Akuttmottaket – En dag i praksis

07.30 – 08.00: Arbeidsdagen starter (ihvertfall når jeg har morgenvakt), og sykepleiernes første arbeidsoppgave blir ofte å fylle på med utstyr i de skaper og skuffer hvor det trengs! Vel, ihvertfall dersom det er litt stille og rolig på pasientfronten, og veldig ofte er det det så tidlig på morgenkvisten. Vi har seks undersøkelsesrom i akuttmottaket i sør, og disse skal sprites over samtidig som det skal telles, kontrolleres og fylles på med utstyr som venefloner, pasientskjorter, kanyler, oksygenbeholder, og det som måtte befinne seg i rommets skuffer og skap. I tillegg så har vi også noen akuttrom for pasienter som kommer inn med ulike traumer eller akutt-medisinske hendelser, og disse rommene trenger også vask, og påfyll av utstyr og medikamenter.

08.00 – 09.00: Mottaket er klart, og forhåpentligvis har gjengen i hvit uniform fått tid til å drikke en kopp med kaffe, for nå kan hva som helst treffe oss! Er det noe jeg har skjønt så er det at man i et mottak virkelig aldri kan spå hvordan dagen kommer til å se ut. Det hender at mange sørlendinger bestemmer seg for å være uheldige eller bli dårlige på akkurat samme dag, og da er det ikke utenkelig at et dobesøk må avlyses og en matpakke forbli urørt. -For pasientene skal komme først. Alltid. Opplevelsen min av hvor hektisk det er i et akuttmottak er forresten utrolig variert, men fra kl 11.00 om formiddagen og ut hele ettermiddagen og kvelden har man da mer eller mindre alltid pasienter. Noen ganger får jeg ansvar for bare én om gangen. Andre ganger to eller tre. Det kommer an på hvor alvorlig helsetilstanden til pasientene er og hva veilederne mine tenker at jeg kan klare å håndtere. 

09.00 – 09.10: Pasienter som ikke alt har tilbrakt natten i en seng hos oss, begynner å komme inn. Noen med ambulanse, og andre gående fra legevakt eller fastlege foreksempel. Jeg får så utlevert navnet på min første pasient, går ut i venterom, roper opp navnet, hilser på, og tar vedkommende med meg inn.

09.10 – 10.00: SÅ begynner spørreleken dere. Fy fader så slitsom jeg kan føle meg der jeg står og maser og graver om både smerter, allergier, kjente tidligere sykdommer, avføringsproblematikk, søvnmønster, og matvaner. Jeg vil vite alt om hvor, når og hva, og opplysningene jeg får må mer enn gjerne bare sette seg i hukommelsen min, for stort sett skal spørreleken kombineres med måling av EKG, blodtrykk, temperatur, puls, en årejakt og innleggelse av veneflon. Jeg skal samtidig som tretti tanker og spørsmål ruller i hodet, også legge merke til pasientens hud, om den er kald, varm, tørr eller klam, blek eller rød, om pusten går unormalt raskt og om den pulsen egentlig var regelmessig? Kanskje står også pårørende ved min side, som selvsagt og skal bli hørt og tatt vare på.

10.00 – 10.30: Spørreleken er over, målinger er tatt og dersom noen (veilederen min) ikke alt har kommet meg i forkjøpet, logger jeg meg nå inn på pcen for å bestille blodprøver til pasienten min. Informasjonen jeg akkurat har mottatt må journalføres i et dokument, og mens jeg skribler i vei på pcen, kommer det en lege eller to på besøk til pasienten for å stille enda flere og mer utdypende spørsmål. Legen skal også vurdere EKG’et jeg har tatt, sammen med de andre målingene mine, og legge en videre plan for undersøkelser og behandling utifra det bildet vi nå har laget oss.

10.30 – 12.00: Noen ganger kan jeg videre bli bedt om å sende pasienten til CT, røntgen eller ultralyd for å utelukke eller bekrefte ulike diagnoser. Andre ganger blir jeg bedt om å ta en urinstix, sende urin til dyrkning, legge inn kateter, bestille flere blodprøver, gi medikamenter i ulike former, hente telemetri på en annen avdeling for å overvåke pasientens hjerterytme, eller sende pasienten til en sengepost på sykehuset for videre observasjon der. Altså her kan oppgavene være så innmari mange og forskjellige, og noen ganger hender det at pasienten min trenger en kombinasjon av veldig mange av dem.

Så fort alt av undersøkelser er unnagjort og legen har tatt en avgjørelse på veien videre, får jeg beskjed om det på telefonen jeg har i lomma, og 1. Skriver pasienten ut eller 2. Ringer opp til en sykehuspost for å gi sykepleierne der en muntlig rapport om pasienten som de nå skal få overta ansvaret for. 

12.00 – 15.15: SÅ er det bare å informere pasienten, ønske god bedring, si farvel og krysse fingrene for at vi aldri sees igjen. Hehe, ihvertfall ikke på akuttmottaket. -Og hvis ikke jeg underveis i EKG-målingen eller telefonsamtaler med røntgenavdeling har fått tildelt en pasient eller to til, velger jeg å spise lunsjen min før en ny pasient med en heelt annerledes historie dukker opp. -For da er det klart for en ny runde med omsorg, spørrelek, målinger, dokumentasjon, telefonsamtaler og spennende prosedyrer!

For ja, herregud så spennende jeg synes det er. Jeg har aldri hatt så mye variasjon i en praksis-hverdag noen gang, og fy søren så mye jeg lærer bare på én dag i mottaket. Den ene timen finner jeg meg selv jaktende på symptomer og tegn på gallestein. Den andre på blodpropp i lungene, den tredje på urinveisinfeksjon, den femte på hjerneslag og den sjette på rhabdomyolyse! Altså… Det er så lærerikt, givende og gøy at dere bare ikke vil tro det engang. Jeg sier bare GO sykepleierstudiet <3 Virkelig det beste valget jeg har tatt for meg selv. To uker igjen på akutten nå, så er det praksis i medisinsk sengepost neste! 

Jeg tror aldri en praksisperiode har gått så fort…

30 kommentarer
    1. Høres kjempespennende ut!! Bare gled deg til praksis på medisinsk avdeling, det er den beste praksisen jeg noen gang har hatt!! Man lærer så utrolig mye forskjellig, får mengdetrening i å bruke sykepleieprosessen og ser sammenhenger på en helt nye måte (vertfall gjorde jeg det, men jeg hadde ikke vært på akuttmottaket først da haha). Masse lykke til de siste to ukene i praksis, de må du virkelig nyte mens du kan <3

    2. Hei Marthe! Jeg går 2. året på sykepleiestudiet, og er nå i medisinsk praksis! Virker som de legger opp praksisen annerledes i landet, men jeg er såå sjalu på deg som har fått muligheten til å ha praksis i akutt mottaket! Det virker så spennende!! JA til flere innlegg som dette. Må bare si at jeg digger innleggende dine om studie- og eksamentips også 🙂 God helg!

    3. Anonym: Nei jeg ombestemte meg. Klarte ikke å finne ut hvordan jeg skulle skrive det uten å avsløre for mye i forhold til taushetsplikten min. Så det du eller andre måtte lure på fra psykiatripraksis får jeg heller svare på i kommentarfelt 🙂

    4. Anonym: Tusen takk! Så hyggelig å høre at du trivdes så godt selv. Jeg kan jo ikke se for meg hvordan jeg skal trives bedre noe som helst annet stet, men sånn har jeg jo følt det etter hver praksisplass
      :’D

    5. Som elev på første året som sitter og stresser over anatomieksamen (tok en liten bloggpause i lesingen nå….) ble jeg enda mer redd nå! HAHA! Kan ikke helt se for meg selv takle disse oppgavene… Og om et år er jeg på kirurgisk avdeling.. Må jo bare le. Håper virkelig jeg lærer mye før den tid 🙂

    6. Jeg liker bloggen din så godt ! Opplever den som inspirerende, motiverende og positiv. Jeg er selv sykepleierstudent og finner alltid så mye motivasjon i studie- innleggene dine. Håper du fortsetter i hverdagen som sykepleier også <3
      Klem

    7. Høres ut som en hektisk men lærerik praksis. Det har forresten kommet ut en bok hvor Christie Watson skriver en samling sykepleiehistorier basert på sine 20 år om klinisk sykepleier. En bok som burde vært pensum står det i anmeldelsen. Hun skriver bl.a om en kollega som satte en tusen ganger større dose fordi hun tok feil av nanogram og mikrogram. Men mest: En hyllest til sykepleieryrket. De som blir igjen hos pasienten når legen har gitt en dødsdom, nærheten til foreldre som mister et barn, viktigheten av å se hva en pasient faktisk feiler. Kanskje interessant for deg?

    8. Du beskriver sykepleie yrket så fint! Det er så mye variert og en dag er aldri slik man har forventet at den skal bli. Er sikker på at du kommer til å bli en dyktig sykepleier, stå på videre 🙂

    9. Du skriver så fint om sykepleierstudiet, Marthe! Det er så utrolig herlig å lese, spesielt for en som nettopp har begynt på sykepleierutdanningen selv. Det er få blogger jeg følger fast, men din blogg er jeg innom daglig. Du er veldig inspirerende, og jeg har hentet mye inspirasjon til studiehverdagen min ut ifra å ha lest bloggen din de to siste årene. Selv hadde jeg lyst til å bli sykepleier allerede fra da jeg var liten, men møtte en del usikkerhet i løpet av videregående, mye pga. det negative fokuset om ugunstige arbeidstider og dårlig lønning. Digger at du løfter frem de så mange GODENE med studiet og utdanningen, for de er det jo aller flest av! Jeg er veldig glad for at jeg til slutt landet på sykepleierstudiet, og ser virkelig frem til tre spennende år. Igjen, takk for du deler så mye fra din studiehverdag. Betyr veldig mye! 😀 Stå på, og lykke til med sisteåret!

