– Våre ulikheter –

Daniel er han som sitter fremst i klasserommet med 150 elever i, og rekker opp hånda for å besvare lærerens spørsmål eller stille et selv. Jeg er hun som sitter midt i for å blende inn og for guds skyld ikke bli bedt om å svare på noe som helst. Å prate i store folkemengder er muligens mitt største mareritt.

Daniel har humør og følelser synlig for alt og alle utenfra. Er Daniel sint så ser du det på hele han. Har kassedama gitt ham dårlig service så kommer hun til å få høre det. Jeg tror heller ikke det ville krevd Daniel en kalori å konfrontere sjefen sin om noe han måtte anse som et problem. Er det noe som irriterer meg, så irriterer jeg meg heller grønn på innsiden. Når restaurantmaten smaker dritt og servitøren kommer bort for å spørre meg om maten smakte, vil responsen min alltid være: Å, jaada!

Jeg har lang lunte, men er langsint. Daniel har kort lunte, ekploderer og er ferdig med saken. Faktisk så husker han ikke engang at vi har hatt en sak tretti min senere. Her kommer et lite eksempel på “kort lunte” fra formiddagen i dag: Daniel og jeg hadde ligget på solsengen ved bassenget og la igjen håndklærene våre mens vi gikk for å spise lunsj. Da vi kom tilbake var håndklærene våre borte og en familie på fem hadde tatt over plassene våre. Jeg så irritasjonen i øynene til Daniel med en gang, og mens han gikk med bestemte skritt rett mot familien, gikk jeg i kappgang etter han og sa: Eeeh, dette er ikke nødvendig! Vi kan bare hente oss noen nye håndklær. Danieel! Det er masse plass her! Jeg tror ikke han enset at jeg pratet engang, for før jeg visste ordet av det hørte jeg han konfrontere familiens far. “Håndklærene som lå her.. Hvor gjorde dere av de? Vi må signere på at de er blitt levert et sted!!”

Daniel er ekstremt dedikert i alt han gjør. Han lærte seg både R matten og fysikken han trengte for å komme inn på ingeniør ila en sommerferie, startet på studiet høsten etter og fikk B i snitt på bacheloren sin selv om han jobbet 100% ved siden av og måtte lære seg alt via youtubevideoer. Han trener også jevnt over hele året og passer på at han får i seg relativt sunt. Jeg blir sliten bare av tanken på dette lesekjøret, spiser usunt hele tiden og trener kanskje 3 måneder av året. Riktig nok seks ganger i uken de tre månedene så jeg går dritt lei og ikke klarer å holder det ved like.

Jeg elsker å være både foran og bak kamera. Daniel liker verken å ta bilder eller å bli tatt bilder av. Sosiale medier er han ingen fan av, og han har definitivt ikke noe behov for å vise seg frem på noe bloggbilder. Facebook slettet han for 2 år siden og instagram har han aldri hatt.

Jeg elsker hatløsninger, er distré og ikke så nøye på ting. Maler jeg stueveggen, så gjør det liksom ingenting om en dråpe havner på parketten. Jeg er en sånn som trykker på midten av tannkremtuben og ikke skrur på korken igjen så tuppen stivner til neste morgen. Daniels verste mareritt er hatløsninger. Han er en sånn som har perfekte brettekanter på klærene i kofferten sin. Da jeg skulle hjelpe han å vaske ut av leiligheten i mai, gikk han i skjul (helt til han fortalte meg det) og vasket over det jeg hadde gjort, fordi han ikke stolte på at jeg ikke hadde slurvet. I sommer skulle vi male verandaen min, og der fikk jeg bare klar beskjed om at han skulle male på egenhånd. Svigermor derimot kunne få komme og hjelpe til. Så min veranda er det Daniel og svigermor som har malt:-)

D er en liten kontrollfreak. Da vi var halvveis på veien til flyplassen i Oslo fra parkeringsplassen, måtte han også løpe hele veien tilbake til bilen for å dobbeltsjekke at håndbrekket var på. -Selv om han husket at han hadde satt det på. Han trippelsjekker at kaffetrakteren er slått av hver morgen, og kjører gjerne hjem igjen halvveis på vei til jobb om han ikke er helt sikker. Jeg.. satser på det beste. Brenner huset ned så har vi jo forsikring.

Jeg liker å bruke penger. Daniel liker å spare penger. Jeg kjenner virkelig ingen som er så flinke til å spare som Daniel, og jeg kjenner heller ingen med behov for en seks sifret bufferkonto. Økonomisk trygghet tror jeg nesten er det viktigste av alt for at han skal sove godt om natten. Også dette feltet har jeg et noe mer avslappet forhold til. For meg er det ikke så nøye om vi ikke blir rike pensjonister. Jeg vil leve godt mens jeg er ung. Daniel vil leve godt når han blir gammel. Han er altså hakket mer fremtidsrettet.

Det er lite jeg verdsetter høyere enn god mat. Så fort frokosten er spist, gleder jeg meg til lunsjen. Er det noe jeg gledelig bruker for mye penger på, så er det helt klart gode råvarer. Jeg kan bake og kokkelere i timesvis hvis bare resultatet blir et skikkelig festmåltid som flere enn meg kan ha glede av. Daniel spiser fordi kroppen må fungere. Han setter utrolig stor pris på meg de dagene jeg har middagen klar når han kommer hjem fra jobb, men jeg kunne like gjerne ha servert han to tørre knekkebrød. Så lenge han får noe som fyller magan, er han like glad.

Noen av ulikhetene våre, som vi skriblet ned og lo av på solsengen i dag!
Heldigvis har vi en viktig likhet også, og den kalles selvinnsikt 🙂

32 kommentarer
    1. Såå morsomt og fint innlegg! Mens jeg leste de forskjellige punktene så måtte jeg sammenligne det med meg og kjæresten min😂

    2. Tips til det angående å alltid må dobbel, eller trippel sjekke ting. Jeg har begynt å ta bilder av det jeg må sjekke, før jeg går ut av huset, og hvis jeg fremdeles er usikker, kan jeg bare sjekke bildene.

    3. Så morsomt innlegg, Daniel er nok min ukjente tvilling haha 😂
      Hvordan kom dere på å reise dit? Jeg har nok aldri hørt om noen som har dratt på badeferie til Malaysia, men det ser veldig fint ut! 😊

      1. Hahaha <3 Nei altså vi hadde gratispoeng å bruke på Hyatt og kunne velge mellom alle Hyatt hotell i verden! Og jeg falt pladask for dette rett ved denne fine stranda 😀 Haha!

    4. Så herlig innlegg! Lo godt! Både jeg og samboeren min er helt lik Daniel på punktet om å dobbelsjekke. Sjekker flere ganger at inngangsdøren faktisk er låst, selv om vi nettopp vred om nøkkelen. Jeg løp en gang hjem igjen i stedet for å ta bussen for å fordi jeg var usikker på om jeg hadde blåst ut et stearinlys. Haha

    5. Hahahh, så artig innlegg! Var lik deg frem til kamera og sosiale medier. Fra og med det punktet var jeg lik Daniel på resten av punktene

    6. Dette var veldig gøy å lese 🙂
      Kanskje spesielt fordi jeg er helt lik deg på det meste her, og min samboer er omtrent helt lik Daniel!

      1. Hehe, synes du? Jeg synes jo det er positivt å være avslappet til det meste i livet (økonomisk også, så lenge jeg kan betale regningene mine) <3 Dessuten er jeg med på å stresse han ned litt i hverdagen så han kan få litt god nattesøvn han og i blant.

    7. Så gøy innlegg, Marthe!😄 For en fin måte å bli bedre kjent med både deg og Daniel, til tross for at jeg har lest bloggen din i all evighet! Koselig at dere fant sammen igjen, det virker som dere utfyller hverandre bra❤️

    8. Hvilken personlighetstype ble dere igjen? Mener å huske dere tok denne testen: https://www.16personalities.com/
      Jeg og min ex-samboer er forskjellige personlighetstyper (han er ENTJ og jeg er ENFJ), som gjorde at et brudd måtte til pga. kommunikasjonen var meget dårlig mellom oss. Vi prøver å løse dette, men det ser ofte mørkt ut. Jeg mener å huske at du var grønn og Daniel var rød slik som oss?

      Hvordan klarte dere å finne sammen igjen? Jeg regner med at det ble slutt for en grunn første gangen, men det er så hyggelig når folk finner sammen igjen og klarer å løse ting. 🙂 Håper du har noen tips. Jeg og min ex-samboer har mange like verdier, holdninger, meninger, interesserer, og lignende, men vi tenker og føler helt forskjellig om enkelte ting, som skaper misforståelser, feiltolkninger og uenigheter.

      Har du/dere noen tips her? 🙂

      1. Heisann! Ja, det stemmer at vi er like dere to ifølge både farge og test 🙂 Mitt beste tips er egentlig bare å ikke gi opp for raskt! Det er lett å kjenne seg motløs når man til å begynne med er så innmari ulik og begge personligheter i tillegg er sta på hver sin måte, meen med god selvinnsikt kan det virkelig gå! Dersom dere bare er klar over egne og hverandres sterke og svake sider så er det litt enklere å forstå hvorfor konflikter utarter seg. Hvis man virkelig vil leve sammen så lærer man seg å håndtere disse unødvendige konfliktene. Daniel og jeg trengte et halvt år fra hverandre for å forstå at vi bare måtte jobbe for å finne tilbake til hverandre igjen.

        Har du lest boken “omgitt av idioter”? Ettersom du omtaler meg som grønn og Daniel som rød slik som dere? Hvis ikke så ville jeg lest den og bedt eksen lese den også.

        Jeg tror ihvertfall det er et kjempepoeng å bli bevisst ulikhetene deres. I starten av forholdet vårt husker jeg at jeg fikk helt sjokk hver gang Daniel plutselig kunne eksplodere sånn helt ut av det blå fordi han hadde en dårlig dag. Jeg syntes det var helt urimelig, respektløst, urettferdig og ja alt på en gang fordi jeg aldri kunne oppført meg på det viset selv mot verken han, venner eller familie. Nå har han lært seg å kontrollere temperamentet sitt mye bedre, mens jeg har lært meg at om det kommer en uforutsigbar eksplosjonen så kommer det også en unnskyldning etterpå, og da kan jeg bare glemme det, for det er sjeldent personlig 😉 Man kan ikke bli helt like for det går bare ikke når man har et SÅ ulikt utgangspunkt, men vi kan møtes noe på midten og lære oss å bare godta noen uenigheter 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg