Ånei, jeg har ikke gitt hunden din menneskemat…
*Kremt* Det må jo være noen fordeler med å dra på besøk til tante Marthe! Neida, men joda… De er bare så uskyldige der de sitter og glaner på meg under middagsbordet..
Ja, jeg er klar til å gå om fem minutter….
Eller: Jeg er straks på vei! Sier jeg til Daniel at blogginnlegget skal være klart, ferdig og publisert om 10 minutt, så regner han automatisk med en halvtime for å ikke bli irritert over hvor forsinket jeg er. Sier jeg at jeg er på vei ut døren så fort jeg har fått tatt på litt leppestift så snurrer han bare en ny episode med House of Cards.
Det er akkurat det samme for meg…
“Bare ikke velg den sjokoladen med fruktbiter i”… Eller “den kjedelige restauranten som bare serverer salat”. Ååå, jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har sagt det er det samme for meg, men hatt et klart favoritt-alternativ i bakhodet. Noen ganger vil man bare ikke være den som velger!
Jeg har ikke tid…
Denne strofen tar jeg så alt for ofte når jeg går forbi gateselgere… Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å gå derifra uten å ha kjøpt noe hvis selgeren klarer å stoppe meg, så da beklager jeg meg heller med en “har ikke tid” og tripper forbi i kappgang tempo. Er jeg for lat til å ta meg en løpetur om ettermiddagen så tar jeg gjerne en hvit løgn for meg selv der også. Innbilningen om at jeg ikke har tid til en 30 minutters svetteøkt en ettermiddag blir ofte så sterk at jeg faktisk tror på den til slutt. “Det ville tatt 30 minutt å dusje etterpå. Aldri om jeg ville rukket det!”.
Jeg er ikke sur… Nope, jeg har det bra.. Alt er fint…
Hehehe, denne har Daniel gjennomskuet en gang og to! Tilsier den korte responsen og de halvhjertede smilene mine at “er du sur?” spørsmålet bør stilles, ja da er jeg mest sannsynlig det kjære. Heh! Jeg er ikke så forbaska flink med ord muntlig, så noen ganger trenger jeg litt tid på å finne ut hvordan jeg skal ordlegge meg før diskusjonen braker løs… Heldigvis har jeg stort sett bare grunner til å smile i hverdagen.
Å, nei den er ikke ny…
-For jeg kjøpte den for en uke siden! Jeg vet ikke hvorfor jeg kaller klær jeg har kjøpt for mer enn syv dager siden “ikke nye”, men det gjør jeg merkelig nok alt for ofte! Heretter tror jeg at jeg skal definere plagget som “gammelt” når det ikke lengre fås kjøpt i butikken.
Jeg trenger bare ett bilde til.. Kan du bare ta ett til?
Okei, aldri i livet om jeg sier meg fornøyd med bare ett bilde til. Ber jeg deg ta ett bilde, så mener jeg minst fem. Er jeg ute på restaurant med Daniel eller venninnene mine så er det verste jeg vet å spørre mennesker jeg ikke kjenner om hjelp til å ta bilde av oss. De tar jo bare ett! Hva er sannsynligheten for at alle har øynene åpne da liksom? Eller for at bildet er i fokus i det hele tatt? Jeg blir helt matt! Har du ikke tid og krefter til å trykke inn knappen 3-4 ganger så bare la være.
Oi, den meldingen har jeg ikke sett…
Eller oi denne telefonen hører jeg ikke, jeg ringer heller opp igjen! Er det noe jeg har enda mindre tid til enn bakkeløp om ettermiddagen så er det lange telefonsamtaler. Vanlig hverdagsprat med familien har jeg alltid tid til, men vil venninnene mine ringe for å skravle i mer enn 60 minutt så må de rett og slett ringe noen andre. Haha! Jeg kommer gjerne på besøk i fem timer, og har det hendt noe så er det selvfølgelig en helt annen sak, men slike lange jentete telefonsamtaler er bare ikke min greie. Da har vi jo ingenting å prate om når vi sees?
Ja, jeg skal ta meg av den kleshauen i morgen…
Eller i overimorgen, eller dagen etter der… Det blir ihvertfall ikke i morgen. Bretting av klær er det kjedeligste jeg vet om, og dermed har det fort for å bli nedprioritert i både en uke.. og to.. Eller tre.
Fader så mye jeg lyver om egentlig!
Har dere noen flere morsomme hverdagsløgner å tilføye listen?
Dette innlegget likte jeg! Jeg er enig i den med at hvis folk spør om det går bra, eller noen sier unnskyld så sier jeg bare det går bra, jeg vet ikke helt hvorfor. Også den med at jeg kommer snart, det sier jeg ganske ofte. Jeg er ganske treig, så folk vet at det tar alltid litt lenger tid enn jeg sier, haha:) jeg fikk forresten buksen fra Bikbok i går, og den passet ikke. Jeg ble ikke veldig overrasket over det, så den må jeg nok bytte. Det sto på nettsiden at den var 79 cm i beina, men så var den bare 67 cm… Sånn er det å ha lange bein, ikke alltid positivt. Men det er sånne ting jeg ikke får gjort noe med, så jeg får bare lete videre:) Håper du får en fin kveld videre, Marthe! Klem<3
Hedda Kalfoss: Nei, så kjedelig at buksen ikke passet! -Og så dumt at det står feil på nettsiden. Det må de jo bare rette opp i <3 Kan du bytte den i butikk eller må du sende den tilbake med posten? (Synes det er så tiltak med post jeg). Håper du finner deg en fin bukse til slutt! Hvis ikke kan du sikkert bare gå uten. Haha, har du lange ben så er de nok for pene til å pakkes inn likevel.
Herlig å høre at du likte innelegget forresten, og kjente deg igjen i noen av punktene 😀 Noen hvite løgner må som regel til i hverdagen!
Haha, likte dette innlegget kjempe godt! Greit om jeg låner ideen i nærmeste framtid? 🙂
Camilla i New York: Hihi så bra! 😀 Selvfølgelig. Det er bare hyggelig! <3
Hvor er det nederste antrekket fra? Link?
Anonym: Det er fra Bikbok, men det er gammelt. (Sånn et år gammelt) 😀
Kjenner meg veldig godt igjen i alle punktene. Men kanskje mest “jeg kommer nå”. Det er så lettvint for da slutter folk å mase også!
Kaia Matilde: Hahaha, ja det er så sant 😀
Åååååå kjenner meg igjen i mange av disse ! Du er så flink til å ta opp hverdagslige ting som mange gjør ! Elsker slike morsomme og ærlige innlegg <3 du er bare nydelig og så vakker Marthe <3 må bare spørre hvor den stripete shortsen er fra og det oransje settet ? Elsker bloggen din ! Du er rå ! Ha en flott kveld videre skjønne deg <3 klem
Haha, kjenner meg godt igjen her!
Ønsker deg en riktig fin uke <3
SV: Jeg tror buksene også kunne byttes i butikk, heldigvis:)
Hahahahah! Jeg kjenner meg mildt sagt VELDIG igjen, i absolutt alt på denne listen. Haha, woups… 😉
Så gøy innlegg! Kjenner meg igjen i mye av dette : P
Lizbeth Osnes: Haha! Det er så betryggende å høre 😀
Hedda Kalfoss: Okei, så bra 🙂
Ragnhild: Tusen takk Ragnhild <3 Det må du også ha 🙂
Caroline: For en herlig tilbakemelding! Tusen takk fina :’) Den stripete shortsen har jeg arvet av bestemor, og det oransje settet er fra Bikbok, men det er et år gammelt nå så jeg tror ikke de har det i butikk fremdeles <3
Fantastisk innlegg! Liker at du er så utrolig erlig!:)
Kjenner meg igjen i flere av disse! Spessielt den med klær som blir liggende i dagevis! haha :p
Ha en fortsatt fin uke Marthe! 🙂
Haha, morsomt innlegg 😀 Men, hadde du gitt hunden min menneskemat så hadde det blitt bråk 😉
Kjenner meg så igjen i det punktet om “mobil venninnetid”. Min anropsliste er full av røde nummer fra venninner, da jeg bare ikke orker å bruke over en time av min fritd etter jobb på å skravle. Når jeg ser at en venninne som liker å skravle ringer, må jeg mane meg opp i flere dager før jeg ringer opp igjen. Noen ganger ringer jeg ikke opp igjen heller, før de prøver å kontakte meg en gang til. De har heldigvis forståelse for det, men gud, den dårlige samvittigheten de tapte anropene fører til er slitsom. Tenker mange ganger at jeg skal skjerpe meg, men jeg har ikke sjanse. I tillegg orker jeg ikke masse meldinger eller snap. En koselig melding i ny og ne er gull, men det å tekste og snappe kontinuerlig får ikke jeg noe ut av.
Kjenner meg igjen i nesten alle de andre punktene også. Herlig innlegg! Din blogg minner meg om et jenteblad, typ DetNye, det er alltid så mange gøye og inspirerende innlegg å lese.
Therese: Jeg tror vi skulle ha vært venner jeg Therese! Høres ut som vi har en ting og to til felles :’D Tusen takk for gode ord. SÅ herlig at du sammenligner bloggen med et jenteblad fullt av gøye innlegg :’)
Hei:)
Kjenner meg igjen i de fleste punktene. Spesielt den angående tlfsamtaler… Mine venner har gitt opp å ringe meg^^ Får nærmest angstanfall når tlf ringer..
Min hverdagsløgn er når jeg ikke orker/har lyst til å finne på noe, dra på besøk el lignende: Unnskyld, men jeg må lese gjennom en drøss med papirer, har fler møter til uka. Evt skylder jeg på at det er møte den dagen, men den er jeg forsiktig med å bruke.. Lett å bli tatt i løgn hvis noen kjenner noen som også er i politikken..
Må si at ofte er det sant, men noen ganger føler jeg virkelig ikke for å være sosial og da er det greit å skylde på politiske møter^^ Er i kommunestyre, et utvalg og gruppesekretær.. Så endel møter og drøssevis av lesestoff er det riktignok..
Ha fin uke videre:)
…. og der slo en hverdagsløgn tilbake.. Etter at tante og kusinene mine hadde mast i lang tid og ikke ga utrykk for å gi seg heller med det første så kom jeg med en liten hverdagsløgn om at jeg måtte spare penger så hadde ikke råd til å løpe Iform-løpet.. Vel, det endte med at de fortalte det til bestefar så han sponser , og nå bekymrer han seg over økonomien min.. Javel, jeg gjorde det bra i fjor og vant i lotteri, men betyr jo ikke at det er selvfølge at jeg vil i år.. Ikke alle som godtar et nei:/
Haha, kjente meg igjen i mange av punktene her. x)