Sponset hotellopphold

Åå, jeg savner denne utsikten allerede! Eller ikke bare utsikten, men varmen.. maten… hele den sinnsyke takterassen til Munga Guest House, og ja.. ikke minst: den herlige gjengen av noen hotellansatte som tok vare på oss som om vi skulle ha vært deres egen familie der borte. Jeg vil tilbake, og det helst nå med en eneste gang!

Dessverre kaller skolebenken, hverdagen, og det som hører med. -Men herregud så takknemlig jeg er for å ha fått leve i disse nydelige omstendigheter de siste seks dagene. Livsgnist-barometeret mitt har vært fylt opp siden dag én der nede, og til tross for at jeg kom hjem til en halv meter snø og måtte rulle kofferten ned trappen til leiligheten som en snøball denne ettermiddagen, kjenner jeg fremdeles at gliset nesten går rundt. Jeg blir så forbaska glad av å reise! Det behøver ikke å være så fryktelig lenge om gangen, men en uke her eller en uke der gjør virkelig underverker for lykken. Denne turen skal jeg leve på gjennom hele våren faktisk <3  

Har dere sett noe så rått?! Tenk å lage sin egen rooftop-bar med skjell som lamper, en strandet trestamme som bord, og en gammel, blå dør som tak! Barstolene har hotelleierne sydd selv.. speilet har de bygget selv av gamle tre-materialer.. Altså, dette stedet ER så unikt at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det bare MÅ oppleves en gang i livet..

– Breakfast With a View –
Nybakte crossants, fruktsalat, omelett, baguetter, smoothies, og nypresset appelsinjuice til utsikten av dette Hver.Morgen? Jatakk, gjerne!

De seks siste dagene har jeg inntatt enhver frokost til utsikten av Taghazout sine morgenbølger. Helt forbaska magisk skal jeg si dere. Andrea og jeg har omtrent hatt hotellet helt for oss selv hele uken! Det har stort sett bare vært oss og de ansatte, og det har vært så forbaska hyggelig å bli kjent med dem alle! Altså, vi ble sittende og drikke drinker sammen i baren om kveldene, spise middag sammen ute, dra på sightseeing sammen, surfe sammen, chille sammen i sofaen på takterassen.. ja, you name it! Hotellets australske surfeinstruktør steppet til og med inn som bloggfotograf for meg de dagene bestis ikke følte seg helt vel, og fulgte med meg hvor enn jeg måtte trenge hjelp til å knipse alle bildene mine! Hva da allsidig, snill og behjelpelig!? ELSKER seriøst sånne mennesker.

Det jeg vil frem til er at det er noen gentlemens uten like som driver dette stedet, og at jeg faktisk ikke vet hvordan jeg skal få takket nok. Det har vært en sann fryd å tilbringe en uke sammen med crewet til Munga, og jeg kan nesten ikke vente med å besøke dem igjen. En veldig vakker dag, om ikke så alt for alt for lenge til..

Tusen takk for oss Munga! Heldigvis har jeg enda noen flere feriebilder på lur..
Kommer nesten ikke over hvilket snøkaos jeg har kommet hjem til.