.kristinaandersen.no 5. www.livingdoll.no 6. www.nettenestea.com 7. www.leneorvik.no

15. 2012 må ha vært mitt livs beste år. Jeg var i Egypt, Mexico, Palmanova, Sør Afrika, Hellas og Zimbabwe på et og samme år. Jeg brukte en liten formue på reising, men det var virkelig verdt det. Jeg trengte en god pause etter 13 år med skole. Alle fortjener et slikt opplevelsesrikt år. <3 Å reise er virkelig det beste som finnes. Jeg skulle ønske jeg satte meg på et fly mye, mye oftere.

 

Dere som har fulgt meg i tre år nå.. Lærte dere noe nytt? Hihi. <3
Det er jammen ikke lett å skulle komme på noe dere ikke allerede vet!

       Alt av kommentarsvaring tar jeg igjen sent i kveld. Nå drar jeg på jobb!

1. Jeg er en smule paranoid og jeg skylder på media. Når man leser om knivstikking, drap og vold hver eneste dag så blir man til slutt nervøs! Før kunne jeg finne på å hive på treningstighten klokken halv tolv om kvelden en iskald, mørk vinterdag. Jeg kunne løpe langt og lenge i en mørk skog og bare nyte minuttene med tankene mine. Nå løper jeg aldri senere enn 16.00 og er jeg fremdeles ute på joggetur når solen har gått ned så skvetter jeg av hver minste lyd. Knekker en kvist under føttene mine så hopper jeg til.. Jeg har konstant følelsen av at noen forfølger meg, og jeg må se meg tilbake flere ganger. Er det sånn det er å være voksen? For da vil jeg helst bli barn igjen. Det å være bekymret er en slitsom, ekkel følelse!

2. Jeg eier ingen mac, jeg har aldri hatt iphone, jeg har ikke twitter, instagram, skype, snapchat, fotoshop, eller noen andre redigeringsprogrammer. Min gode gamle HP durer som et widerøe fly, så jeg bruker Jonas sin digre Dell. Jeg har et nettbrett, men det har dessverre ligget i skuffen så lenge jeg kan huske. Marthe.MÅ.Lære.Seg.Ny.Teknologi.

3. Jeg gikk i både TL klubben og Pennyklubben da jeg var liten og bestemte meg en dag for å sende inn en brevvenn-annonse i TL-bladet. Jeg fikk sikkert 100 brev fra unge jenter rundt om i landet som også ønsket seg en brevvenn, og dermed ble jeg sittende og svare gjennom hele sommerferien. Hehe! Det var en koselig tid. <3 For en genial idè egentlig.. Hvor hyggelig er det ikke å skaffe seg nye venner og bekjente gjennom brevskriving? Jeg lurer på om dette fremdeles er noe man holder på med i dag? For meg ble det jo nesten en hobby til slutt! En av mine gamle brevvenner sendte meg en melding på facebook i forrige uke. Tenk det! Det er over 10 år siden vi pratet sammen over brev og vi husker hverandre enda.

4. Alle jobber jeg har hatt, har jeg fått gjennom venninner. Jeg har vært på et jobbintervju i mitt liv, og det var mer en “samtale” mellom Vero Moda sjefen og meg. Jeg har alltid bare fått jobb gjennom bekjente! Jeg er selvfølgelig glad for det, men jeg skulle ønske jeg hadde mer erfaring med jobbintervjuer også. Skulle jeg søke etter en virkelig stor jobb en dag så ville jeg vært supernervøs med så lite erfaring bak meg.

5. Jeg tar alt for få sjanser. Jeg kunne gjort så mye mer ut av bloggkarrieren min om jeg bare hadde takket ja til de spennende tilbud som måtte dukke opp. Så fort et oppdrag med et filmteam kommer inn i bildet så takker Marthe stort sett nei. For ikke å snakke om intervju gjennom diverse radiokanaler. Jeg blir rett og slett livredd når jeg får mail som innebærer forespørsler som dette. Jeg er redd for å drite meg ut. Jeg vet hva jeg er god på og jeg vet hva jeg ikke kan. Skriving føler jeg meg trygg på, men jeg eier ikke evnen til å uttrykke meg muntlig! Hele ordforrådet mitt forsvinner ut i luften så fort jeg blir en smule nervøs. Jeg nekter å fremstille meg selv dum fordi jeg ikke kan prate for meg. Det er synd at jeg ikke engang tørr å ta sjansen for det hindrer meg i å takke ja til så vanvittig mange muligheter som i senere tid kunne gitt meg mye. Ettermiddagen har blant annet spurt om Jonas og jeg kan komme på programmet deres på tv2 flere ganger, men jeg tørr ikke. Flere radiokanaler har også spurt om jeg vil komme på intervju, men jeg blir livredd bare ved tanken. Herregud, det er helt latterlig.

6. Jeg har tatt spraytan en gang i mitt liv. Resultatet ser dere på bildet under her. Fargen varte i nøyaktig en dag. Deretter så det ut som jeg hadde en livsfarlig hudsykdom. Hehe, jeg tror ikke jeg gjør det igjen med det første. 

7. Da jeg var 12 år gammel tok jeg piercing i navlen. Jeg hadde mast om å få lov til dette gjennom hele sommerferien (uten hell), og et par dager før bursdagen min fikk mamma plutselig for seg at det var greit. Så i 13 års bursdagsgave fikk jeg piercing i navlen. Jeg hadde den helt til vinteren 2012. Da fikk jeg for meg at jeg var blitt for voksen for den slags. 

8. Nå var jeg tom for ting å dere ikke visste om meg! Så la oss gå over på Jonas.. Jonas har fått regulering! Hihi. Dere har kanskje lagt merke til at han ikke har smilt med åpen munn en eneste gang de siste ukene? Vel, det skyldes en skjult, liten togskinne! Hvorfor han har fått på regulering i en så sen alder kan dere lese om HER. Jeg skrev et lite innlegg om det for mange måneder siden. Jeg får nok ikke gutten til å smile med tennene på en stund, men gi meg litt tid. Han er så fin at!

Er det ikke litt moro med slike innlegg?
Jeg håper ikke dere visste alt dette fra før av! 

God kveld! Herlighet, i dag blir det noen sene blogginnlegg på dere, men det får bare gå! Jeg var så heldig å få tidligvakten på jobb i dag og dro derfor på Vero Moda 08.50 i dag tidlig. Der ble jeg helt til halv fem ettersom jeg i tillegg fikk lyst til å knipse noen bilder til et lite blogginnlegg. Jeg burde vel ha skrevet dette innlegget for lenge siden, men bedre sent enn aldri. Jeg finner veldig ofte spørsmål i kommentarfeltene som er relatert til min andre jobb på Vero Moda. Jeg håper jeg får svart de fleste av spørsmålene deres her!

Hvordan fikk du jobb på Vero Moda?
Jeg var så heldig å få jobben gjennom en venninne. Lillesøsteren til vår gamle sjef på Vero Moda var og er fremdeles en god vennine av meg! Hun hadde sagt ifra om at jeg kanskje kunne ønske meg en ekstra deltidsjobb og det hadde jeg! Så jeg fikk jobben på den enkle måten og behøvde bare å komme på en liten samtale. Jeg hadde min aller første dag på Vero Moda på 20 års dagen min og jeg husker denne dagen så godt! Jeg fikk oreokake av vår nåværende sjef Margrethe, og jeg husker at timene bare fløy forbi. Nå har jeg jobbet der i et år og tre måneder og jeg stortrives fremdeles. For en fantastisk arbeidsplass. Jeg er blitt så glad i den lille ekstrajobben min.

Hvordan ser en arbeidsdag ut? Hvordan er det å jobbe i klesbutikk?
Vero Moda Sørlandssenteret er en ganske stor butikk som får inn nye varer hver eneste dag. Derfor blir arbeidsoppgavene også flere. Det er ingen ansatte som blir plassert til å stå i kassa i fire, fem eller seks timer og det er ingen som bare går og rydder. Det er jeg så glad for! Jeg elsker å variere arbeidsoppgavene slik at jeg ikke kan gå lei av noe som helst. Gjennom en arbeidsdag kan jeg gjerne både pakke opp, alarmere og plassere nye varer, rydde butikken, vaske gulv og speil, hjelpe kunder og ta kasse, kaste søppel, fylle på med varer fra lageret, tørke støv osv osv.. Det aller viktigste er å hjelpe kunder, men arbeidsdagene på Vero Moda er varierte.

Hva liker du best med jobben din?
De ansatte selvfølgelig! Jeg jobber sammen med verdens beste gjeng. Jeg gidder aldri å på forhånd sjekke hvem jeg skal jobbe sammen med for det har overhode ingenting å si. Uansett hvem jeg skal være sammen med så vet jeg at jeg har en hyggelig arbeidsdag i vente. Et arbeidsmiljø som det vi har er sjeldent! Jeg har ihvertfall aldri opplevd lignende i noen av mine tidligere jobber. Ellers synes jeg det er veldig moro å lage butikkvegger. Tømme en vegg for varer og lage en helt ny en med nye farger og mønster. Jeg er ikke blitt noen mester på dette området enda, men timene bare flyr av gårde når jeg leker meg frem med merchandising.

Hva liker du minst med jobben?
Det er litt flaut å si det, men jeg grøsser hver gang en kunde kjøper en diger vinterjakke i gave og ber meg pakke den inn. Vi har nemlig ingen gaveesker som er store nok og da må jeg frem med teip og papir. Jeg får presentasjonsangst da vet dere! Det blir virkelig aldri pent. Jeg prøver å få noen av de andre ansatte til å ta over for meg i disse situasjonene, men det er liksom ingen som lar seg lure.

Hvordan er du på jobb? Hvilken type arbeider er du?
Jeg liker som nevnt å variere mellom arbeidsoppgavene. Pakker jeg opp varer så jobber jeg effektivt, men veldig rotete. Jeg er av den typen som drar av plastikken så fort jeg kan og lager et fjell med søppel på gulvet slik at ingen kommer seg frem i nærområdet. Jeg går heller ikke to ganger med søpla. Rreffer dere på meg under søppeltømmingen så får dere øye på en handlevogn fullpresset av 30 moste pappesker og gjerne fem stappfulle søppelsekker av plast. Det er et fascinerende syn. Jeg får plass uansett hvor mange esker det er snakk om. Ellers er jeg ironisk nok en ryddoman. De to siste timene før stenging vil jeg helst ikke gjøre noe annet enn å hjelpe kunder og rydde. Brette fine buksekanter og sørge for at alle 1090 hengere har nøyaktig samme avstand mellom hverandre. Når dette er gjort kan jeg gå hjem med ro i sjela. Da vet jeg at den som åpner butikken dagen etterpå vil bli møtt med et hyggelig syn.

Har du noen tips til hvordan man kan få seg jobb i klesbutikk? 
Det er ikke lett å få skaffet seg jobb i klesbutikk i dag. Det er fryktelig mange som har lyst på jobb og litt for få steder som trenger hjelp, men jeg kan likevel komme med noen tips! Først og fremst ta på deg noe som skiller seg litt ut den dagen du går inn for å levere cven din. Tar jeg imot en cv på Vero Moda så legger jeg gjerne en liten kommentar på den til sjefen. En liten kommentar som”SØØØT!” eller “Veldig stilig kledd!” kan komme godt med når sjefen skal plukke cver fra den tykke bunken av søknader. Det beste er å komme inn i butikken, spørre etter butikksjefen, håndhilse på henne og deretter gi bort papirene. Det gir et ekstra godt inntrykk. Er ikke butikksjefen tilstede den dagen du kommer inn for å søke, spør de ansatte når hun vil være der neste gang og fortell dem at du da heller kommer inn igjen. Da kan du også fortelle butikksjefen at du har vært innom en gang tidligere, men at du helst ville hilse på henne selv. Det gir selvsagt et veldig godt inntrykk! Gjør dere dette, skriver en god cv og ser smashing ut så er det ikke stort mer for dere å finne på. Da er det kun opp til butikksjefen og vurdere om hun trenger folk eller ikke.

Dere søte lesere som har kommet innom meg på Vero Moda og tatt bilder sammen med meg, kunne dere ha sendt meg disse på [email protected]? Det ville jeg vært evig takknemlig for! Har dere bilde eller bilder fra andre steder dere har kommet bort og hilst på meg så må dere veldig gjerne sende meg disse også. Jeg tenkte nemlig å samle alle bildene og lage et søtt lite innlegg av det!

Jeg reagerer unormalt på koffein. Jeg kan ikke drikke mer enn en energidrikk før jeg ikke får sove om natten. Uhelgivis for meg, fikk jeg en nyttårsaften tildelt 2 koffeintabletter av min eks som skulle hjelpe å holde meg våken. Alle på festen tok et par av disse tablettene og sov som en stein da natten kom. Vel, jeg lå og ristet og fikk ikke et minutts søvn på to døgn. Det er det verste jeg har vært med på. Kroppen var utmattet, men nektet å falle i søvn. Kanskje dette er grunnen til at halsen ikke vil innta kaffe?

 

Jeg er sikkert lavere enn du tror. Jeg er 1.62 høy. Jeg har aldri følt meg lav, men jeg får nesten alltid høre det når jeg treffer på lesere i lave sko på butikken. Jeg tar omtrent alltid antrekksbildene undenifra og med høye hæler, så jeg forstår godt at jeg ser høyere ut på bilder! Jag är bara en liten tjej.

Jeg vil ha to brudekjoler den dagen jeg gifter meg. Til seremonien vil jeg ha den typiske brudekjolen uten armer, gigantisk skjørt og slør. Til festen vil jeg bytte til en mer elegant stram, langarmet silkekjole. Gjerne med blondedetaljer og åpen rygg. Åja, jeg har designet den helt perfekt i hodet mitt. Er jeg gal?

 

Så fort jeg sovner, legger jeg meg på tvers over hele sengen, slår og stjeler dyner. Det nytter ikke å dele dyne med dette kvinnemennesket. Jeg MÅ sove med den mellom bena, ellers blir jeg gal. Jonas er vant til denne nattegalskapen, men venninner får sjokk når jeg kommer på overnattingsbesøk.

 

Hver morgen ser jeg millionær søker kjæreste og Dr phil. Når disse to programmene går får jeg ikke gjort noe som helst fornuftig. Ellers er jeg avhengig av å få med meg Ungkarskvinnen hver mandag, Top Model Norge, Robinsonsekspedisjonen, Jakten på kjærligheten og So you think you can dance.

Noen MÅ ha røyk hver dag. Jeg MÅ ha godteri. Jeg får nesten abstinenser hvis jeg ikke får godteriet mitt. Vi har hatt sjokolade eller smågodt i hus så lenge jeg kan huske og når nederste skuff på kjøkkenet er så lett tilgjengelig så er det vanskelig å holde seg unna. Jeg spiser Milkyway i skrivende stund!

 

Jeg har verken instagram, snapchat, eller twitter. Det av profiler som ligger ute er ikke opprettet av meg. Får du svar fra en som kaller seg Marthe Borge på instagram så er det ikke meg du prater med. MEN jeg planlegger faktisk å skaffe meg en iphone til jul! DA blir det instagram på denne berta også!

Jeg har Migrene og Astma, men har ikke hatt noe form for anfall siden jeg gikk på skolen. Jonas har også Astma og ettersom dette er svært arvelig, er det ingen tvil om hvilken sykdom våre barn vil bli født med.

Jeg er en dårlig klemmer. Jeg gir sjeldent klem til folk med mindre jeg treffer mine nærmeste på byen og er i full ekstase. Jeg føler ikke at det er naturlig å skulle gi alle en klem hver gang jeg treffer på dem. Jeg kan ikke huske at vi som barn i Stavanger ga hverandre klem hver gang vi så hverandre? Denne vanen ble jeg først kjent med da jeg flyttet til Kristiansand og jeg tror enda ikke at jeg har vendt meg til den.

 

En litt pinlig fakta.. Jeg har 57 par sko. Enda til at jeg solgte over femti av dem i februar i år.. Jeg forstår ikke hvor de kommer fra. Jeg har jo bare kjøpt et par sko de siste tre månedene!

Jeg har aldri skadet meg ordentlig. Aldri forstuet, brukket eller fått en brist i et ben. Jeg har ikke engang fått en liten hjernerystelse. Det verste jeg kan huske har hendt meg som liten var da jeg fikk et sandkorn i øyet og måtte til legen for å få det ut. Jeg skjønner ikke hvordan det går ann ettersom jeg var eliteturner og tok saltoer og flikkflakker hvor enn jeg befant meg på kloden..

 

Jeg har en statistikk for utenlandske lesere og en for lesere generelt. 1000 av leserne jeg har i dag er utenlandske eller norske på ferie i utlandet.

Jeg har på mine to år som blogger delt 37 400 bilder med dere! Jeg har også på disse to årene fått inn 160 401 kommentarer hvorav sikkert 90 % har vært positive, oppmuntrende ord. Tusen takk! 

Var det noe her du ikke visste om meg?

Gud hjelpe meg. Dette var meg for bare to år siden. Jeg leste gjennom “russetid” kategorien min sent i går kveld og var ikke treg med å slette den etterpå. Det.Var.For.Flaut. Alt jeg kunne finne på å publisere på denne bloggen! Hadde jeg ingen grenser? Enhver tullete handling ble dokumentert, og lange samtaler uten mål og mening ble publisert som såkalte “gullkorn”. Haha, nei i går kveld døde jeg litt av skam.

Tro det eller ei.. Jeg var en over gjennomsnittet snill russ som nesten ikke deltok på noe som helst og som nesten ikke drakk før selveste 17 mai. Ikke hadde jeg russebil, og ikke likte jeg å delta på russetreff. Jeg hatet å drikke meg full flere dager etter hverandre, og å sove i kalde biler var heller ikke noe jeg skrev høyt på ønskelisten. Jeg var frøken BarbieBorge og levde enkelt opp til mitt navn.

 
 
 
 

Jeg tok de enkleste russeknutene og gikk hjem og la meg med min kjære etter enhver fest. På Tryvann la jeg meg klokken elleve og høydepunktet med turen var den bakte poteten jeg spiste før jeg pakket meg inn i soveposen. Jeg hadde mye morro med den gode jentegjengen, men jeg var slett ingen villdyr.  

Kjære russ.. Kos dere en hel masse! Det er bare 17 dager igjen av galskapen. Om to og tre år kommer dere til å tenke tilbake på russetiden, se på gamle bilder, le dere ihjel og tenke;”var jeg virkelig så gal?”.

Ønsker alle jenter og gutter en fin russefeiring!