How great is this? Tror bare jeg finner meg en innfødt, gifter meg og blir boende herfor resten av livet. Etter min aller første skoledag, dro jeg med guttaboys på stranden for å se på solnedgangen. Eller.. De skulle spille fotball. Jeg skulle se solnedgangen. Minuttene gikk og jeg koste meg halvt ihjel med både bading, skravling og knipsing av en rekke bloggbilder! Mange av dere spør hvem det er som tar bildene av meg om dagen. Det er selvsagt alle disse andre EF studentene! Jeg hadde nok ikke klart meg uten litt hjelp på den fronten, men heldigvis er det nok av folk å spørre!
Etterhvert som minuttene gikk, kom også resten av jentene ned og gjett om jeg ble glad da jeg så at ei av dem bar på et surfebrett? Jeg har alltid hatt lyst til å surfe i solnedgangen! Hvor sykt utrolig føles ikke det? Spesielt når vannet holder en så deilig temperatur. Det ble litt surfing på oss, men for å være ærlig så ble det mest bildeknipsing. Jeg har satt av noen timer både på onsdag og torsdag så da skal jeg dra med meg et par EF studenter og surfe for harde livet.
Her er det midt på lyse dagen, men jeg sier god kveld likevel jeg. Har dere det fint? Det har ihvertfall jeg! Mine nye medelever er like skjønne som alle de andre jeg har blitt kjent med her nede, lærerne er bare gode og EF skolen er bare rålekker. Vi har basseng og solstoler rett utenfor klasserommene! Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder av dette også i et senere innlegg, men i første omgang vil jeg vise dere leiligheten min! Jeg bor som sagt på et hotell bare 2 minutter unna EF skolen og rommet jeg har fått ligner mer en leilighet med både stue, kjøkken, balkong, spisebord, bad og et digert soverom med to senger og noen vanvittige klesskap. Hehe, det ingen som hører meg klage nå! Jeg våkner til tidenes fuglekvitring hver morgen og er jeg heldig så får jeg også et glimt av en apefamilie i trærene. Rett under balkongen har jeg et digert basseng som bare jeg tar i bruk, og rett fremfor meg har jeg verdens beste utsikt. Himmel og hav. Her skal jeg ha det greit den neste uken!
Slett ikke verst eller hva? Og alt dette har jeg helt for meg selv! Vel, bortsett fra når jeg inviterer på hotellvors. Hihi! Elsker at det er blitt malt dyr på alle veggene. Føler liksom at jeg starter dagen midt i jungelen her! Aircondition og internett har jeg også i alle rom, så nå får jeg det faktisk ikke bedre. EF student Emilie har også invitert meg til hennes vertsfamilie en dag, så da får jeg sett hvordan man bor som student hos en fremmed familie! Man behøver jo ikke å bo på EF sin Campus om man ikke vil det. Det er mange studenter som velger å bo hos en verstfamilie også! Lover å ta med kamera den dagen jeg tar turen ut hit. Tenker det kan være litt interresant for dere som planlegger å reise med EF i fremtiden?
Noen som kunne tenke seg å bo her med meg denne uken? Mihi!
I see surfboards! Åh, dette er livet. Costa Rica er så langt upåklagelig. Virkelig. Til tross for at værmeldingen sa både lyn og tordenvær før jeg kom, har vi bare fått sol og opptil 40 varmegrader. Helt skjønt! I går var det søndag og ettersom vi alle hadde skolefri, dro vi på stranden for å nyte oss! Fy søren så deilig. Alt er så vanvittig eksotisk her nede. Jeg har bare lyst til å drikke kokosnøtt på stranden hver dag, hele dagen! Jeg har ikke fått prøvd meg på surfebrettet enda, men det er noe av det som står øverst på to do listen om dagen. Bølgene ser helt fantastiske ut, så jeg kan nesten ikke vente.
Timene bare flyr av gårde her. Jeg var med jentene på stranden i hele går formiddag og da ettermiddagen nærmet seg inviterte jeg dem alle sammen til vors på mitt hotellrom! Oh yes. På en søndag! Her er det nemlig like mye liv hver eneste kveld. Det bor ikke all verdens med mennesker i denne byen, men de har likevel 7 nattklubber og det er alltid liv på en av dem, tirsdag som lørdag. I går var det beer-pong på en bar kalt Sharky’s og der ble vi til langt på natt, spilte, lo, og skravlet med en hel hau av nye mennesker. Invitert på date har jeg også blitt, av en 30 år gammel amerikansk dykker, men det blir vel heller uaktuelt. Hehe.
Tenkte bare å dele noen snapshots fra gårsdagen før skoledagen min starter! Klokken er jo allerede alt for mye der hjemme i Norge nå. Jeg dro alene på en restaurant langs stranden før besøket mitt kom i går, og spiste middag. Herlighet som jeg koste meg. Mens jeg ventet på maten tok jeg meg en gåtur langs stranden.. Så på surferne i solnedgangen, og koste med en helskjønn hund. Hehe! Jeg tror jeg trengte denne EF språkkurs-reisen akkurat her, og akkurat nå. <3
Nå gleder jeg meg til å bli kjent med enda flere nye elever! Jeg skal inn i klasserommet og treffe dem hvert øyeblikk. <3
God morgen! Jeg sier god morgen jeg. Her er nemlig ikke klokken mer enn 07.00. Det er så utrolig rart å ligge hele åtte timer bak dere! Når min dag starter så er jo deres nærmest slutt. Jeg blir nesten nødt til å blogge på nattestid her for at dere skal ha noe å lese på om morgenen. Vanligvis ligger jeg jo foran dere når jeg er ute og reiser! -Men men. Det er på nattestid konsentrasjonsevnen min er best så det gjør ingen verdens ting. Jeg våknet med en hoven ankel og tidenes ømme legger, men bortsett fra det har jeg det helt knall! Hehe, gårsdagens “tubing”, eller elve-rafting som jeg kalte det i forrige innlegg, tok nemlig HELT av. Jeg blir bare nødt til å fortelle dere om denne opplevelsen for det er det sykeste jeg har vært med på. Jeg tror ikke jeg så en eneste person komme opp fra elven uten et blåmerke, brannsår eller blødende kne. Til og med noen av mannfolka så ut til å ha felt en tåre på veien ned. Det der må ha gått under kategorien “ekstremsport”. Jeg satte meg i den søte baderingen fullt sminket, med hjelm, bikini og sko, og var superklar for en hyggelig kjøretur ned den 4 kilometer lange elva.. Etter 10 sekund lå jeg i vannet. Skoene ble tatt med elvestrømmen på 0 sekund og de samme ble baderingen.
Jeg hadde fått klar beskjed om å ikke sette føttene ned mens jeg ble dratt nedover ettersom vi da kunne skade oss på alle de spisse stenene, så den første halve kilometeren fløt jeg bare nedover mens jeg drakk en halvliter av det brune elvevannet. Ler meg ihjel. Jeg skjønte etterhvert at jeg aldri ville komme meg opp om jeg ikke satte føttene ned, så da krysset jeg fingrene og gjorde det. Foråsidetsånn.. Jeg ble mørbanket, men jeg klarte å klamre meg til en stein og der lå jeg helt til en mann kom og hentet meg. De neste kilometerne kjørte jeg sammen med ham og da vi var kommet til de siste 200 meterne fikk vi lov til å gå opp fra vannet og gå den siste biten. Heh! 98% av oss gikk, og jeg var (uten sko) 10 centimeter fra å tråkke på et hvitt slangeskinn. Ei av de andre EF jentene hadde klart å sette seg fast i en busk og hadde på sekundene hun satt der blitt bitt av en edderkopp på størrelse med hånden hennes. Heldigvis gikk det godt med henne også! Haha, vi ler av det i dag, men jeg tror ingen av oss kommer til å prøve tubing igjen. It was insane!
Ef student: Okey, if i smoked, i would definitely need a cigarette after this.
SÅ over til den rolige delen av dagen! Jeg har jo allerede fortalt om det fine hotspring-besøket, men det var på langt nær bare det vi fikk oppleve i går. Jeg fikk også ri på hest og prøve ziplining i Costa Ricas regnskog! Følte meg som Tarzan der jeg fløy opp-ned mellom jungel, trær, fossefall og elver. Gud så gøy! Det er dere bare nødt til å få gjort om dere skal til Costa Rica i nærmeste fremtid. <3
Ikke undervurder ziplining sier jeg bare!
Ellers har jeg fått hilse på de fineste kuene jeg har sett i mitt liv. He-rre-gud. GI MEG EN! Dere skulle sett disse beistene i virkeligheten. En fullvoksen løve er ikke halvparten så majestetisk! Jeg forelsket meg rett og slett i en ku, og jeg tror ikke jeg var den eneste.
Ef student:Woaw! Is this a tumor?
Hahaha… Jeg døde. Det var ikke en svulst.
Helt til slutt vil jeg bare igjen få takke for alle de gode ordene dere har lagt igjen de siste dagene. Den store tidsforskjellen gjør at jeg ikke får svart på alle kommentarer med en gang de tikker inn, men jeg vil at dere skal vite at alt blir lest og satt stor stor pris på. <3 Nå drar jeg på Costa Rica beach for å slikke sol og hygge meg med de andre. <3 Vi skrives!
Goodbye Miami, hello Costa Rica! Endelig er jeg på plass. Åh, det føles helt skjønt skal jeg si dere. Jeg og en annen student ble hentet på flyplassen sent fredag kveld og fy søren.. Jeg må bare si det med en gang. Jeg har fått det herligste rommet! Jeg bor på et hotell bare 100 meter fra EF skolen, og jeg er så fornøyd! Ville aper hopper rundt i trærene rett utenfor, og utsikten fra balkongen er helt fantastisk. Jeg ser nemlig rett på stranden med tidenes surfebølger! *GLIS* Lover å knipse noen fine bilder av mitt nye hjem litt senere i dag! Nå tenkte jeg i første omgang å fortelle om min aller første dag i Costa Rica. Skolestart er ikke før mandag så heldige meg har allerede fått muligheten til å delta på en av utfluktene EF arrangerer. <3
Jeg trodde ærlig talt ikke noe på EF ansatt “Christian” da han sa jeg måtte opp klokken 06.00 morgenen etter ankomst, men da jeg skjønte at han mente alvor ble jeg selvfølgelig bare supergiret. Er det noe jeg ikke takker nei til så er det nye, spennende utflukter! Spesielt ikke når de inneholder både hesteridning, canopying, hotsprings og elve-rafting.
Foråsidetsånn.. Jeg hadde en strålende dag i går! Tror bare jeg blir nødt til å fordele alle disse bildene på to innlegg jeg! Over og under her får dere en smakebit på gårsdagens hotspring-besøk. Her var det ikke bare tærene som skulle dyppes, men rett og slett hele kroppen. Bassengene holdt 40 varmegrader og de som ville kunne først få smøre kroppen inn i oppvarmet gjørme! Hihi. Tror dere jeg gjorde det eller? Selvfølgelig måtte det prøves! Fy så digg. Jeg skulle bare prøve det for moro skyld, men nå sitter jeg her med verdens mykeste hud så jammen må det ha fungert også!
Hils på jentene jeg var på tur med i hele går! Ingen av dem kjente hverandre fra før og alle kommer fra helt forskjellige land. Noen fra Tyskland, noen fra Danmark, noen fra Sveits, noen fra USA og til og med ei til fra Norge! Både de ansatte og studentene som jeg så langt har møtt er bare helskjønne, så nå er jeg ikke lengre i tvil om jeg vil bli kjent med noen. Ettersom det er søndag og vi enda har skolefri, planlegger vi faktisk å treffes igjen på stranden allerede ved lunch! KOS.
Kanskje det blir litt surfing på meg også da? Mihi. <3 This vacay is gonna be GREAT. Håper det står bra til med dere også!
I’m in Miami! Wuhuu, nå kan jeg skryte på meg at jeg har vært her også. Gud så fint! Det var faktisk helt utrolig å fly over det turkisblå havet langs Miamikysten. Og jeg som syntes Berlin var flott.. Haha, kan nesten ikke vente med å komme frem til Costa Rica. Bortsett fra litt styr på Gardermoen har reisen gått strålende. De ansatte på flyplassene har vært så skjønne. I Berlin ble jeg stoppet i sikkerhetskontrollen så alle de ansatte kunne peke og le av Jeffrey Campbell sandalene mine, (dere vet disse spikersandalene), og her i Miami har jeg altså kjørt rene bloggintervjuet med passkontroll-mannen. Han ble så fascinert over at jeg var kommet hit for å blogge om reisen min. Jeg er sikker på at jeg sto og skravlet med denne mannen i 20 minutter for da bloggintervjuet var over ville han vite historien bak alle de andre klistrene i passet mitt. Haha! Stakkars de som sto bak meg i køen for de ble jammen stående.
Vel, vel nå får jeg komme til det dette innlegget egentlig skulle dreie seg om! Jeg søkte i april om å få studieplass ved kommunikasjon og visuelle medier på UIA denne høsten, og i går fikk jeg endelig svaret! Kommunikasjon og visuelle medier it is! 11 august blir jeg student igjen, og vet dere hva? Jeg gleder meg skikkelig! Planen var jo egentlig å studere dette i fjor, men når man ikke klarer å takke ja innen svarfristen går ut så kan man bare ha det så godt! Hehe. Man lærer av sine feil. Nå er plassen takket ja til og om under 4 uker sitter denne frøkna på skolebenken igjen. <3 -Men ikke bekymre dere. Jeg har ingen planer om å legge ned bloggen av den grunn. Jeg skal jo i hovedsak lære om bildeknipsing, redigeringsprogrammer og video. Det er jo midt i blinken å kombinere bloggingen med! Kanskje jeg til og med tar bloggingen til et helt nytt nivå! Hvem vet? Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å lære mer spesielt innen video og redigeringsprogrammer. Der er jeg nemlig helt amøbe.
Hva har dere kommet inn på? Er det flere som skal gå samme linje som meg? Nå har jeg bare et fly igjen, så neste gang dere hører fra meg er jeg i Costa Rica!
Morn morn! Nå er jeg mest sannsynlig allerede i Berlin jeg! Jeg skal mellomlande litt både her og der, men om tja.. 24 timer er jeg vel uthvilt og på plass i Costa Rica. <3 Jeg har ikke forhåndsskrevet noe innlegg til den lange reisen, men hvis jeg ikke skulle rekke å oppdatere dere på neste flyplass-stopp, (som er Miami!!) så vet dere i det minste at det ikke er fordi jeg ikke har det bra.
De dumme flyene skulle hatt internett! Hehe, det ville ha gjort reisene mine en hel del enklere. I går var det over 37 000 lesere innom her, og statistikken viste nærmere 63 000 sidevisninger. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir litt småstresset av dette, men jeg har vel egentlig ingen grunn til det. Eller har jeg det? Det er liksom ikke hver dag man deler bruddet sitt med så mange mennesker. Heldigvis er det fremdeles bare gode og oppmuntrende ord jeg finner i kommentarfeltene. <3 Jeg ville nok ha blitt fryktelig lei meg om det var motsatt. Å bli tråkket på mens man er nede, det fortjener ingen. Så tusen takk igjen, for at dere hjelper meg på veien mot neste kapittel!
Nå var det på høy tid med en ny antrekks-oppsummering. <3 Har dere et favorittantrekk blant disse? La meg få vite hvilket det er!
God kveld kjære, gode blogglesere. <3 Nå sitter jeg på et hotell like ved Gardermoen og oppdaterer dere. Tustete som jeg er kom jeg i dag på at jeg må overnatte i Oslo i natt. Første fly til Costa Rica går jo allerede halv syv i morgen tidlig og det betyr at jeg må være på flyplassen halv fem om morgenen. Jeg vet ikke hva jeg tenker med noen ganger, eller om jeg tenker i det hele tatt, men nå er jeg i hvert fall her, og godt er det. Vist rumpen til x antall taxisjåfører har jeg også fått gjort denne torsdagen. *Noterer* “Aldri reise i skjørt igjen”. Jeg hadde akkurat fått kofferten ut av bilen da vinden plutselig bestemte seg for å blåse noe iherdig. Skjørtet mitt fløy selvsagt rett opp og vips der ble Borge dagens underholdning for taxikøen på Kjevik. Jaja, så fikk de stakkarene noe å se på. How great for them! <3
Jeg tenkte bare å fortelle dere at jeg har det fint. Jeg gleder meg til å reise, være rundt nye omgivelser, få hyggelige opplevelser, og bli kjent med nye mennesker. Jeg tror aldri jeg blir trett av det! Jeg elsker selvfølgelig å være på tur med venninner, men jeg har heller ingenting imot å reise alene. Da slipper jeg å få dårlig samvittighet for at jeg må bruke noen timer på å jobbe hver dag. <3 Nå kan jeg slappe helt av, bygge på spansken, og bare konsentrere meg om meg og bloggen. Det tror jeg skal bli fint.
Gårsdagen ble tilbrakt sammen med Kristinemor. Jeg hadde ikke lyst til å sitte alene hjemme etter at det triste innlegget ble publisert så da tok bestis meg med på stranden. Vi kjøpte med oss jordbær og chips og lå på Hamresanden i to gode timer.. Skravlet, solte oss, og lekte med valpen som ikke lengre ligner en valp! Da kvelden kom spiste vi middag sammen før det ble filmkveld til sent på natt. <3 Disse venninnene mine er bare verdens beste. Jeg føler ikke jeg har vært like mye til selskap om dagen, men likevel krangler de om å få ha meg på besøk. Nei, jeg kan ikke si meg annet enn heldig som har så mange fine mennesker rundt meg.
Jeg får finne sengen, for nå er det bare fem timer til jeg skal opp igjen! Håper jeg får sove i dette tordenværet. Herlighet som det lyner i Oslo i kveld.
Jeg har blitt bombandert med både meldinger, telefoner, og mailer det siste døgnet, og jeg vet ærlig talt ikke hvilke ord som er gode nok for dere.. Tusen tusen takk! 250 kommentarer er blitt nøye gjennomlest og jeg blir altså helt overveldet over å se hvor utrolige dere er. Over 20 000 mennesker leste gårsdagens innlegg og mest sannsynlig har jeg ikke engang møtt 100 av dere. Likevel finner jeg bare de fineste ord i kommentarfeltene. Det varmer mer enn dere aner å vite at så mange ønsker oss begge alt godt.
Jeg blir selvfølgelig fryktelig trist av å lese alle disse meldingene og kommentarene, men samtidig så varmer det å vite at man ikke er alene. Jeg setter uendelig stor pris på at SÅ mange bryr seg, og jeg setter uendelig stor pris på dere som har fulgt meg og bloggen min i så lang tid at dere faktisk ser på meg som en venn dere har lyst til å være der for. Hjelpe, trøste og støtte. <3 Herlighet så heldig jeg er som har dere. Jeg tror bare jeg vil bruke dette innlegget til å si tusen millioner takk. Dere er virkelig gode å ha.
Det hjelper også å lese om alle dere som har vært gjennom akkurat det samme, og som nå, noen uker, måneder, eller år senere er blitt lykkelige igjen. Jeg håper bare for guds skyld at det ikke blir år, for det tror jeg jammen ikke jeg orker. Jeg har det bra på dagtid, men det er fremdeles vondt å legge seg alene og ikke ha noen å våkne til. Jeg vet at det å sitte timesvis med tankene bare får prosessen til å gå dobbelt så sakte, så nå fremover er det om å gjøre å ha det mest mulig moro. Omringe meg med venner, reise og hele tiden ha noe hyggelig på planen. Sistnevnte bør i hvert fall ikke være noe problem ettersom Costa Rica venter på meg i morgen. Litt endringer i planene gjør at jeg reiser alene, men det skal ironisk nok bli godt det også. Jeg har reist alene til den andre siden av kloden før jeg. Klart det skal gå bra denne gang også! <3 Skulle jeg virkelig ikke bli kjent med en eneste person der nede så har jeg jo dere å skravle med!
Legger ved noen bilder fra de siste to dagene med venninnekos. Mer om det litt senere. <3 Nå får dere ha en fin torsdag så lenge!
Da var tiden kommet for å dele den triste nyheten med dere. For mange, om ikke alle. Vil dette komme som et sjokk. Dere vet mye om meg og livet mitt, men dere vet ikke alt. Jeg deler jo bare de hyggelige sidene av hverdagen, ikke sant? Det har jeg alltid gjort, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre. Jeg har aldri hatt noe ønske om å blande dere inn i det som måtte være av familiekrangler, drama eller kjærestediskusjoner. Stort sett er det lite av dette også, men i dag må jeg gjøre et unntak. Jonas har vært en del av denne bloggen helt siden jeg startet den opp i 2011. Dere fortjener å vite hvorfor han ikke vil bli å finne her så veldig mye mer.
I fem år har han vært min aller beste venn, kjæreste og samboer. Vi har hatt våre oppturer og vi har hatt våre nedturer, men så lenge oppturene er flere, lengre og bedre, så har vi alltid kommet oss gjennom de vanskelige periodene. 2014 har ikke vært noe stort kjærlighetsår for oss. Jeg hadde et inderlig stort håp om at Thailand-reisen på magisk vis skulle trylle frem romansen igjen, men tiden er nok kommet for dette paret å skille vei. Nedturene har blitt litt for mange, og vi har ikke de samme følelsene for hverandre lengre. Missforstå meg rett. Jeg elsker Jonas. Det tror jeg at jeg alltid vil gjøre. Jeg har i skrivende stund lyst til å dra hvor enn han er, gi han en bamseklem og skrike “aldri forsvinn ut fra livet mitt”. Jonas er helt unik og vennskapet vårt kan ikke måle seg med noe annet, men vi har bestemt oss for at det er venner vi skal være fremover. Jeg tror vi begge inderlig skulle ønske vi kunne ordne dette. Det er jo under et år siden jeg følte meg som verdens heldigste jente ettersom Jonas garantert ville bli min ektemann en vakker dag. Nå sitter jeg her og føler meg som verdens mest ensomme person. Ikke en del av meg ønsker å være alene i denne 75 kvadrats leiligheten, men slik er det blitt og selv om det føles som døden nå, vet jeg at vi begge vil få det bedre etterhvert. Vi er sikre på vårt valg og kan i det minste sitte på fem utrolig år med minner som aldri vil glemmes.
Dere kommer aldri til å høre meg si et vondt ord om Jonas. Jonas er den snilleste, mest trofaste gutten jeg kjenner, og jeg vet at han heller aldri ville ha sagt et vondt ord om meg. Flottere mann skal man søren meg lete lenge etter. Jeg vil bare at dere skal vite at det ikke finnes noen spesiell hendelse som førte til at det ikke ble oss. Ingen av oss kunne noen sinne funnet på å være utro. Ingen av oss har gjort den andre noe som helst vondt og det finnes ingen spesiell krangel som førte til dette fryktelig triste valget. Vi har som sagt ikke hatt noe kjærlighetsår, men vi har likevel gått og tviholdt på hverandre i mange måneder. Vi har rett og slett vært livredde for forandringer. For at vi en dag kom til å angre. Tro meg. Jeg har tenkt i det uendelige, og jeg har grått meg gul og blå, men jeg er sikker. Det er venner vi har utviklet oss til å bli, og det finnes dessverre ingen vei tilbake nå.
Siste natt vi hadde sammen lå vi begge bare og holdt hverandre. Jeg lå og så på ham og opplevde kanskje mitt livs tristeste øyeblikk. “Hvem skal passe på deg nå?”, sa han. Det knuste meg fullstendig. Det knuser meg å tenke på at favorittarmkroken min ikke lengre er min. Det knuser meg å tenke på at Jonas en gang i fremtiden kanskje ikke vil bli behandlet som han fortjener, og det knuser meg å tenke på at jeg har mistet en hel familie. Jeg var så glad i svigerfamilien min, og så uendelig takknemlig for alt de har gjort for oss. For meg! Tusen tusen takk for alle minnene dere har gitt meg. Takk for at jeg har fått tatt del i så mange utrolige middager, famileselskap, båtturer, og hytteturer. Dere er unike alle sammen, og jeg ønsker dere alt godt. <3
Selv om jeg vet at dette er det eneste riktige, kan jeg ikke noe for å være forferdelig trist. Fem år er en lang stund. Akkurat nå er det vanskelig å se for seg et liv uten ham, men jeg må ta tiden, venner og familie til hjelp så ordner det seg til slutt. Det føles ihvertfall godt å vite at han bare bor 20 minutter unna. Han er der for meg når som helst, og jeg er der for ham. Det forsikrer vi hverandre om hver dag.
Jeg blir evig takknemlig om dere har forståelse for at alle blogginnlegg ikke handler om blomster og fred. Ihvertfall ikke akkurat i denne verste perioden. Jeg kunne ha ventet med å skrive dette innlegget til ansiktet i det minste hadde sluttet å se ut som en oppsvulmet nepe, men samtidig er det så fryktelig slitsomt å late som hele tiden. Jeg har det stort sett bra, men akkurat nå har jeg ikke det, og da må jeg bare se å få passet på meg selv litt. Har noen foreksempel en hysterisk morsom film å tipse meg om? Jeg kunne trenge noe å smile av i kveld.
Dette innlegget ble skrevet for to dager siden da jeg var helt på bunn. <3 Jeg har det litt bedre nå, men tips til morsomme filmer kan fremdeles komme godt med.
