♠ Du har aldri ferie. Leserne forventer like fullt at du oppdaterer bloggen på solferie med kjæresten, familietur på cruise eller på hyttetur med venninnene. På den måten får man aldri slappet helt av. Å legge jobbtankene til sides mer enn noen timer av gangen er bare ikke mulig. For meg så gjør det ingenting å måtte knipse bilder til alle døgnets tider. Jeg setter så stor pris på å ha disse minnene dokumentert, at det ville jeg kanskje ha gjort uansett. Det er kjedeligere å måtte sette kjæresten i aksjon for dagens antrekksshoot for så å bruke tre timer av dagen på å sitte på hotellrommet og skrive innlegg. Jeg føler meg dum som ikke bruker ferien for alt den er verdt, og samtidig blir jeg sint hvis jeg ikke får forståelse for det. For hva skal jeg gjøre? Jeg hadde mest sannsynlig ikke engang hatt muligheten til å reise, ville det ikke ha vært for den bloggen. <3
♠ Du må hele tiden komme med noe nytt. Redselen for at leserne ikke lengre skal finne deg og bloggen din interressant henger hele tiden over deg. Det er ingen god følelse å se statistikken gå nedover. You gotta keep up the good work! -For mister du leserne, så mister du lønna. Så enkelt, eller vanskelig er det.
♠ Alle vil ha en bit av deg. Det vil alltid være de leserne som ikke forstår at du har et privatliv ved siden av. Du kan ikke gå igjennom et brudd uten å la tusenvis av mennesker få vite hvorfor det ble slik. Så fort man gjør et forsøk på å holde noe “trøbbel i paradis” for seg selv, begynner ryktene å svirre. Bloggen skal være et positivt sted for både dere og meg å klikke oss inn på. Vi har alle våre problemer i hverdagen, men å lese om en dum familiekrangel ville vel ærlig talt ikke gitt noen noe som helst? Enkelte lesere blir oppriktig sinte når de ikke får vite om alt hele tiden. Hehe. Noen ganger ville det ha vært fint med litt mer forståelse for at alt ikke egner seg på blogg.
♠ Jobben din blir ikke sett seriøst på. Det er stort sett mennesker uten kunnskap rundt blogging, som ikke forstår hvilken verdi vi har innen markedsføring i dagens samfunn, men jeg må likevel innrømme at det stikker litt. Jeg hilste på en kar rett under trettiårene i Portugal. Han spurte hvorfor jeg hele tiden satte inne i stedet for å ligge ute og nyte solen, og jeg fortalte at jeg var nødt til å oppdatere bloggen. “Åja, er det en hobby?”, spurte han. “Nei, det er jobben min”, sa jeg. “Haha, kødder du!?”, sa han. “Hva er det for slags jobb? Jeg er lege jeg…” Okei. Jeg redder ingen liv med blogginnleggene mine, men det er fremdeles en jobb. En godt betalt en også. Kanskje til og med enda bedre enn din. Hvorfor er det ingen som dømmer fotballspillerne for å ha laget en karriere av hobbyen sin? Sist jeg sjekket, redder de ikke liv de heller?
♠ Det sitter tro det eller ei, “leserpoliti” der ute som vier livet sitt til å melde bloggerne til forbrukerombudet. Åja. Det sitter mennesker i forum på nett, som samarbeider om å noterer seg ned hvert eneste sponsede blogginnlegg som måtte være feilmerket. Hehe, det er for all del bra at noen tar ansvar for oss når vi er for dårlige til å merke innleggene våre riktig, men når jeg får kommentarer om at jeg snart blir anmeldt for å ikke merke mine egne innkjøp “sponset”, da kjenner jeg at jeg har lyst til å be noen ta seg en bolle.
Fordeler
♥ Du jobber med noe du elsker. Som jeg pleier å si: “When work is a pleasure, life is a joy”. Det er ikke helt uten grunn at toppbloggerne er kjent for sitt glade humør. Livet er fint når man får leve av det man liker aller best!
