1. Se på forholdet som nok en lærerik opplevelse, fremfor bortkastede år. Jeg sitter igjen med noen helt fantastiske minner etter disse to årene, og de vil jeg ta med meg for resten av livet. Dessuten føler jeg meg i dag enda klokere på hvem jeg er, og hva jeg trenger i en partner. En lærdom jeg ikke ville vært foruten.
2. Se fremover. Den første uken er alltid verst. Det blir alltid bedre, man må bare gi det litt tid, og ikke minst gråte seg ferdig. Noen trenger 3 dager på å hulke seg gule og blå. Andre trenger tre måneder. Ta deg akkurat så lang tid du trenger. Alle brudd er forskjellige og det finnes ingen fasitsvar på hvilken sørge-måte som er riktig, men holder du tårene igjen for å fly rett på fest, drikke bort tankene og hoppe i en ny seng, så tror jeg bare du vil utsette sorgen og få den som en smekk i ansiktet flere uker på etterskudd. Det vil ihvertfall gjøre vondt.
3. Tenk på all den nye energien du vil sitte igjen med etterhvert! Alle kreftene du tidligere brukte på å bekymre deg for alt som ikke føltes riktig? Det er jo fullstendig utmattende! Nå kan du i stedet bruke tiden din på alt som er riktig. Forhold med venninner, familie, og ikke minst deg selv. Når man har så innmari lyst til å få noe til å fungere, går nesten all energi til å tenke ut nye måter og løsninger man kan fikse det på, ikke sant? Hva er poenget, hvis du innerst inne vet du befinner deg på et synkende skip? Det gjør uhyre vondt å gi opp, men for en lettelse det samtidig er å gi slipp på alt av vonde tanker og bekymringer.
4. Virkelig gå inn for å være singel en stund. Jeg har ihvertfall hatt kjæreste i 11 av mine 24 år, og kjenner det nå er tiden for å være litt alene og utilgjengelig. Alt jeg vil er å bruke fremtiden på å bli meg selv igjen. -Den glade, sprudlende, lekne Marthe som synger i dusjen og danser i bare trusa innenfor leilighetens fire vegger. Jeg skal invitere jentene på pizza og filmkveld i hytt og pine og minne meg selv på at jeg faktisk har det bra i mitt eget selskap også <3
5. Være god og snill med Daniel hele veien. Han har aldri gitt meg noe grunn til å være noe annet, og selv om vi kanskje ikke vil klare å være nære venner etter at jeg flytter ut, skal jeg alltid ha respekt når vi en gang i fremtiden måtte sees igjen, og aldri ha noe ønske om å gjøre han vondt.
6. Huske å spise! Jepp. Å ha kjærlighetssorg skal ikke være noen slankekur. Å lage mat til bare én blir kanskje den verste omstillingen av dem alle, men en god, hjemmelaget middag er så innmari viktig for hverdagslykken, så denne tradisjonen har jeg lovet meg selv å opprettholde også fra og med neste uke. Daniel har faktisk og måttet love meg at han ikke skal la kjøleskapet sitt stå tomt, eller erstatte middagsmåltidet med knekkebrød i fremtiden. God kvalitetsmat hører til enhver glad hverdag spør du meg.
7. Sist men ikke minst: Skrive flere lister som dette. Det hjelper faktisk! Hehe, en “what not do to” må ihvertfall følge etter.. -Og muligens en “positive sider ved å være singel”.. Tenk, nå kan jeg til og med være utvekslingsstudent! Nei, jeg har fremdeles alt for gode venner og en familie jeg ikke klarer å reise fra.
<3