En liten førjulsgave!

Gud så gøy jeg har det når bloggbildene skal knipses. Ingen posering er for dum for denne dama. Jeg tenkte jeg skulle vise dere den nye kosedressen jeg fikk i før-julsgave fra Jonas, og hvilken bedre måte finnes det å gjøre det på? Hvilken vinkel er det dere ikke får med dere når jeg ligger og spreller på kjøkkenbordet? Jeg ønsket meg egentlig et spesielt sett ullundertøy i Moods of Norway, men da jeg så denne “etterligningen” på Cubus for 249kr krysset jeg moodsen fra ønskelista og valgte denne i stedet. For et klokt valg! Den er kanskje ikke like god og varm, men den satte som et skudd og var etter min mening til og med enda søtere. -OG nå får jeg plutselig lov til å sette på enda et par ønsker på ønskelisten til Jonas. *Hurra!*

Jeg føler meg litt som en stor bebis i denne kosedressen.
Tusen takk til verdens beste samboer! Jeg er så fornøyd.

27 kommentarer
    1. haha, så morsomt at du tør å legge ut bilder av at du speller på kjøkkenbordet! :- D selvironi og å ikke ta seg selv så høytidelig er tingen! DIGGER deg!! kjempe søt kosedress!

    2. Datteren min har denne og har *bodd* i den hahaha
      vaskes og brukes, sånn er det her likssom
      utrolig morsom posering, kan likssom ikkje holde på sånn i hæler og skjørt likssom HAHAHA

    3. cuskima: Nei så morsomt 😀 Hehehe! Nå vurderer jeg å kjøpe meg to av samme variant.

      Nei må virkelig utnytte de få photoshootene som foregår uten hæler. Det er ikke hver dag man får ligge og sprelle på kjøkkenbordet. <3

    4. Ååh, deilig! Har et ullundertøyssett fra Kari Traa, elsker å bare sprade rundt i det inne! Det du har på deg var superfint!

    5. Jeg elsker at du er så positiv Marthe!! Noe som jeg også syns at er så utrolig bra med deg er at du alltid klarer å finne masse fine klær og outfits som ikke alltid er fullt så dyre. Det er liksom noe nesten alle har råd til, men samtidig så er de utrolig fine, kule og skiller seg litt ut! 🙂
      Også må jeg bare legge til det at jeg GLEDER meg kjempemasse til du og Jonas gifter dere! Jeg håper virkelig at du fortsetter å blogge resten av livet, for jeg blir alltid så glad når jeg trykker meg inn på bloggen din! Jeg får så mye inspirasjon og glede av å lese det du skriver. Også vil jeg jo lese om mini Marthe og Jonas når den tid kommer!! hehe 😀

    6. Hei! 🙂 Føler meg ganske dum som spør om dette, men jeg mener å huske at du leste Cecilia Samartin sin bok “Saladorena” for en stund siden. Ble nettopp ferdig med den nå, og jeg forsto ikke slutten! Dersom du husker, kan du være så snill og forklare hva de to siste sidene betyr?

    7. Jeg har lett etter en sånn onpiece PJ siden jeg fant ut at Primark i London hadde kommet med maasse fine. Tusen takk for tipset! Denne klikkes nok hjem, men er den stor i størrelsen ? Tok du S?
      Ha en riktig så fin dag videre 🙂

    8. Den kledde du bra! Jeg bare lurer på en ting, og husker og ha lest tidligere at du er veldig tydelig på ting om de ikke er rettferdige å slikt. Hvordan blir man flink til å si ifra? Ett eksampel her: jeg hadde bursdag igår, var ute med mine foreldre og to brødre. Vi skulle spise ute i kr.sand og jeg sa jeg helst ville på egon fordi der vet jeg at jeg liker maten. men det var fullt der, vi var også på nabo resturanten til slakter sørensen, men var også fullt. vi vandrer videre og jeg sier jeg har lyst å gå på den meksikanse nedre ved havna, men har en bror som ikke ”liker” sterk mat og en som ikke kan ha sånn mat pga han trener.. Og ja, det var greit det. Men så foreslår noen lotus, og jeg sier nei, det har de dårlig mat. alle vennene mine sier det, men joda- her blir vi. Jeg har ikke lyst på noe der, men bestiller noe for å være grei, maten var forferdelig, jeg var fortsatt sulten, men sa ikke noe om dette. Jeg var også syk og skyldte på at det var derfor. Hva skal man gjøre med slikt? jeg burde jo si ifra, mamma sa det til meg at jeg må si ifra, var jo pga meg vi dro dit, men jeg vil ikke føle jeg er til noe bry heller. en bursdag kan ikke være så viktig, ikke min hvertfall. Jeg er flau over å si jeg ble skuffa, 19 år og skuffa, det er flaut det. men familien min ble hvertfall mett og jeg viste at vi sparte en del penger på å gå der, så det er jo bra det..
      ble litt rart skreve, men har du noen tips til å tørre å si ifra? alt jeg ville var kun å ha en bursdagsmiddag der jeg valgte hvor vi skulle gå. Jeg fikk ikke gaven jeg ønsket meg, og det var greit fordi jeg fikk penger til den, men den var desverre utsolgt på nettet, men latet som ikke noe å sa det var greit og at jeg ble kjempeglad, besteveninna mi glemte til og med bursdagen min, jeg sa ikke noe til henne for jeg var redd ho skulle bli lei seg, og oppå alt dette fikk jeg triste nyheter om familien (kreft).. hvordan sier jeg ifra om at jeg ikke orker alt dette på bursdagen min? alt de ville var kun å gjøre dagen bra for meg, og jeg elsker dem for det. beklager bryet marthe, men mye enklere og henvende seg anonymt til noen..

    9. Du er bare så utrolig sjarmerende og god, nesten finere i kosedress enn noe annet…Får lyst til å gi deg en god klem i denne kosedressen, for, ja, man blir litt stor bebis i en slik kosedress. Cubus, her kommer jeg! Koselig besteforeldrejulehjem!! “Ærø”, lille bebisen…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg