Evig Søndag

Forestill deg at du våkner i et rom du ikke kan fordra. Du har sovet i 24 timer. Akkurat som planlagt. De fire sovetablettene du tok kvelden før fungerte som de skulle. Nå er det på tide å prøve å komme seg gjennom dagen. Den består av å vente.. Vente på at den skal ta slutt så du kan ta en ny dose sovetabletter og falle i søvn igjen. Denne gang for forhåpentligvis aldri å våkne. Du hater deg selv, hvordan du ser ut, og hvor lite du har å glede deg over. Du hater alt sammen, og du hater at du hater det.

Linnea Myhre lider av psykiske lidelser og gjennom boken “Evig Søndag” følger vi livet og utviklingen hennes gjennom et helt år. Hun søker hjelp hos psykiater, begynner på antidepressiva, slutter på antidepressiva, går opp i vekt, og ned i vekt. Linnea har både gode og dårlige dager og gjennom hvert kapittel får vi et veldig godt innblikk i hva som foregår i hode på en syk, ung dame. Dette fant ihvertfall jeg vanvittig interessant. Spiseforstyrrelser og depresjon er to vonde lidelser som gjerne hører sammen. I “Evig Søndag” får man en bedre forståelse av hvordan det faktisk er å leve med det. Eller ikke leve med det.. Det eneste Linnea lever for er fuglen Twitter, og mammaen sin. Det største høydepunktet i hverdagen hennes er det første og eneste måltidet.. En pakke lomper. Boken ga meg alt annet enn en “feelgood” følelse, men kanskje var det akkurat det jeg likte med den. Ordene var så ekte.

Jeg åpnet boken “Evig Søndag” klokken halv ni i går kveld. Halv et samme natt var boken utlest. Da jeg lukket den satte jeg først og fremst med følelsen av at jeg var heldig. Heldig som ikke har de samme lidelsene som Linnea. Deretter følte jeg meg belært om et tema som jeg tidligere ikke har visst særlig mye om. Jeg har ikke interessert meg for det heller for for å være ærlig så kan jeg ikke fordra sure folk. Sure folk er det verste jeg vet om. Jeg har tidligere ikke engang kunnet forestille meg hvordan man kan være utakknemlig, trist og sur over selv de fineste ting. Jeg skal ikke si at jeg nå 100% forstår tankegangen til en som lider av psykiske lidelser. Det tror jeg ikke engang de syke selv gjør, men jeg har fått en bedre forståelse av det hele, og det er jeg glad for. Tusen takk til Linnea som har skrevet en veldig ærlig bok, og tusen takk til leserne som anbefalte meg den! 



Boken er bare på rett under 200 sider så denne leser man ut på en kveld.
Nå starter jeg på en ny bok, som også er anbefalt fra dere lesere!

15 kommentarer

Siste innlegg