Kjære dere <3 3 juli fikk vi en telefon hjemmefra om at familie av Daniel var omkommet i en tragisk ulykke på jobb. En sjokkmelding som selvfølgelig ga livet her i Atlanta en fryktelig trist helomvending. De siste fire dagene her nede har vi bare vært oss to, avlyst alt av feireplaner og lest de samme avisartiklene både åtte og ni ganger. -Bare sånn for å sjekke om meldingene hjemmefra faktisk er sanne. Det blir så uvirkelig når noen blir revet bort på en så uforutsigbar, brutal og innmari urettferdig måte.. Man leser om tragiske ulykker i avisen stadig vekk, men tanken på at noe også kan skje meg, min kjære, eller noen av våre, ble liksom ikke realistisk før akkurat nå..
Daniel skulle nok aller helst gjerne vært hjemme med familien nå, men vi prøver å gjøre det beste ut av det, og ikke bare tenke triste tanker. Vi har bestemt oss for å reise til Florida som planlagt denne helgen, for to rolige dager der, og det håper jeg kan få min kjære på gladere tanker. Ihvertfall for en liten stund. Fy søren, livet er skjørt dere. Det er så lett å glemme hvor fort alt sammen kan snu. Livet kan ta fra deg det kjæreste du har på et øyeblikk med feil sted til feil tid. Hvis ikke du allerede gjør det: Sett pris på alle fine stunder, vær god, og ta vare på hverandre <3 Alltid.
Tenker masse på familien der hjemme <3
Så forferdelig trist å høre, Marthe!! Sender varme tanker til dere begge <3
<3
For en forferdelig beskjed å få, og en forferdelig ting å oppleve. Kondolerer ❤
Nei, huff så forferdelig.
Uansett dødsårsak så er det forferdelig når en av våre nærmeste bli tatt ifra oss. Jeg og dødsfall kommer hvertfall ikke overens. Jeg blir så deprimert og nedstemt at jeg mister nærmest all livgnist.
I 2009 mistet jeg en onkel av kreft. I 2012 mistet jeg stefaren min av kreft. Ifjor på selveste Valentines dagen tok tanta mi i Oslo selvmord og ble funnet samme dag som jeg reiste på vinterferie til Bømlo. Satt 19 timer i bil og en halvtime før vi var kommet frem, kom beskjeden. Jeg skjønte egentlig ingenting, det var bare så stort sjokk at jeg klarte ikke skjønne bæret. Men det var likevel hardt nok til at jeg gikk på en smell når jeg kom tilbake til skolen. Ble sengeliggende i 8 dager og klarte hverken å spise, stelle meg eller dra på skolen. Rommet mitt i kollektivet så ut som et helvete jord, men jeg hadde ikke overskudd til en dritt. Så fikk jeg jo telefonangst da, og klarte ikke snakke mer enn 2 min før jeg måtte legge på. Det var som om jeg ble kvelt når jeg svarte. Var helt jævlig.
Og nå den 16 juni døde bestemoren min. Hun ble 93 år og skulle ha fylt 94 samme dag som mamma også fyller år, den 31 juli. Hun døde av alderdom og reiste bort så fint og rolig. Ingen redsel eller smerte. Bare sovnet inn med tante og søskenbarnet mitt til stedet. Jeg og mamma kom to min forseint, så vi rakk ikke å si ha det. Og da hadde mamma snakket med sykepleieren 20 min før og fått høre at alt var i orden. Plutselig snudde det seg helt og Mommo mi måtte gi slipp.
Det var ikke noe sjokk, men tomrommet og det savnet blir så enormt stort likevel at det blir veldig uvirkelig uanz.
Plutselig kommer det et hav med masse minner, og du bare sitter der og lengster, savner og sørger.
Helt grusomt. Samtidig er jeg glad for at hun fikk slippe. Det siste halvåret har hun nærmest vært sengeliggende og kun levd på drikke, da hun ikke har orket å spise fast føde. Det er ikke noe liv å ha det slik. Bare ligge i en seng og se rett inn i vegg.
Nå var hun likevel klar for å reise. Hu sa fra to måneder før, så hu kjente det vel på seg at det skulle skje snart.
Men nok om meg og min dødshistorie. Jeg håper alt går bra med dere, og ikke minst Daniel.
Sender dere gode tanker til dere begge <3 Og kondolerer så mye <3
Huff, så utrolig trist å høre! Har tenkt i de samme banene om dagen, kjørte forbi en dødsulykke på vei på ferie igår, og det gikk virkelig opp for meg hvor uforutsigbart livet er. Prøver virkelig å nyte hvert øyeblikk, håper dere klarer å gjøre det samme <3
Ord blir fattige i sånne stunder og vil bare at dere skal vite at eg sender gode tanker til dere og familien i denne vanskelige tiden <3 <3 <3
Så trist å høre. Ikke kjekt å være så langt borte når noen i familien dør. Var det nær familie? Håper dere får fine dager sammen likevel. Ta vare på hverandre 😀
Åh, nei… så utrolig trist å lese. Det er enda godt han har deg der sammen med ham. Kondolerer <3 sender dere en god klem
Så ufattelig vondt 🙁 Klem <3
Dere er gode <3 Tusen takk alle sammen.
Sara Katrin: Tusen takk for gode ord <3 Huff. Det høres ut som du har vært igjennom mye Sara Katrin. Sender deg noen varme tanker i retur jeg. Håper det går bra med deg i dag <3 Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i, uansett når eller på hvilken måte. Stor, varm klem!
Nei huff så utrolig trist.. Sender dere varme tanker og klemmer<3 Håper dere får noen fine dager i USA sammen, tross omstendighetene!
Åå så nydelig❤️ Reiser snart til Mallorca med kjæresten og lurer på om du går aleine så tidlig på morgenen eller går dere sammen? Kjæresten min er redd for meg hvis jeg skal gå/jogge tur om morgenen😂
Miriam: Jeg har gått alene, men det er så mange som er ute og går her at skulle en funnet på noe så ville noen ha sett det eller hørt meg rope 🙂
Kondolerer så mye<3
<3 <3 <3 Min djupaste medfølelse.