Morn morn! Nå er jeg mest sannsynlig allerede i Berlin jeg! Jeg skal mellomlande litt både her og der, men om tja.. 24 timer er jeg vel uthvilt og på plass i Costa Rica. <3 Jeg har ikke forhåndsskrevet noe innlegg til den lange reisen, men hvis jeg ikke skulle rekke å oppdatere dere på neste flyplass-stopp, (som er Miami!!) så vet dere i det minste at det ikke er fordi jeg ikke har det bra.
De dumme flyene skulle hatt internett! Hehe, det ville ha gjort reisene mine en hel del enklere. I går var det over 37 000 lesere innom her, og statistikken viste nærmere 63 000 sidevisninger. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir litt småstresset av dette, men jeg har vel egentlig ingen grunn til det. Eller har jeg det? Det er liksom ikke hver dag man deler bruddet sitt med så mange mennesker. Heldigvis er det fremdeles bare gode og oppmuntrende ord jeg finner i kommentarfeltene. <3 Jeg ville nok ha blitt fryktelig lei meg om det var motsatt. Å bli tråkket på mens man er nede, det fortjener ingen. Så tusen takk igjen, for at dere hjelper meg på veien mot neste kapittel!
Nå var det på høy tid med en ny antrekks-oppsummering. <3 Har dere et favorittantrekk blant disse? La meg få vite hvilket det er!
God kveld kjære, gode blogglesere. <3 Nå sitter jeg på et hotell like ved Gardermoen og oppdaterer dere. Tustete som jeg er kom jeg i dag på at jeg må overnatte i Oslo i natt. Første fly til Costa Rica går jo allerede halv syv i morgen tidlig og det betyr at jeg må være på flyplassen halv fem om morgenen. Jeg vet ikke hva jeg tenker med noen ganger, eller om jeg tenker i det hele tatt, men nå er jeg i hvert fall her, og godt er det. Vist rumpen til x antall taxisjåfører har jeg også fått gjort denne torsdagen. *Noterer* “Aldri reise i skjørt igjen”. Jeg hadde akkurat fått kofferten ut av bilen da vinden plutselig bestemte seg for å blåse noe iherdig. Skjørtet mitt fløy selvsagt rett opp og vips der ble Borge dagens underholdning for taxikøen på Kjevik. Jaja, så fikk de stakkarene noe å se på. How great for them! <3
Jeg tenkte bare å fortelle dere at jeg har det fint. Jeg gleder meg til å reise, være rundt nye omgivelser, få hyggelige opplevelser, og bli kjent med nye mennesker. Jeg tror aldri jeg blir trett av det! Jeg elsker selvfølgelig å være på tur med venninner, men jeg har heller ingenting imot å reise alene. Da slipper jeg å få dårlig samvittighet for at jeg må bruke noen timer på å jobbe hver dag. <3 Nå kan jeg slappe helt av, bygge på spansken, og bare konsentrere meg om meg og bloggen. Det tror jeg skal bli fint.
Gårsdagen ble tilbrakt sammen med Kristinemor. Jeg hadde ikke lyst til å sitte alene hjemme etter at det triste innlegget ble publisert så da tok bestis meg med på stranden. Vi kjøpte med oss jordbær og chips og lå på Hamresanden i to gode timer.. Skravlet, solte oss, og lekte med valpen som ikke lengre ligner en valp! Da kvelden kom spiste vi middag sammen før det ble filmkveld til sent på natt. <3 Disse venninnene mine er bare verdens beste. Jeg føler ikke jeg har vært like mye til selskap om dagen, men likevel krangler de om å få ha meg på besøk. Nei, jeg kan ikke si meg annet enn heldig som har så mange fine mennesker rundt meg.
Jeg får finne sengen, for nå er det bare fem timer til jeg skal opp igjen! Håper jeg får sove i dette tordenværet. Herlighet som det lyner i Oslo i kveld.
Jeg har blitt bombandert med både meldinger, telefoner, og mailer det siste døgnet, og jeg vet ærlig talt ikke hvilke ord som er gode nok for dere.. Tusen tusen takk! 250 kommentarer er blitt nøye gjennomlest og jeg blir altså helt overveldet over å se hvor utrolige dere er. Over 20 000 mennesker leste gårsdagens innlegg og mest sannsynlig har jeg ikke engang møtt 100 av dere. Likevel finner jeg bare de fineste ord i kommentarfeltene. Det varmer mer enn dere aner å vite at så mange ønsker oss begge alt godt.
Jeg blir selvfølgelig fryktelig trist av å lese alle disse meldingene og kommentarene, men samtidig så varmer det å vite at man ikke er alene. Jeg setter uendelig stor pris på at SÅ mange bryr seg, og jeg setter uendelig stor pris på dere som har fulgt meg og bloggen min i så lang tid at dere faktisk ser på meg som en venn dere har lyst til å være der for. Hjelpe, trøste og støtte. <3 Herlighet så heldig jeg er som har dere. Jeg tror bare jeg vil bruke dette innlegget til å si tusen millioner takk. Dere er virkelig gode å ha.
Det hjelper også å lese om alle dere som har vært gjennom akkurat det samme, og som nå, noen uker, måneder, eller år senere er blitt lykkelige igjen. Jeg håper bare for guds skyld at det ikke blir år, for det tror jeg jammen ikke jeg orker. Jeg har det bra på dagtid, men det er fremdeles vondt å legge seg alene og ikke ha noen å våkne til. Jeg vet at det å sitte timesvis med tankene bare får prosessen til å gå dobbelt så sakte, så nå fremover er det om å gjøre å ha det mest mulig moro. Omringe meg med venner, reise og hele tiden ha noe hyggelig på planen. Sistnevnte bør i hvert fall ikke være noe problem ettersom Costa Rica venter på meg i morgen. Litt endringer i planene gjør at jeg reiser alene, men det skal ironisk nok bli godt det også. Jeg har reist alene til den andre siden av kloden før jeg. Klart det skal gå bra denne gang også! <3 Skulle jeg virkelig ikke bli kjent med en eneste person der nede så har jeg jo dere å skravle med!
Legger ved noen bilder fra de siste to dagene med venninnekos. Mer om det litt senere. <3 Nå får dere ha en fin torsdag så lenge!
Da var tiden kommet for å dele den triste nyheten med dere. For mange, om ikke alle. Vil dette komme som et sjokk. Dere vet mye om meg og livet mitt, men dere vet ikke alt. Jeg deler jo bare de hyggelige sidene av hverdagen, ikke sant? Det har jeg alltid gjort, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre. Jeg har aldri hatt noe ønske om å blande dere inn i det som måtte være av familiekrangler, drama eller kjærestediskusjoner. Stort sett er det lite av dette også, men i dag må jeg gjøre et unntak. Jonas har vært en del av denne bloggen helt siden jeg startet den opp i 2011. Dere fortjener å vite hvorfor han ikke vil bli å finne her så veldig mye mer.
I fem år har han vært min aller beste venn, kjæreste og samboer. Vi har hatt våre oppturer og vi har hatt våre nedturer, men så lenge oppturene er flere, lengre og bedre, så har vi alltid kommet oss gjennom de vanskelige periodene. 2014 har ikke vært noe stort kjærlighetsår for oss. Jeg hadde et inderlig stort håp om at Thailand-reisen på magisk vis skulle trylle frem romansen igjen, men tiden er nok kommet for dette paret å skille vei. Nedturene har blitt litt for mange, og vi har ikke de samme følelsene for hverandre lengre. Missforstå meg rett. Jeg elsker Jonas. Det tror jeg at jeg alltid vil gjøre. Jeg har i skrivende stund lyst til å dra hvor enn han er, gi han en bamseklem og skrike “aldri forsvinn ut fra livet mitt”. Jonas er helt unik og vennskapet vårt kan ikke måle seg med noe annet, men vi har bestemt oss for at det er venner vi skal være fremover. Jeg tror vi begge inderlig skulle ønske vi kunne ordne dette. Det er jo under et år siden jeg følte meg som verdens heldigste jente ettersom Jonas garantert ville bli min ektemann en vakker dag. Nå sitter jeg her og føler meg som verdens mest ensomme person. Ikke en del av meg ønsker å være alene i denne 75 kvadrats leiligheten, men slik er det blitt og selv om det føles som døden nå, vet jeg at vi begge vil få det bedre etterhvert. Vi er sikre på vårt valg og kan i det minste sitte på fem utrolig år med minner som aldri vil glemmes.
Dere kommer aldri til å høre meg si et vondt ord om Jonas. Jonas er den snilleste, mest trofaste gutten jeg kjenner, og jeg vet at han heller aldri ville ha sagt et vondt ord om meg. Flottere mann skal man søren meg lete lenge etter. Jeg vil bare at dere skal vite at det ikke finnes noen spesiell hendelse som førte til at det ikke ble oss. Ingen av oss kunne noen sinne funnet på å være utro. Ingen av oss har gjort den andre noe som helst vondt og det finnes ingen spesiell krangel som førte til dette fryktelig triste valget. Vi har som sagt ikke hatt noe kjærlighetsår, men vi har likevel gått og tviholdt på hverandre i mange måneder. Vi har rett og slett vært livredde for forandringer. For at vi en dag kom til å angre. Tro meg. Jeg har tenkt i det uendelige, og jeg har grått meg gul og blå, men jeg er sikker. Det er venner vi har utviklet oss til å bli, og det finnes dessverre ingen vei tilbake nå.
Siste natt vi hadde sammen lå vi begge bare og holdt hverandre. Jeg lå og så på ham og opplevde kanskje mitt livs tristeste øyeblikk. “Hvem skal passe på deg nå?”, sa han. Det knuste meg fullstendig. Det knuser meg å tenke på at favorittarmkroken min ikke lengre er min. Det knuser meg å tenke på at Jonas en gang i fremtiden kanskje ikke vil bli behandlet som han fortjener, og det knuser meg å tenke på at jeg har mistet en hel familie. Jeg var så glad i svigerfamilien min, og så uendelig takknemlig for alt de har gjort for oss. For meg! Tusen tusen takk for alle minnene dere har gitt meg. Takk for at jeg har fått tatt del i så mange utrolige middager, famileselskap, båtturer, og hytteturer. Dere er unike alle sammen, og jeg ønsker dere alt godt. <3
Selv om jeg vet at dette er det eneste riktige, kan jeg ikke noe for å være forferdelig trist. Fem år er en lang stund. Akkurat nå er det vanskelig å se for seg et liv uten ham, men jeg må ta tiden, venner og familie til hjelp så ordner det seg til slutt. Det føles ihvertfall godt å vite at han bare bor 20 minutter unna. Han er der for meg når som helst, og jeg er der for ham. Det forsikrer vi hverandre om hver dag.
Jeg blir evig takknemlig om dere har forståelse for at alle blogginnlegg ikke handler om blomster og fred. Ihvertfall ikke akkurat i denne verste perioden. Jeg kunne ha ventet med å skrive dette innlegget til ansiktet i det minste hadde sluttet å se ut som en oppsvulmet nepe, men samtidig er det så fryktelig slitsomt å late som hele tiden. Jeg har det stort sett bra, men akkurat nå har jeg ikke det, og da må jeg bare se å få passet på meg selv litt. Har noen foreksempel en hysterisk morsom film å tipse meg om? Jeg kunne trenge noe å smile av i kveld.
Dette innlegget ble skrevet for to dager siden da jeg var helt på bunn. <3 Jeg har det litt bedre nå, men tips til morsomme filmer kan fremdeles komme godt med.
God morgen! Ja, i dag ønsker jeg dere til og med en god morgen. Jeg har ikke sovet godt, men jeg har ihvertfall sovet. Selv om jeg hadde aldri så lite lyst på besøk i går kveld, ble jeg noen kilo lettere da Annika kom inn døren. Jeg hadde det faktisk hyggelig i noen timer med chips-spising og bestilling av sommerens siste reise. Er det noe jeg trenger nå så er det å komme meg bort. Nå er jeg så heldig å få reise til Costa Rica om bare noen dager, men jeg er rimelig sikker på at jeg vil komme til å sette pris på at jeg har enda en reise igjen når jeg kommer hjem. Liker å ha litt å gjøre på når jeg ikke har det så bra! Dessuten reiser jeg med en av mine aller beste, og det skal bli fint.
Bare noen dager etter Costa Rica, reiser jeg altså videre til Barcelona for fem nye dager. Her blir det shopping, jentesnakk, god mat og selvfølgelig.. Det gode strandliv. Himmel, det skal bli godt kjenner jeg. I Chiang Mai fantes det ikke strender og værmeldingen for Costa Rica sier foreløpig regn, så fem soldager før skolestart kommer nok til å smake godt. Vi strevde noe fryktelig med å velge hotell ettersom det var så vanvittig mange fine, men vi endte nå opp på “NH Constanza hotell” etter å ha lest en rekke gode gjesteanmeldelser. Har dere bodd her tidligere så må dere gjerne slenge igjen en kommentar hvor dere forteller litt rundt hvordan det var her. Om det egentlig ligger sentralt til og om rommene var så romslige og gode som vi håper på. Har dere ellers noen tips så kom gjerne med dem også! <3
Håper vi rekker litt sightseeing i storbyen også! <3
Barcelona var rimelig fantastisk i fjor, så jeg krysser fingrene for at det blir bra i år også. Igjen, tusen takk for alle gode og oppmuntrende ord dere kommer med. Dere er til stor hjelp!
Tusen takk for alle de gode ordene dere kommer med. <3 Noen av dere skriver altså bare så utrolig fint. Hvordan kan jeg føle meg alene når jeg har så ufattelig mange gode støttespillere rundt meg? Jeg har ikke hatt lyst til å gjøre noe som helst i hele dag, men nå har jeg i det minste reist meg fra sengen og gått ut i stuen for å ta bilder av Thailand-innkjøpene mine. Jeg vil aller helst få denne drittdagen overstått så jeg kan starte på den neste, men nå har jeg fått besøk av min godeste Annika så resten av kvelden skal jeg faktisk prøve å finne tilbake til smilet. Jeg håper dere har det bedre enn meg denne mandagen. Jeg lover å fortelle dere alt så fort jeg har ork og kjenner meg klar for det. Dere skal ikke behøve å være tålmodige veldig mye lengre, for jeg har allerede skrevet innlegget titusen ganger i hodet.
Jeg hadde tenkt til å skrive et hyggelig god morgen innlegg, friste dere med en frokost-salat og ønske dere en fin start på den nye uken, men jeg orker det ikke. Jeg orker ikke å late som i dag. I dag vil jeg bare være trist. Natten har kanskje vært den verste i mitt liv. Jeg skulle ha vært hos frisøren, og jeg skulle ha dratt på trening, men jeg orker det ikke. Jeg er sliten og har bare lyst til å holde sengen.
Jeg er ikke deprimert. Jeg har ikke mistet et familiemedlem, og jeg er ikke syk. Ikke bekymre dere. Jeg vil fortelle dere alt, men nå vil jeg først og fremst be om litt forståelse. Alt jeg trenger er noen trøstende ord, og litt tid. <3 Så vil alt være bra igjen.
Det skulle ha vært laget en realityserie av familien min. Virkelig. To timer med disse gladmonsene og jeg er underholdt for et helt liv. Vi er alle sammen helt i hundre, leker som barn og ler så vi griner av alt det dumme som blir sagt. Jeg er så glad for at de største livsnyterene jeg kjenner, er mine egne familiemedlemmer. Farmor på snart 75 er jo det største barnet av oss alle. Seks timer i Kongeparken går som en lek for den dama. Jeg tror jammen hun var med i hver eneste karusell. Selv denne “vepsen” som gir tidenes magesug når den både spinner rundt, frem og tilbake høyt, høyt oppi luften. “Klart eg ska ver me ungane! Kjell, holde du veskå?”. Jeg ler meg ihjel..
Nevnte jeg at familien min ikke er helt A4? Hehehe..Hils på onkel!
Nei, gårsdagen var bokstavelig talt magisk.. For ja, farfar hadde søren meg leid inn en tryllekunstner for kvelden! Noe så sykt gøy. Det er jammen ikke hver dag man får privat-trylleshow i stuen! Daniel’s hundrelapp ble på mystisk vis til en 500 lapp. Farfars mynter ble totalbøyd rett foran øynene på oss. Det var flammer inni bildet, og kort forsvant og dukket opp igjen på de mest ubegripelige måter. For et show! Vi kunne ikke annet enn å sitte forbauset og gape etterpå. Haha! Noe så genialt. Nå har jeg opplevd privat trylleshow også.
Etter Kongeparken-besøk, trylleshow og et alt for godt grillmåltid ute i steinhagen, ble det crockett på hele familien.. Ta en god titt på mitt nydelige crockett-outfit! Mønstrete kjole, stripete genser, stråhatt og farmors gummistøvler. You gotta love it!
It was one happy day! <3Det skal være helt sikkert.
Herlighet for en lørdag! Fy søren så gøy vi hadde det. Farfar hadde satt opp et program som gikk fra kvart på ni om morgenen til midtnatt, og timene gikk i ett. Jeg knipset en hau av bilder, men det ble faktisk ikke noe tid til blogging før midtnatt, så jeg tar det heller igjen i dag! Det er ikke hver dag vi har slike familiesamlinger. <3 Pappa bor jo på andre siden av kloden mens vi andre holder til i hver våre byer. Når vi først får en hel dag sammen må jammen timene utnyttes. Jeg skal fortelle dere alt om gårsdagen senere, men nå tenkte jeg først bare å ønske dere en god morgen! Samt vise dere gårsdagens antrekk som besto av enda en ny kjole fra Miss Selfridges. <3
Denne kjøpte jeg faktisk på 50% for 200 kroner! Syntes det var et superkupp. Den satte jo som et skudd! -Og den åpne ryggen. <3 Ah, jeg får aldri nok av disse fine ryggdetaljene. Slik som dette gikk jeg rundt i kongeparken i hele går, og da jeg kom hjem ble de lave, hvite sandalene byttet ut med disse høye, sorte hælene. Da var det nemlig klart for fest! Vin i glasset, trylleshow, historiedeling, og mye mye latter.
Kjole fra Miss Selfridges, Sko kjøpt i København, Veske fra Charles & Keith
Håper dere hadde en fin lørdag selv i går. <3 Herlig å se så mange spørsmål under forrige innlegg!
Heisann! Jonas og jeg ankom Stavanger sent i går kveld. Det ble litt forsinkelser med første fly fra Bangkok, og det førte til at vi mistet andre fly som skulle gå videre fra Gardermoen igjen. Heldigvis måtte vi bare vente tre timer på neste fly. Etter så mange timer med reising er det jammen godt å komme hjem. Vi fikk ikke et minutts søvn på flyet noen av oss så jeg sov mildt sagt som en stein i natt. Planen var å bare sove superlenge, men da klokken slo 07.00 var jeg lys våken igjen. Hoho, det tar nok noen dager å få snudd døgnet igjen.
Dagen i dag har bare flydd forbi. Jeg har kost meg så vanvittig mye med den fine, fine familien min. Tante har kommet på besøk, vi har spist en kjempegod middag, og vi har tatt desserten ute i 30 varmegrader! Is og norske jordbær har aldri smakt bedre. Ah, nei nå er Borge i sitt ess. Skulle bare ønske jeg hadde en hel uke her, og ikke bare en helg. Får aldri nok av kvalitetstid med familien. <3 Skjørt og topp fra Miss Selfridges, Pumps fra Bershka, Veske fra Charles & Keith
Elsker denne bekledningen! Gjett om dette fargerike settet skal få bli med kofferten til Costa Rica? Jeg kjøpte det på Miss Selfridges samme dag som vi reiste hjem fra Chiang Mai (ja jeg måtte ha en siste shoppingrunde). Hope you like it. Kjenner det er på høy tid med noen antrekksoppdateringer her på bloggen nå. Vi hadde så lite sol i Thailand at det nesten ikke ble noen anntrekks innlegg. Dere vet hvordan jeg er.. Lyset skal være sånn og sånn og er ikke solen tilstede så kan vi bare glemme det. Må jo ha litt kvalitet på denne bloggen!
Håper det står bra til med dere alle! Dere må ha en riktig god helg. Nå vil jeg bare nyte resten av fredagskvelden med familien her.