♥ Du har annonsører som krangler om deg, og som betaler mer i lønn enn du mest sannsynlig vil få den dag du er ferdig utdannet. Klarer du å studere og blogge samtidig, så kan du gå skolegangen uten lån, og fremdeles ha råd til å en tre retters på tirsdagskvelden. Er du flink til å spare i tillegg så kan du kanskje til og med sitte med hus og bil før før venninnene i det hele tatt har kommet seg ut fra kollektivboligen. Hvor utrolig ville ikke det ha vært? Hvem er det som takker nei til en slik mulighet?
♥ Du får muligheter og opplevelser som du tidligere bare har kunnet drømme om! Er du flink med mailsending så kan du nærmest reise jorda rundt. Jeg har reist til Sør Afrika på safariferie, jeg har reist til Zimbabwe for å jobbe med babyløver, jeg har reist til Singapore for luksusferie, jeg har reist til både Barcelona, Malaga og Costa Rica med EF, og jeg har reist til Marokko og nå Portugal på surfeferie med Lapoint. Dette har gitt meg noen helt fantastiske både minner og opplevelser som jeg aldri ville ha vært foruten.
♥ Du kan ta med jobben din over alt. Du bestemmer selv hvordan arbeidsdagen din skal legges opp, og vil du ha en hel kveld fri, så jobber du heller litt ekstra om morgenen. Friheten som følger med blogging er definitivt noe jeg setter enormt stor pris på. Får jeg tilbudet om å reise på en sponset reise allerede neste uke, så behøver jeg ikke å be sjefen om lov først. Man har riktignok samarbeidspartnere, frister og avtaler å forholde seg til, men når alt kommer til alt så er bloggeren sin egen sjef.
♥ Mestringsfølelsen. Det virker kanskje fjernt, men på samme måte som tannlegen blir glad av å se pasientene sine fornøyde, eller tømreren blir glad for å se verandaen falle på plass, blir jeg glad av å få høre at jobben min betyr noe. Altså man får som blogger brev i posten, gaver og julehilsner, meldinger, telefoner, kommentarer og mail, fra mennesker i alle aldre som forteller hvor fantastisk man er! Hvem setter ikke pris på noe slikt? Å få høre at man inspirerer og gleder tusenvis av mennesker hver eneste dag, gir som i en hvilken som helst annen jobb både motivasjon, glede og mestringsfølelse det også.
♥ Du får det du vil, enten det er et gratis hotellopphold, et nytt par sko, en fornyet treningsgarderobe, en ny klokke, eller en tur på spa. De fleste som driver en form for bedrift vet verdien av et enkelt annonseinnlegg, og når nettbutikken får spørsmålet om å få et reklameinnlegg på en toppbloggers blogg, uten å måtte punge ut med 20 000 kroner, så er det klart de gjør det. Da deles det gjerne ut et par et par ekstra klokker også.
♥ Veldokumenterte minner. Den dagen du legger ned bloggen sitter du igjen med en dagbok for de siste fem, seks, eller syv siste årene av livet ditt. Hvor herlig er ikke det? Jeg kan klikke meg inn i arkivet for juni 2012 og vite nøyaktig hva jeg gjorde. Aner dere hvor mange verdifulle bilder jeg sitter igjen med etter de siste fire årene som blogger? Enhver familiesammenkomst er dokumentert! Ethvert venninnebesøk, enhver kjærestekveld, og enhver fest.. Ah, jeg er så glad for å ha foreviget alle disse øyeblikkene. <3
Jeg liker å avslutte med det positive jeg! Heldigvis er fordelene så uendelig mange flere og bedre. Jeg kunne ha remset opp enda flere, men nå tror jeg at jeg har skravlet nok for en stund. Tenkte bare det ville være moro å remse opp fordelene og ulempene som følger med blogglivet. Håper dere liker det! -Og kanskje noen av dere andre bloggere der ute kjenner dere igjen i noen av punktene? <3 Ønsker dere en fin lørdag!
