I dag har jeg lyst til å si noen ord om det herlige kvinnemennesket jeg har kalt bestevenn i snart fjorten år. Herlighet, hvor ble det av disse årene egentlig? Jeg husker det jo som om det var i går du og jeg spaserte opp trappene på slottet shoppingsenter for å legge inn modellsøknadene våre… Var det 12 år vi var da vi drømte om å tre inn i den store reklamebransjen? En tolvåring på 170 centimerer og med lange modellben. -Og en (meg) på halvannen meter. Det verste som kunne skje var å få et nei til svar, ikke sant? Vel, vi fikk ikke svar engang vi.
Heldigvis hadde vi også andre felles drømmer og interesser. Hest var best, og det gjennom hele ungdomsskolen. De aller beste minnene jeg har fra ungdomsårene og stallen, deler jeg faktisk med Annika. Vi skaffet oss nemlig vår første hest på helför sammen, og ettersom hun var så heldig å få bo i stallens nabolag, flyttet jeg like gjerne inn med familien Mydland jeg også… Ihvertfall for et halvt år. Foråsidetsånn jeg kjenner godt til familietradisjonene i dette huset. Gledet meg som en ekte Mydlander til fredagskveldene med familien, for da samlet vi oss i sofaen alle mann og spiste 1. Pizza eller 2. Bakt potet før vi hev innpå med french fries og sjokkis til Senkveld. Åå <3 Fine minner.
Selv om bestis nå har flyttet ut fra barndomshjemmet og inn i en leilighet med mannfolket sitt, tror jeg fremdeles hun er den venninnen jeg føler meg mest hjemme hos. -Og det er takket være både henne og den hysterisk morsomme mannen hun lever med. Ikke bare fordi jeg ler meg ihjel av Diderik i tanga, men fordi jeg ser på dem begge at de genuint gjerne vil ha meg der når jeg kommer! Jaja, det er kanskje også å forvente av en bestevenninne, men jeg synes på ingen måte det er det av bestevennens kjæreste. Det paret der er det mest sosiale jeg kjenner, og det ER så gøy å være sammen med dem! Ja, enten vi er på en av de fantastiske festene deres med sinnsyk oppvertning, konkurranser og quizer, eller om vi bare ligger i hver vår sofakrok, spiller tvspill og trykker i oss kebabpizza.
Altså, er det noe jeg setter pris på så er det når venninnene finner seg kjærester som går med på å invitere meg på datene deres. Jeg har ikke tellingen på hvor mange taco, ostekvelder og kinobesøk jeg har fått invitasjon til å være med på av dette radarparet. Folk flest ber liksom vennenene sine om å finne en annen dag å henge på dersom kvelden i utgangspunktet var satt av til kjærestehygge. Nei sånn fungerer det ikke her. Skal Annika på date en kveld jeg ikke har noe å finne på? Ja, da blir jeg med!
Annika? Du er helt nydelig med ditt meterlange, naturlige hår og lange, fine modellben. God som gull er du også. En ekte kvalitetsvenninne som alltid stiller opp. Skulle jeg ha kjærlighetsproblemer så vet jeg at du er første venninne til å åpne opp dørene for meg, og skjer det noe nytt i livet mitt så er du dem første som sender melding og vil høre om alt. Ta mitt første huskjøp foreksempel. Annika slo på nyhetsvarsel på finn hun for å være førstemann til å oppdage nye potensielle leiligheter til meg, var med meg på visninger og hadde like høy puls som bestefar da jeg omsider bestemte meg for å by på en. Det er bare så innmari tydelig at hun oppriktig bryr seg om sine kjære og nære, og alt de måtte foreta seg. Den kvaliteten er det bare hun og bestemor som har i så stor grad!
– Funfacts –
1. Jeg kjenner ingen som prater så mye som bestis. Denne prater og prater når vi girlsa samles, og deler hun ikke detaljerte barndomshistorier om sine elleve kjæledyr, så leser hun opp marerittet hun noterte seg ned for å minnes i dagboken sommeren 2004 <3 Haha, er det noen som er seg selv 100% samme søren så er det denne skapningen her, og det elsker jeg henne for. Skal jeg på visning eller på et eller annet litt stivt arrangement med kjedelige folk, så tar jeg med meg Annika og kvelden er reddet! Jeg tror ikke klein stillhet har vært en problemstilling for bestis noen sinne..
2. Annika ELSKER bursdag. Bursdager er livet. Hvert år inviterer hun oss på feiring av sin egen på hyggeligste vis, og dersom jeg ikke er interessert i å styre og stelle for å feire min når den dagen kommer i august.. Ja da tar hun ansvar hun og inviterer hele jentegjengen for å feire meg også i hennes crib. -Baker på de deiligste sjokoladekaker, pynter og sørger for at bursdagssang blir sunget <3 Jeg tror faktisk jeg har feiret bursdagen min i alle hus og leiligheter som Annika har bodd i de siste syv årene.
3. Annika er født med hele Kristiansands samvittighet. Altså er det noen som kan kunsten å være ydmyk og si unnskyld for selv ting man overhode ikke skal si unnskyld for, så er det denne her. Det var ikke uten grunn hun vant prisen for “årets snilleste” i 10. klasse på ungdomsskolen. Heldige meg som fikk flytte til Kristiansand by og bli møtt med et sånt menneske allerede første uke på ny skole <3 Slenger med en samtale fra Mc Donaldskøen i fjor sommer jeg, så får verden en forståelse for hvor snill denne jenta faktisk er.
Annika står i kø på Mc Donalds og mann sniker foran henne:
Annika: Unnskyld? Jeg tror det var min tur?
Mann: Åja, gå du da..
Annika: Huff, nei åh.. Nå føler jeg meg forferdelig!
Den neste timen pratet hun ikke om annet enn at hun hadde lyst til å legge seg ned for å dø av flauhet over “egen oppførsel”. Tenk å være så bitch?! Hahaha <3 Annika i et nøtteskall.
Helt unik er du Annika, og jeg setter så pris på å få ha deg i rosebuketten min <3
Det er ingen jeg har reist og opplevd så mye med som med deg. Evig takknemlig for alle minner!