    10. Dette var et fantastisk innlegg! Du er så positiv og flink. Kanskje dette kan bidra til litt rekruttering til sykepleieryrket? 😀
      PS: Det heter ” i hvert fall”, ikke “ihvertfall”. Beklager, måtte bare.

    11. Signe: Tusen takk for superfine ord Signe! Kjempehyggelig å logge på til denne kommentaren 😀 Masse masse lykke til på sykepleien. Håper du kommer til å like studiet akkurat like godt som meg <3 Det er jeg sikker på at du gjør! Stor klem

    12. Anonym: Haha, ja men jeg var livredd selv for bare fire uker siden.. Det er utrolig hvor raskt og mye man lærer av å få prøve seg i praksis. Himmel og hav. Du må bare glede deg! Vi blir RÅE på multitaskingsfronten alle mann til slutt. Hihi! Masse lykke til med første eksamen forresten 😀

    13. Jeg blir så glad hver gang du skriver om sykepleierstudiet og praksistiden din! Jeg går første året på videregående, og tenker masse på å studere sykepleie, og det ønsket blir bare større når du inspirerer så mye <3 Høydepunktet på dagen er når jeg ser at du har skrevet et nytt innlegg, enten det handler om studiet eller andre ting. Masse lykke til videre med praksis, og ikke minst med siste året av bacheloren. Jeg er sikker på at du blir en god sykepleier :))

    14. Hei flotte navnesøster! Jeg er på andre året på sykepleierstudiet, og jeg elsker å lese blogginnleggene dine som handler om studiet <3 Masse lykke til videre, jeg gleder meg til å følge med.

    15. For ett sammentreff! Har fått praksisplass ved Akuttmottaket selv! Gleder meg mye, men også veldig spent og redd for at jeg ikke har nok kunnskap siden det er første sykehuspraksis.. Hvordan opplevde du dette? Hva tenker du er viktigest å repetere og legge vekt på før praksisstart ved AKM?
      Hilsen spent leser og sykepleierstudent 🙂

    16. Viktoria: Å da håper jeg du får noen fine veiledere <3 Det har så mye å si! Jeg var livredd for akkurat det samme selv da jeg startet og husker jeg ble SÅ lettet da praksisveilederen min første dag på jobb spurte om jeg hadde lært meg TILT. Hehe, kjente jeg ble sjeleglad for at hun ikke forventet mer <3

      Topp 5 ting jeg har vært borti på akuttmottaket:
      1. Hjerneslag/TIA
      2. Brystsmerter
      3. FCF
      4. Infeksjon med ukjent fokus
      5. Magesmerter (Mye gallestein og nyrestein, men les generelt gjerne litt på smerteanamnese av mage) Sykepleiepluss har en fantastisk video om dette som har hjulpet meg mye 😀

      Og forresten en ting til: DVT. Har fått vært borti en hel del pasienter med enten det eller misstanke om lungeembolisme 🙂

      Maasse lykke til! Håper du trives like godt som meg. <3

    17. Hei! Er selv sykepleierstudent og ELSKER å lese om studiehverdagen din! Er sikker på at du kommer til å bli en fantastisk sykepleier:)

    18. Hei Marthe 🙂
      Du kommer til å bli en fantastisk sykepleier. Masse lykke til. Virker som dette kler deg godt:)

    19. Så fin på håret! Er det klippet i samme lengde rundt, eller er det mer som en bob hvor det er kortere bak?

    20. Anonym: Det er nok litt kortere bak <3 Herregud så morsomt. Jeg sto i speilet for 10 minutter siden og tenkte er håret mitt egentlig like langt eller er det klippet som en bob! Hahaha! Jeg har jo klippet meg sånn at håret skal være sunt og kunne bokse seg ut langt og tykt, men jeg må nok gjøre noe med den lengden bak etterhvert 🙂

    21. Åh, så spennende! Som førsteårsstudent kan jeg ikke skjønne at jeg skal ha kunnskap eller mot til å stå der om et par år 😮 hehe

    22. Hei. Elsker bloggen din!! Du er alltid så positiv og energisk. Jeg sitter med anatomi og lurer på om du har noen notateknikker? Og andre studietips. Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom pensum:(

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg