Denne sommeren har på ingen måte vært perfekt. Ikke bare fordi Jonas og jeg har gått fra hverandre, men også fordi jeg føler jeg har gått glipp av så mye! Jeg skulle for eksempel ønske at jeg fikk tilbrakt mye mer tid sammen med mine aller beste. Jeg har ikke fått besøkt familien i Stavanger så mye som jeg skulle ønske, og jeg har ikke fått deltatt på en eneste jentekveld hvor jentene som bor utenbys også er tilstede.. Jeg har gått glipp av bursdager hvor hele venninnegjengen er samlet, jeg har gått glipp av hyggelige båtturer, og jeg har gått glipp av en rekke norske, varme sommerkvelder. Sånn er det når man velger å reise! Man kan ikke få i bøtter og spann. Man må velge bort noe, og denne sommeren valgte jeg å fly. Først til Thailand, så til Costa Rica og så til Barcelona.

Tre fantastiske destinasjoner, og tre vanvittig forskjellige type reiser. I Thailand fikk jeg kvalitetstid med pappa og lillebror. I Costa Rica lærte jeg spansk, fikk en rekke nye opplevelser og ble kjent med mange fine mennesker. -Og til Barcelona dro vi på tidenes jentetur med både strandliv, shopping og sightseeing! Sånn sett har jeg fått litt av alt, men jeg kjenner likevel at sommeren forsvant litt for fort fra meg. Kunne jeg ikke ha fått en måned til? Jeg tror aldri jeg blir mett på å skape sommerminner med mine nærmeste. Jeg vil lage flere! Nå. <3 Under her får dere sommeren min i en slags oppsummering av tekst og favorittbilder! Tenkte det var på sin plass med et slikt innlegg her på www.martheborge.blogg.no.

MAI
Mai var måneden jeg sa opp jobben på Vero Moda for å ha en ordentlig sommerferie før studiene. Jeg jobbet riktignok ut måneden, men jeg hadde likevel noen fine soldager på stranden med både venninner og kjæreste. Vi grillet x antall ganger, badet i den iskalde sjøen, dro på båtturer, fisketurer og piknik i hagen! Mai måned var også en god treningsmåned. Jeg hadde 2-3 økter i uken med Magnus og tok meg gjerne også 2-3 økter hjemme. På et tidspunkt la jeg til og med om kostholdet, men så kom 17 mai, og jeg skeiet ut den ene dagen etter den andre.. Pyttsann! Så lenge jeg trener så bryr jeg meg ikke så mye om hva jeg putter i munnen. Man må leve også!

 

JUNI
Jonas og jeg bestilte oss en to ukers ferie til Chiang Mai i Thailand! Forholdet gikk ikke så bra så vi bestemte oss for å la denne ferien være med på å avgjøre fremtiden vår. Pappa tok oss med på alle mulige fantastiske steder, jeg fikk tilbrakt litt mer tid sammen med lillebror og Jonas og jeg fikk mildt sagt sprengt shoppingbudsjettet! Vi hadde det virkelig utrolig gøy sammen, men vi var som vi har vært i omtrent hele år.. Mer som gode venner. Når ikke engang en 140 kvadrats suite med basseng og tidenes mest idylliske omgivelser klarer å dra frem romantikken, da innser man at løpet er kjørt. Det var fryktelig trist å si ordene høyt, men i dag vet vi at dette var det riktige. Man kan ikke tviholde på hverandre for alltid bare fordi man er redd for forandringer. Det blir bedre! Man klarer seg alltid. <3 Det vet jeg nå.

 

JULI
Juli måned gikk alt for fort. Plutselig fikk jeg tilbudet om å reise på EF språkkurs til Costa Rica, plutselig var jeg på vei, og plutselig var jeg hjemme igjen! Jeg reiste alene i 10 dager, ble kjent med en rekke herlige spansk-studenter, fikk en formue nye erfaringer og levde livet fullt ut. Lærerne var helskjønne, skolen var nydelig, hotellet mitt var enda flottere og jeg fikk endelig stått på surfebrettet igjen! Ah, jeg savner alt ved Costa Rica og kunne godt tenke meg å reise tilbake. Helst med de samme menneskene som jeg traff nå. <3

Det var også nå i juli Jonas og jeg offisielt gjorde det slutt. Jeg hadde en uke med tidenes kjærlighetssorg, og Annika og jeg bestilte en spontan Barcelonatur så jeg skulle få noe å tenke på i den tunge tiden! Heldigvis hadde jeg to reiser å se frem til, og heldigvis ba venninnene mine meg på jentekvelder og middag hver eneste dag. Jeg tror ikke jeg har sovet alene i leiligheten mer enn fire netter siden det ble slutt. Jeg har vært på utallige sleepovers, og jeg har til og med hatt venninnebesøk fra Stavanger! Ah, hva skulle jeg gjort uten alle disse fine jentene mine? Familien har også vært supergode støttespillere. Uten dem og dere, ville nok prosessen ha gått mye mye saktere. Det føles godt å ha det ordentlig bra igjen. <3

Jeg har også endelig fått startet på svarene på spørrerunden! <3
Slike innlegg tar uendelig lang tid å lage, men det er altså på vei.