Ukens opptur… Å det må være da vi onsdag endelig fikk opp Desenio plakatene våre på veggene i stuen og feiret med tidenes skalldyrs-lunch. Torsdagens tur i strålende sol med bål og grilling av pølser var heller ikke feil. Fy søren så mye sosialt og moro jeg har fått gjort denne uken!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ukens gullkorn… På torsdag fikk jeg endelig besøkt Magnus og Matthew på Crossfit Kvadraturen, og avtalt en ny PT avtale igjen for månedene frem mot sommeren. Det har kanskje gått et halvt år siden sist, men Magnus kjenner meg fremdeles inn og ut..

Meg: Du må forberede deg på en skikkelig nedtur! Jeg er i ekstremt dårlig form nå.
Christer: Jeg er sikker på at du bare undervurderer deg selv..
Magnus: Nei det gjør hun ikke.

Ukens nedtur…
Den JÆ*LA ørebetennelsen! Altså, ørebetennelse er ikke til å spøke med! Fy fader så vondt det gjør! Jeg tygget paracetter og sov meg gjennom halve lørdagen og likevel visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da kvelden kom. Daniel fryktet på et tidspunkt at jeg skulle dæve av paracettoverdose, men det er jo det eneste som “hjelper”? Slike betennelser skal gå over av seg selv etter 2-3 dager, så da får jeg bare vente da.

Ukens film…
Coach Carter! Her snakker vi den perfekte film for begge kjønn! Daniel og jeg så den på Netflix i går kveld og koste oss sånn. Channing Tatum er med i den, filmen er basert på en ekte historie og den er bare så vanvittig fin! Kanskje jeg til og med skriver et eget innlegg om handlingen. Den må sees!

Ukens cravings…
Pølser! Ja dere leste riktig. Verdens største pølsehater har cravet pølser i godt over en uke nå. Jeg tror jeg fikk sansen for det igjen forrige søndag da jeg spiste en pølse som hangover-lunch, og da vi grillet det på turbålet vårt torsdag spiste jeg halve pølsepakken. Min indre jubel var ikke akkurat liten da jeg ble servert pølse i brød under fredagens bursdagsselskap heller. Himmel, så godt det er egentlig!

Ukens latter…
Tirsdag, 23 februar bestemte jeg meg for å legge ut på årets aller første joggetur. “Nå som jeg er i full sving med å drikke sinnsyke mengder sunn juice skal jeg gønne på med en treningsøkt også” tenkte jeg, og dro på meg treningstightsen. 17.10 var jeg på vei ut døren, og det eneste som sto i tankene mine var at jeg skulle løpe til Hamresanden på 15 minutt, koste hva det koste ville. Jeg skulle nemlig se solnedgangen fra stranden og jeg visste at solen kom til å gå ned rundt halv seks. -SÅ da satte jeg ut i mitt raskeste tempo og spurtet opp bakker jeg på mitt sprekeste ikke engang har jogget opp… Dere kan jo tenke dere hvordan det gikk. På toppen av siste bakke kjente jeg oppkastet i halsen, men å kaste opp hadde jeg ikke tid til, for jeg skulle se solnedgangen, så jeg fortsatte å løpe, og da jeg kom til en fotballbane 200 meter lengre fremme..

Vel la oss bare si at jeg ble liggende der og gulpe til solen gikk ned. Det var bare å innse at kampen var tapt, men historien slutter dessverre ikke der. Den vanvittige juicedrikkingen min hadde gjort matinntaket mitt de siste par dagene alt for lavt. Jeg hadde drukket flere liter med juice og glemt å spise nok mat, og en økt som dette på en real juicemagesekk… Dere skjønner hvor det bærer. Jeg var akkurat ferdig-gulpet da jeg begynte å kjenne magen boble. NEI! Tenkte jeg, dette går bare ikke an!? Jeg vil heller dø enn å dra ned buksen midt på gresset i Grovika nabolag. Boblingen fortsatte, og ettersom jeg var minst 10 minutter med spurt-løping hjemmefra var det bare å komme seg opp og inn i nærmeste tettskog. Fem minutter senere kjempet jeg meg gjennom kvister og tornebusker for å finne en plass overhode ingen kunne finne meg.. Kan dere tenke dere hvilken stolthet fisefine meg satte seg ned med? FY fader.. Alt for den forbanna solnedgangen! Jaja, Daniel fikk seg i det minste sitt livs latterkrampe da jeg fullstendig utkjørt kom inn døren igjen hjemme og fortalte han om årets økt.

This weeks note to self: You need to drink less juice, and workout more!