Min aller første tatovering.. Tok jeg da jeg var 16 år gammel. Jeg hadde selvfølgelig ikke fått tillatelsen hjemmefra, og måtte derfor bare ta sjansen på at tatovøren ikke spurte om legetimasjon. -Og for å få tatt denne sommerfuglen uten at moderen skulle oppdage det var planen å skulke en skoletime. Uheldigvis for meg ble èn skoletime til fire da tatovøren kom tre timer for sent, og da jeg kom hjem fra skolen denne dagen, leste mamma blikket mitt på under et blunk. “Åja, har du tatt tatovering nå?” sa hun så fort jeg satte meg ved middagsbordet. “Jaja, bare det ikke er en gigantisk bamse”. Hoho! Om hun syntes sommerfuglen min var noe bedre vet jeg ikke, men da var tatoveringen heldigvis allerede tatt. Takk og lov for at det ble med denne ene.
Mitt første møte med dop.. Ja, det er jo en interessant historie! -Som jeg mener jeg har delt med dere en gang tidligere? Det var ihvertfall nyttårsaften 2008. Jeg var 16 år gammel og kjæresten min var halliken sjøl… Vi feiret hos min kjære Annika, og ting kom fullstendig ut av kontroll. Jeg husker ikke stort fra denne kvelden, men jeg husker at farens bil ble stjelt, og at halliken jeg hadde av en kjæreste ga meg koffeinpiller til kveldsmat. Jeg som ikke tåler redbull og ikke engang drikker kaffe, reagerte selvsagt meget sterkt på disse tablettene og lå lysvåken og ristet hele natten gjennom. Aldri opplevd noe så ubehagelig. Hodet mitt skrek sov, mens kroppen bare nektet. Absolutt ikke å anbefale dagens ungdom å teste ut! Stay away from drugs!
Min aller første festeferie.. Hadde jeg sammen med bestevenninnen min da jeg var 17 år gammel. Kristina og jeg tok Hellas sitt svar på Magaluf med storm, og ristet rumpene av oss i Rhodos barstreet. For å bli ordentlig fulle dyppet vi toalettpapir i vodka og trykket det under armhulene der huden var på sitt tynneste, og da formen var nådd høydepunktet, trampet vi avgårde til barstreet hvor vi festet til klokken seks om morgenen. Så var det på ann igjen dagen etterpå, og slik fortsatte det hele uken ut. Herregud for et liv. Jeg kan ikke si at jeg ikke savner denne tiden, for fy søren så gøy jeg hadde det der og da, men jeg funderer virkelig på hvordan jeg holdt ut. I dag blir jeg jo utslitt av èn lørdag i måneden! Hva har skjedd med energinivået?
Min aller første tur på strippeklubb… Ohoi. Denne er fin. Min første og forhåpentligvis siste tur på strippeklubb var sommeren 2012. Da hadde jeg dratt med meg Kristinemor til Rhodos på enda en festeferie, og kjenner jeg meg selv rett så var det nok også min idè å besøke bargatens strippeklubb. Vi trodde vi hadde fått i oss akkurat nok alkohol til at det hele ikke ville bli superkleint, og gledet oss faktisk til å beglo litt mannfolk! Da vi ankom klubben ble vi møtt av femti kvinnelige strippere, og det gikk vel toppen to minutt før en av dem tok tak i Kristine for å gi henne en lapdance. Jeg ville selvsagt først dø av latter, men Kristine nektet plent å følge etter damen med mindre jeg også kunne være med, så da tok hun oss i hver sin hånd, leide oss inn på et privat rom med sine 24 centimeter høye hæler, og bokstavelig talt satte seg på låret til Kristine. Altså, bestis ble så blek at jeg et øyeblikk trodde hun skulle falle om av forskrekkelse, men vi kom oss altså levende gjennom det, og har aldri fått en dans siden. Foråsidetsånn.. Vi stormet ut dørene så fort det var over. Aldri vært så flaue i hele vårt liv, men dere kan tro vi har hatt det moro med denne historien i etterkant! Dette ble forsåvidt Kristines første møte med silikonpupper også. Stripperen lot henne nemlig beføle både det ene og den andre..
Mitt aller første alkoholkjøp… Var da Kristinemor og jeg var på campingferie i Sverige. Jeg var 14 år og hun var 12. Ikke vet jeg hvem som hadde fortalt meg at aldersgrensen på alkohol i Sverige var 16, men dette var jeg altså hundre prosent sikker på, og tenkte at jeg da helt sikkert ville klare å få kjøpt noen cider som fjortenåring også. Det gjorde jeg! 2 eplecider kjøpte jeg, og disse to tok vi med oss og nøt midt på lyse dagen i en trapp i sentrum. Vi følte begge at vi ble fullere og fullere for hver slurk vi inntok, lo så vi grein og gjemte hysterisk bort drikken hver gang en politibil kjørte forbi.. Etterhvert som boksen nærmet seg slutten fikk jeg til min store fortvilelse øye på den lille teksten nederst på enheten.. “alkoholfri” sto det der.. Herregud for en nedtur.
Min aller første bot… Skulle jeg hatt på t-banen i fjor vår da jeg var på besøk hos Cathrine! Haha, noe så flaut. Jeg husker ikke hvorfor jeg fant kjøp av billett så fryktelig stressende denne dagen, men jeg gadd ihvertfall ikke å skaffe meg en. Ah, tror dere ikke det er kontroll den ene gangen Borge slår til med noe småkriminelt? Inn kom en gigantisk mann og viste strengt frem kontrollskiltet sitt, mens jeg svarte med å se flaut ned i gulvet. “Bare gi meg boten”, hvisket jeg. Selvsagt i håp om at ingen blogglesere var tilstede. Til min store overraskelse svarte mannen ved å spørre om han skulle hjelpe meg, og det hørtes jo ikke dumt ut, så jeg sa ja, og slapp unna hele boten. “Bare husk å betale for billett neste gang”, sa han, og jammen fikk jeg sitte på t banen til stoppet jeg skulle av på og. For en dag han der må ha hatt på jobb! Tusen takk! Jeg har ikke sneket meg på noe transportmiddel siden.
Min aller første gode gjerning… Var da barneskolen arrangerte et loppemarked hvor elevene skulle stille med hvert sitt bord, og selge alt av gamle leker. Målet var å samle inn mest mulig penger, og ettersom jeg var blitt skjemt bort med gatas kuleste pokemonkort fikk jeg solgt unna mitt på et blunk.. Problemet var bare at jeg på denne tiden hadde et samvittighetsproblem. Gutten som sto på bordet ved siden av hadde ikke fått inn en eneste krone, og dette må ha tært noe fryktelig på barnehjertet mitt.. -For vips der sto jeg og overleverte alle pengene mine til ham. Jeg har aldri sett en gladere guttunge, og til gjengjeld ga han meg alle militærlekene sine. Så sto jeg der da… Tom for pokemonkort, blakk, men i det minste rik på krigsfigurer.
Marthe i et nøtteskall… Jeg kunne ha skrevet om flere av de uskyldige førstegangsopplevelsene mine, men er det ikke litt morsommere å høre om min villere tid som ungdom? Hvem er det liksom som vil lese om kjeks og stearinlys? Hoho! Ønsker dere alle en strålende mandag.
