Min aller beste venn – Del 1

Jeg tenkte jeg skulle dedikere et lite innlegg til mine fire aller beste venner denne tirsdagen, men så startet jeg med Kristinemor, og klarte ikke stoppe å skrive. Jeg er så glad i denne jenta at jeg ikke finner ord som beskriver det godt nok kort. Dermed ble en bloggpost til fire i stedet. Jeg tenkte det kunne være moro for dere også å bli litt bedre kjent med de fire jentene som jeg omtaler aller mest her på bloggen. De fire som har stått meg nærmest lengst, og som jeg deler aller flest minner med? Kanskje det kan gjøre det enklere å henge med fremover når jeg slenger ut venninne-navn i hytt og pine? Jeg håper det! Her kommer ihvertfall min nydelige Kristine i første omgang <3

– Kristine –
Jenta jeg ler aller mest med. Det kan gå en måned uten av vi treffes i det hele tatt, og så seks dager i strekk hvor vi henger sammen hver dag hele dagen. -Fordi vi akkurat har blitt påminnet hvor sinnsykt morsom vi har det sammen. Kristine og jeg er som knoll og tott, og vi har aldri kranglet noen sinne. Kanskje fordi vi begge er konfliktsky og foretrekker god stemning 24 timer i døgnet. Jenta er det mest omtenksomme kvinnemenneske jeg vet om, men det beste av alt er hvordan hun bare forstår hele tiden. Jeg snakker rett fra levra når jeg er med henne, fordi jeg vet at jeg kan si det R-A-R-E-S-T-E av det rare uten å få et kleint blikk eller en halvspydig “er du dum?” kommentar i retur. Kristine og jeg er begge eksperter på å prate før vi får tenkt oss om, og vi kan le i flere timer både av og med hverandre. Vi er akkurat like rare begge to, og jeg tror nesten ikke vi har en ulik interresse. Jo.. Kristine jobber i barnehage, og eelsker barn. -Men det må være det eneste.

– Det er ingen andre som får meg til å le så hardt –

 Kristinemor er et av de varmeste menneskene jeg kjenner, og aldri noen sinne har jeg tvilt på at hun bryr seg. Gudene vet hvor mange ganger hun har kjørt fra den andre siden av byen bare for å være med meg i en time. Har jeg kjærlighetssorg så står hun på døren min med pizza og is før jeg i det hele tatt har rukket å finne ut om jeg trenger en skulder å gråte på. Du og jeg har vært uskyldige hestejenter sammen, vi har vært rølpete ungdom på hjemmefest med smuglet vodka i veskene. Vi har delt mannekjøtt, vi har delt dyr, og vi har delt et tretallig antall Tortilla Chipsposer. Minnene er så sinnsykt mange med deg, og jeg er så glad for å ha ei i livet mitt som kjennes som en ordentlig sjelevenn.

Du og jeg er akkurat like glade i sprell og nye eventyr, som late sofakvelder med film og snoperier <3 Sammen tror jeg faktisk vi er verdensmestre i å kose oss. Jeg kjenner jeg får tidenes klump i halsen bare av tanken på å miste denne jenta, for fy søren for en venn hun har vært disse 10 årene. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle fungert uten en venninne som denne i buketten min. Kristine er kanskje to år yngre, men hun er min lille ekstra-mamma som kjører rundt på meg når jeg trenger nye møbler, og hisser seg opp som en annen lemmen når jeg en sjelden gang skulle bli urettferdig behandlet. Tusen takk for at du er så bra! Du inspirere meg hele tiden med ditt omsorgsfulle vesen.

 Funfact 1: Kristine er den slankeste venninnen jeg har, og den med den sykeste naturlige kroppen, men hun har nesten ikke løftet en vekt i hele sitt liv, og er så svak i klypa at hun må ha hjelp til å åpne brusflasken sin hver gang vi har filmkveld. Ler meg ihjel <3 Hun er kanskje den slankeste i gjengen, men hun er også den med størst apetitt. En tur på butikken for å kjøpe sjokomelk, tortillachips, og pops sjokolade til før vi to skal ha filmkveld. Jo og en Coca cola da. Zero brus kan hun ikke fordra. Jeg har foreslått sunne filmkvelder med grønnsaker og dipp noen ganger, men da setter hun faktisk foten ned og sier hun må ha chips og sjokkis.

Funfact 2: Er det noe bestis brenner for så er det barn, dyr og eldre. Jeg får stadig tilsendt snaps hvor hun sitter oppe til sent på natt for å se reportasjer fra sykehjem mens hun strigråter fordi hun synes alt er innmari fint og trist. -Og apropos dyr. Ikke vet jeg hvor mange katter den dama har tatt inn i heimen sin fra dyrebeskyttelsen, men det har vært, og er fremdeles en liten dyrehage i det huset hennes. Snille, gode Kristine fortjener alt godt i denne verden. Det er ikke ofte jeg gråter, og ihvertfall ikke blant folk, men den dagen bestis ringte og fortalte at hun var blitt forlovet, og at jeg skulle få være forlover… Jeg hulket som en foss. Elsker deg til månen <3 Virkelig.

Du føles som familie du <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg