Nå er jeg mest sannsynlig allerede på vei til sentrum for akupunkturtimen min, men jeg forhånsskrev et innlegg til dere i natt! Hihi. Tenkte jeg skulle være så vågal å dele russeomtalen min med dere! Sammen med noen gamle bilder som beskriver ethvert kapittel såklart. Kjenner det gjør litt vondt å dele disse bildene av meg som sorthåret atter en gang, men må man ikke by litt på seg selv da?

Russeomtale – Marthe Borge (Skrevet av venninne i 2010)
Marthe Karin Borge, eller Karin som hun foretrekker å bli kalt, kom til verden uheldigvis for henne nærmere bestemt Stavanger, 31 august 1992. Etter sin stillferdige tilblivelse vokste hun opp i helvettesbyen med pinefulle, innpåslitne siddiser. Hun banket siddisguttene på barneskolen, lugget siddisjentene, og var gatas skrekk. Omsider flyttet hun til harmoniske Kristiansand og skremte også vettet av kristiansanderne på Hånes. Slik fortsatte hun til hun begynte på videregående, og det stoppet heller ikke der…

Karin har i løpet av sin tid som elev på Kristiansand Katedralskole Gimle, vært innom de fleste hårfarger. Til og med farger de fleste av oss ikke engang visste fantes. Også personligheten hennes har forandret seg etter hvilken hårfarge hun har hatt. Her er en oppsummering av stadiene hun har vært igjennom: I første klasse begynte hun med en svart farge som var svartere enn pengene til de fleste polakker her i Norge. Håret var så langt at hun kunne tørke seg bak med det, og hun minnet om en sjikanøs heks. På denne tiden var hun mest kjent som Miss Ghetto Fabulous, og hang på ghetto Hånes med sine ghetto-uddis-homies. Sammen var de skolens bokstavelig talt sorte får, og hvis de i det hele tatt deltok i en skoletime, kom de aldri på tiden.

Karin har alltid hatt en forkjærlighet for sminke, og det å tøye grensene til det ytterste når det gjelder mengde. Som Miss Ghetto Fabulous foretrakk hun gravsvarte øyenbryn som matchet håret, og var på tykkelse med Gislefoss. Øyevippene var kraftige, men kunne likevel ikke måle seg med den unaturlige streken som var tegnet over øyet. Over disse dryge vippene fantes en kritthvit glitterøyenskygge. Det som derimot ikke var å finne i Marthes vokabular, var adjektivet “naturlig”.

På dette stadiumet var ikke Marthe i et forhold. Med både utseende, og måten hun kapret og senket diverse gutter en etter en, kunne hun minne om selveste Kaptein Sabeltann, kongen på havet. Vel og merke fant hun guttene på dårlige nach, nettby eller liknende, men likevel hadde hun overraskende mye makt over både gutter og menn. Jeg vet ikke om hun skremte dem, om de yndet den litt “slemme” looken, eller om det var de enorme melonene hennes som gjorde det, men hun fikk dem når hun ville og hvor hun ville.

Hun var åpenbart ikke ute etter noe seriøst, og tok dem derfor aldri med hjem til seg. På samme måte som turgåere og friluftsmennesker bruker engangsgriller, brukte hun dem for så og dumpe dem. De var derimot ikke så enkle å slukke som engangsgriller, men hun avviste valpene konsekvent og byttet dem ut oftere enn hun skiftet undikk.

Plutselig inntraff en helomvendig. Hun fikk en flamme, og parallelt med dette bestemte hun seg også for å endre hårfarge. Hun har som kjent aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, men på ingen måte sløv heller. Likevel fikk hun idèen om å gå fra en svarthåret manneeter til platinablond barbiedukke, noe som burde ha blitt kåret til 2010 dårligste idè på www.dorligeideer.no. Ikke særlig overraskende gikk planen rett opp og ned som et flagg på en flaggstang, og hun endte opp med fargen oransje.

Nå var Karin ginger, men til gjengjeld forsvant de uflatterende øyenbrynene sammen med resten av Ghetto fabulous-imaget. Hun var ikke lengre så rebelsk som tidligere, men sammen med det oransje håret og en Lindsay Lohan inspirert attitude, var hun å se i rumpekorte kjoler, med rusbrus i hånda, shakende på atskillige mange fester. Selv så hatet Karin alle oransjetonene hun måtte igjennom før hun oppnådde barbielooken hun drømte om. Det var sannsynligvis derfor hun “var ute og kjørte” en periode..

Apropos “ute og kjørte” fikk hun på mirakuløst vis lappen i midten av 3 klasse, da håret omsider hadde gått over til blondt. Dette var starten på en svært tam, og trøttende utvikling. Hvis jeg ikke gjetter helt feil, har hun inngått ekteskap i all hemmelighet også. Russekroene går hun kun på de gangene venninnene tvinger henne med makt. Da tar hun på seg sine sorte total cover strømper, og en knelang kjole uten utrigning fra (wanna) B-young. Hun nyter en cola light, og går tidlig hjem for å se film med ektefellen. Karin er i dag et skolelys som øver til prøver en uke i forveien, og jeg kan dessverre ikke si at jeg gleder meg til å feire russetiden med henne.

Dere som ikke alt vet det.. Kan dere gjette hvilken venninne som har skrevet denne russeomtalen?
Synes den er så utrolig morsom! En litt for ærlig beskrivelse av Borges tid som ungdom. <3