Trange rom… Eller trange rom takler jeg vel. Det er vel heller det å få noe lagt over ansiktet mitt som utløser en form for panikk. De gangene Daniel har forsøkt å tøyse ved å legge seg over meg og dytte en pute på hodet mitt… Ja, da henter jeg ut krefter jeg aldri engang trodde eksisterte i meg. Jeg blir livredd, sint, og så sterk at jeg føler jeg kunne løftet hele mannfolket og kastet ham over til den andre enden av soverommet. Kanskje jeg har en form for klautstrofobi? Haha, denne leken blir ihvertfall ikke tatt så veldig godt imot.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Katter… Jeg hilser på alle og enhver jeg kommer over på gaten, men det er med en ørliten frykt for å når som helst bli angrepet. Katter er så egoistiske og uforutsigbare. I det ene øyeblikket smyger de seg inntil deg for kos, og i det andre har du katteklør stikkende inn i hele underarmen. Hva er det som foregår i hodene deres?

Cat’s be like: Kos meg. Kos meg. Kos meg. Kos meg. Kos meg. NOK!! Angrip!

Akutt dårlig mage… Mitt aller aller aller verste mareritt. Det er jammen ikke ofte jeg blir utsatt for den slags, men de gangene det skjer kan jeg banne på at jeg befinner meg på et offentlig sted. Jeg husker jeg fikk oppleve det på hjemreisen fra Thailand en gang for tre år siden. Jeg skulle ta fly fra Chiang Mai til Bangkok, og akkurat idet boardingen startet satte det i gang i Borges magehus… Ikke tok jeg meg tid til noe toalettbesøk før ombordstigning, og ettersom flyet skulle fylles opp med 200 passasjerer før det lettet tok det så forbaska lang tid før toalettlampen begynte å lyse! Ah, verste flyturen jeg har hatt i hele mitt liv.

Allergier… Jeg er enkelt og greit redd for å bli allergisk mot all den gode maten jeg er så glad i. Tenk å være allergisk mot skalldyr? Eller hvetemel og melk? Ah, jeg er så glad for at jeg slipper unna med kun pollen.

Høye lønninger. Jepp! -For jo høyere lønna er jo høyere blir summen på brevet fra skatteetaten når staten skal ha sitt 4 ganger årlig. Haha, dette er jo helt tullete å si, men det er sant. Jeg blir oppriktig stresset av fakturagrunnlag, så nå har Geir begynt på prosjekt Marthe Borge AS! Endelig skal jeg få slippe å se hvor mye som går tilbake til staten. Med AS får jeg istedet samme, faste sum utbetalt mens resten automatisk går til skatt, moms og sparing. Forhåpentligvis blir det da litt lettere stemning på Geirs kontor rundt lønningstider.

Latterkramper. -Når det passer aller minst. Som i en trist anledning, på kino eller midt i en seriøs telefonsamtale. Jeg fikk det en gang jeg skulle bestille meg roomservice på elefonen i Egypt, og brukte seks minutt på å få presset ut “En mi-mi-miiilk-shaaake”! Latterbrølene ville bare ingen ende ta! Noe så flaut.

Svigermødre. Jeg tror bare det ligger i oss jenter å frykte svigermor mer enn svigerfar. -På samme måte som mannfolk ofte frykter svigerfar mer enn svigermor. Kjæresten din er liksom mammas gutt, og du vil ikke være den som “tar over” uten å ta like godt vare på ham.. Haha, heldigvis har jeg vært superheldig på den fronten. Jeg har svigerforeldre som heier på oss like mye som vi heier på dem, og det er jeg veeldig takknemlig for. Man hører jo så mange skrekkhistorier hvor det er motsatt, og det må være så slitsomt?

Terror. Denne er jeg nok ikke alene om å kjenne på i disse dager. Jo flere tragedier jeg leser om i avisene, jo mer paranoid blir jeg. Spesielt når jeg er ute og reiser. Jeg innbiller meg at det ligger bomber i enhver mystiske koffert, og tror piloten på flyet skal ta livet av meg så fort jeg kjenner ørlite turbulens. Huff, det er trist, men man blir jo så fryktelig påvirket av det man ser og leser om i media.

Å fly av tredemøllen i fart… Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg i hodet mitt har sett for meg dette scenarioet. Spesielt under de mer intensive intervalløktene. Noen ganger føles det bare som om båndet går fortere enn føttene kan ta meg. Usj, bank i bordet. Måtte dette aldri skje.

Å kjøre på noen… Tenk noe så grusomt! Et øyeblikk med for dårlig oppmerksomhet og vips så kan du ha kjørt på et lite barn som har forvillet seg ut i veien? Eller en syklist som kom uventet ut i kjørefeltet fra venstre kryss? På to sekund kan jeg ha ødelagt noens liv (+ mitt eget) om jeg ikke er oppmerksom nok. Jeg har hatt flere mareritt om dette siden jeg fikk lappen for seks år siden og hver gang jeg våkner og innser at jeg ikke sitter i fengsel etter å ha kjørt fra den døde syklisten i veikanten… Altså, det er den beste følelsen i verden. Haha!

Tenkte det var på sin plass med en Del 2 av mine ti frykter!
Kanskje dere kjenner dere igjen i noen av dem?