I dag har jeg sittet med nesa mi i praksispapirer for å forberede meg litt til morgendagens midtevaluering! Tenk at jeg nesten er halvveis allerede. Føltes som jeg startet i hjemmesykepleien i går, og i morgen skal jeg liksom “vurderes” alt for halvveis fullført praksis. Hjelpes. I dag fikk jeg også greie på hvor jeg skal i neste praksisperiode, og hold dere fast, for det måtte jeg for å ikke ramle av stolen: Psykiatri for barn og ungdom! Dere som har fulgt meg i mange år nå, vet hvor nervøs jeg blir når jeg må forholde meg til barn, og det friske barn! Det er en grunn til at jeg ikke vil ha egne. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble helt svett da jeg leste navnet på avdelingen og litt om hva de jobber med her.
Jeg har alltid syntes at psykiatribiten av sykepleierstudiet har virket som den skumleste, men psykiatri for barn og unge under 18år? OI. Den så jeg ikke komme! Hehe, det skal nok gå veldig fint altså. Det er kanskje den største utfordringen jeg kunne ha fått, og jeg hørte til og med panikken i bestemors stemme da jeg ringte og fortalte at jeg skulle forholde meg til barn i neste praksis, meeen det blir jo bare helt vilt spennende å se hva jeg kan lære om psykiske lidelser og kommunikasjon med denne aldersgruppen også. Som den flinke sykepleieren jeg en gang skal bli må jeg jo på et tidspunkt mestre å jobbe med både store og små, unge og gamle. Kan like gjerne lære meg det med en gang eller?
Så det var litt om det! Nå skriver jeg meg bort fra det denne posten egentlig skulle handle om. MAT! Denne lakseretten her har Daniel og jeg spist tre ganger de siste par ukene, og jeg tror ingen av oss blir lei? Hva er det liksom å gå lei av? Laks er godt. Pasta er godt. Hjemmelaget rød pesto er himmelsk. -Og det er også denne milde og enkle agurkdressingen. Mm! Oppskriften på pestoen delte jeg på snap forrige uke, men til dere som ikke fikk den med dere: Her er den!
1. Ca 0,5-1dl olivenolje 2. Ca 10 soltørkede tomater 3. Saften av 1/3 sitron 4. 1 fedd hvitløk (finhakket) 5. 80g ristede pinjekjerner 6. 1dl revet parmesan. 7. Ferske laksefileter 8. 1/3 agurk 9. 2-3ss naturell yoghurt 10. Tagliatelle for to
Slik gjør du:
1. Krydre fisken med litt salt og pepper og ha den i en ildfast form.
2. Stek den midt i ovnen på 200 grader i 15 minutt mens du koker pastaen.
3. Rist pinjekjernene i en helt tørr stekepanne, til de er blitt litt gyllenbrune.
4. Mos dem (med stavmikser) sammen med 0,5-1dl olivenolje, revet parmesan, et fedd knust eller finhakket hvitløk, de soltørkede tomatene og saften av ca 1/3 sitron. Smak pestoen til med salt og pepper. Eventuelt mer sitron om du vil ha den syrligere, eller mer parmesan om du vil ha den fyldigere i smaken. God lover jeg at den blir uansett!
5. Riv 1/3 agurk på et fint rivjern og klem ut vannet fra de tynne tynne agurkstrimlene.
6. Bland dem sammen med 2-3ss naturell yoghurt og smak også denne til med litt salt og pepper.
– Server fisken oppå pastaen, og bland det hele med pesto og agurkdressing –
En STOR favoritt-fiskerett her i hus <3
Håper den blir det hjemme hos deg også!
Er innlagt på psykiatrisk nå (er 16 år))og jeg tror du kommer til å klare deg kjempebra❤️ Bare vær snill og varm og deg selv❤️
Nam, dette så godt ut! Det går nok kjempefint i neste praksisperiode også! Du er jo så flink sykepleier allerede!
Skjønner at du fikk litt klump i halsen når du fikk beskjed om neste praksisplass, men jeg kan med hånda på hjerte nesten love deg at du kommer til å trives. Jeg fikk tilbudet om å jobbe innen psykiatri for barn og unge forrige sommer og jeg stortrives. Koste meg faktisk så mye at den opplevelsen er mye av grunnen til at jeg setter meg på skolebenken til høsten for å bli sykepleier. Hadde veldig mange fine stunder og opplevelser (men samtidig vonde opplevelser også), og jeg tror jeg aldri har vokst så mye på en sommer som da. Vil tro du kommer til å få et annet syn på barn etter denne praksisperioden. Har aldri følt jeg har blitt så mye satt pris på som på den avdelingen, og det sier litt med tanke på hvor mye glede man får både på sykehjem og hjemmesykepleien. Ønsker deg masse lykke til! 🙂 hilsen ei som savner verdens beste sommerjobb
Vil tro du kommer deg gjennom praksisperioden uten problem! Det viktigste er å møte pasientene der de er, lytte, gi rom osv 🙂 Jeg hadde selv 10 uker praksis på enhet for spiseforstyrrelser, hvor samtlige pasienter var like gamle som meg. Det var utfordrende i starten, men gikk seg raskt til. Var veldig redd for å skulle si noe som ikke passet seg eller lignende, men man får god støtte og veiledning av de som jobber der. Heldigvis gikk det veldig fint, og man får bare være litt tilpasningsdyktig :-))) Det er uten tvil den praksisperioden jeg har lært mest om meg selv, så ikke se mørkt på det!
Det blir nok ikke så mange veldig unge barn. 14-15 åringer osv klarer du 🙂
Så spennende praksisplass og super innstilling at du tar det som en utfordring. Jeg jobber med barn og unge, og ville bare komme med noen innspill 😊 Mange sier som unge voksne at det de savnet/satt pris på var at de ble sett som den de er og ikke bare utfordringene de har. De voksne de kom nærmest var de som lyttet, så og tok det de fortalte og deres opplevelser på alvor. De sier også at det oppleves som veldig unaturlig at de forventes å dele nærmest alt mens de nesten ikke vet noen ting om de voksne. Jeg mener ikke å brette ut om privatlivet, men dele det man er komfortabel med av hverdagslige og personlige historier. Husk at disse sjelene trenger deg mest når de fortjener det minst! Masse lykke til 🙏🏽
tror du kommer til å klare deg kjempebra i psykiatripraksis jeg, virker som om du møter alt med et åpent sinn og det er vel det beste utgangspunkt<3
går 1.år på sykepleiestudiet selv, og har midtevaluering i morgen jeg også, i forbindelse med sykehjemspraksis 😀
nam <3
Åh, det hadde vært drømmen for min del! Rart hvor ulike man kan være 🙂 Jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempefint for deg, det blir jo uendelig lærerikt og spennende – det er helt sikkert.
Vet du allerede nå at du ikke vil ha barn eller var det ironisk? 🙂
Nora: <3 Tusen takk Nora. Det skal jeg huske <3
Kaia Matilde: Å, tusen takk <3 Ja det er jeg sikker på 🙂
Maria: Tusen takk for at du la igjen denne <3 Veldig moro å høre fra noen med litt erfaring . Glad for å høre at du trivdes så godt. Håper jeg gjør det samme! Så lenge veilederen min er snill og en smule tålmodig så skal jeg nok klare å lære meg det jeg trenger for å gjøre en god jobb der og <3
Stine: Oi så spennende.. og skummelt det hørtes ut. Hehe. Jeg føler ikke akkurat at det å skulle lytte, gi rom og være tilpasningsdyktig skal være noen utfordring, men heller det å skulle si det riktige, ikke gjøre vondt verre eller ikke ha peiling på hvordan disse menneskene egentlig har det. Det kjennes liksom ikke så enkelt å skulle lese seg opp til dette heller, men herlighet jeg får lære på veien og ta utfordringene når de kommer. Ooog lære av alle feilene jeg gjør! 🙂
Anonym: Ja, det vet jeg ikke enda 🙂
Psykiatrien er vel delt i Kristiansand også? Barn (frem til 13 år) på egen post og ungdom (13-18 år) på egen?
Jobber selv på ungdomsposten og stoor trives. Var selv her i praksis og de ble aldri kvitt meg. Sier sitt 😂
Kommer til å klare deg veldig fint. Bruk tid på pasientene bare ❤️
Nora: Tusen takk Nora, for kjempefine innspill. Denne lille guiden kommer til å komme kjempegodt med. Skal definitivt huske på disse ordene i praksistiden min, og ikke glemme at menneskene her er mye mer enn en diagnose <3 Det blir nok kjeeempelærerikt, spennende, hyggelig, trist og alt på en gang. -Og det er det meste i sykepleieryrket gitt!
E: Neida, jeg er jo bare 25 så jeg har nå ihvertfall 10 år til å ombestemme meg på 🙂
Anonym: Tuusen takk! Hyggelig å høre at du trives så godt. Det er jammen mange der ute som drømmer om å få jobbe med barn og ungdom både i praksis og som ferdig utdannet. Om den er delt eller ikke vet jeg ikke. Jeg har bare lest litt på nettsiden og der står det at de har alt fra spedbarn til 17 år gamle ungdom, men de har nok mange ulike avdelinger her også 🙂
Denne oppskriften er notert og skal handles inn til neste gang jeg tar turen på butikken. Du er så flink!
Hanne: Jaay! Lykke til med kokkeleringen 😀
Nam! Dette så deilig ut, må prøve det denne uka:) jeg bare lurer.. når du tar bloggbilder av en så flott middagstallerken, pleier du å spise mer/forsyne deg en gang til? det ser så lite ut, kanskje bare jeg som spiser mye! *ler* hva med Daniel, klarer han å holde seg til bare en laksefilet?
Hei!
Spennende med praksis med barn og unge. Var selv i psykiatripraksis og skrev bacheloren min ut i fra det. Fokuserte da på kommunikasjon og ikke bare sykdomsbildet, men jeg trakk inn det hverdagslige og det alminnelige. Sensorene var så glad for at jeg tok det med for ofte ser man i psykiatritjenesten at det hverdagslige blir litt glemt og fokuset ligger mest på alt det syke. For meg er det helt naturlig å skulle prate hverdagslig med mine pasienter og pårørende, det betyr jo så mye for dem og for oss sykepleiere – sykepleie er jo bare ikke prosedyrer og rutiner, men så mye mer! Er så mye mer jeg kunne skrevet for jeg brenner virkelig for dette, men masse lykke til, trur du kommer til å vokse mye på den praksisperioden og resten av studiet! 🙂
Så spennende! Jeg jobber med ungdom som faller innenfor denne kategorien hver dag, og er veileder for studenter, så hvis du ønsker noen tips er det bare å sende en mail 🙂
Tror nok det kommer til å gå kjempefint! Er nesten litt bra at du får noe du grudde deg til tenker jeg, for det er ingenting tryggere enn å prøve seg på noe mens man er i praksis 🙂 Hvem vet, kanskje du ender opp med å like det så godt at du vil arbeide med dette når du er ferdig?
Så spennende! Ønsker ikke Daniel barn heller?:)
Jeg tror det blir en kjempespennende praksisperiode for deg! Tenk så lærerikt og meningsfullt arbeid 🙂 Må si jeg ble litt sjalu når jeg leste ditt navn i går og hvor du skulle (går også på UiA), men selv skal jeg på en psykosepost på sykehuset, så tror det også blir veldig spennende 🙂
Kos deg videre i siste del av denne praksisperioden, og masse lykke til i neste!!
Mari: Oi! Men det psykosepost på sykehuset høres kjeempespennende ut det også! 😀 Vi kommer nok til å få det så greit begge to at. Tipper dagene går like fort der som i disse andre praksisperiodene <3 Lykke til til deg også!
Marianne: Nei, der er vi like. Men man vet selvfølgelig aldri hva årene måtte bringe 🙂
S: Å så hyggelig! Tusen takk <3 Jeg er så spent at! Jeg har nå likt begge praksisperiodene så langt, og kan ikke tro at jeg skal mistrives i de neste heller. Det blir skummelt, men mest spennende! Skal lære en HAU. Det er helt sikkert!
Anonym: Hei! Det er nok litt mer på tallerkenen enn det ser ut som på bildet her. Jeg er veldig glad i pasta så jeg øser på med litt mer av det etter at de pene bildene er tatt, men det holder med en laksefilet. Kunne jo alltids spist mer, men da blir jeg så ubehagelig mett <3 Daniel spiser også bare én, men han er en småspist mann.
Middagen så nyydelig ut!