He-rre-gud for en bra morgen! Bra, og skremmende.. Jeg har vært så redd at dere aner det ikke. Gjennom hele bilturen i natt satte jeg og funderte på hvorfor i all verden jeg hadde kjøpt fallskjermhopping i bursdagsgave til mannen jeg helst vil tilbringe resten av livet med. Jeg så for meg utallige katastrofescenarioer, og gikk faktisk så langt som å spørre om ikke jeg kunne avlyse hele hoppet hans og gi han et reisegavekort i stedet. -Men neida. Sta som han er, skulle hoppet gjennomføres, og det med tidenes bedageligste ro.
Klokken 10.00 møtte vi guttaboys fra Kjevik fallskjermklubb, og en time senere svevde mannen i lufta. Fatter forresten ikke hvordan han kan se sånn ut… Aldri sett noen kle en fallskjermdrakt på dette viset. Kvalmen min gikk raskt bort da dette synet tok plass foran meg. Daniel virket ikke det spor bekymret, skrev under på papirene, fikk en rask instruks, og la ut på flytur med pilot og kameramann. 20 minutt senere så jeg ham sveve i skyene. Først under fritt fall i 35 sekund, og så rundt 4 minutt hengende i lufta. Gud, hjelpe meg. De fem minuttene ble de lengste i mitt liv, men samtidig var det helt rått å stå og se på. Det så helt magisk ut!
For en herlig opplevelse <3 Ingen dum idè å gi i bursdagsgave til noen som er glad i å teste komfortsonen! Forholdene var nærmest perfekte, og gjengen som hjalp til med å få hoppet gjennomført var helskjønne hele veien. Videosnutten fra morgenen får vi forhåpentligvis sendt på mail i kveld, så da skal Daniel og jeg sitte og kose oss med den! Gleder meg til å se hoppet fra en helt annen vinkel. Haha, kjenner kvalmen komme bare av tanken. Jeg må bare le av meg selv.. Foråsidetsånn: Det blir ingen hopp på Borge med det første.
En vellykket morgen, litt utenom de vanlige <3
