En dag i Swaziland!

I går var Jonas og jeg på besøk i et helt nytt land! Vi besøkte nabolandet Swaziland som bare er en times kjøretur unna. Her skulle vi besøke en liten, utrolig fattig landsby for å få et innblikk i den virkelig fattige delen av Afrika. Swaziland er egentlig et veldig rikt land, men kongen i landet sitter på alle pengene. Kun 20% av befolkningen er i et ordentlig arbeid, og 50% av befolkningen er HIV smittet. Jeg gjentar.. 50%! Spesielt landsbyer som den vi fikk besøke preges av sykdom. Familiene har ikke strøm om kveldene og ettersom det er bekmørkt fra seks om kvelden til seks om morgenen nå i vinterstider er det ikke så mye annet å finne på enn å lage barn. Dette sa de selv.

Vi fikk hilse på høvdingen av landsbyen. Han hadde to koner og var nå på utkikk etter sin tredje kone. Hans tidligere tredje kone var nylig omkommet. Det var ganske utrolig å se hvor annerledes disse menneskene lever i forhold til oss som har alt vi behøver, og mye mye mer. Her bygger de sine egne hjem med gjørme, trær og gress. Toalett var det ikke snakk om. Måtte de på do, så dro de ut i bushen. Senger var det ingen som hadde. Her sov man på tynne matter rett på jorda. Nei, det var helt utrolig. Faktisk så var en av disse 20 sønnene av høvdningen i et ordentlig arbeid med en ok lønning og han hadde tilbudt faren lys i ihvertfall en av hyttene, men høvdningen ønsker ikke å bli det spor moderne.


Dette var huset hvor det ble holdt grillfest en gang i blant..

Her fikk vi demonstrert hvordan dyrene i landsbyen ble holdt fast og kvalt før de skulle spises. Men kjøtt spiste de kun i begravelses seremonier eller ved bryllup. De hadde ikke veldig mange kyr, og alle var ekstremt tynne. Om sommeren når gresset er grønt og dyrene har nok mat, fikk de 4-5 liter melk fra disse kuene daglig, men nå i vinterstider var kyrene kun for kjøtt ved spesielle anledninger. Ellers hadde de også noen kyllinger og høner som løp rundt alle veier.

Her ser dere innholdet i et av husene. Her foregikk en av de 100(?) arbeidsoppgavene til kvinnene i landsbyen. Den stein harde maisen skulle skrapes mot en stein for at kornene skulle løsne. Så skulle kornene grilles og bli til popcorn. Jeg fikk teste dette selv, og fikk det ikke engang til! Dette krevde virkelig krefter da maisen var steinhard.


Her var kjøkkenet. Midt på gulvet brant de bål om kvelden og kokte opp mat. Det luktet aske i hele hytten.

Her ser dere badstuen som ble brukt hvis noen var syke. Da ble alt dekket for med presending av høvdningen selv og seks personer kunne sitte her om gangen for å svette ut sykdommen ved hjelp av et varmt bål i midten.


Før vi dro, fikk alle barna noen kjærligheter hver og de var heelt i hundre!


Dette var et av de fineste husene.

Etter en times omvisning i landsbyen ble vi tatt med på en restaurant for lunsj!

Så dro vi innom enda et lite marked på veien hjem..
Nok en vellykket og lærerik dag!

30 kommentarer
    1. Skal si det er annerledes ja! Men sånn er verden…
      Veldig fine bilder! Når kommer dere hjem igjen?

    2. Ser ut som en utrolig spennende og lærerik ferie. Lurer på hvor dere har bestilt ferien, er det gjennom reiseselskap? 🙂 Etter dere er kommet tilbake, kanskje du kunne lagd et what-to-do-and-not-to-do-while-in-Africa-innlegg?? Det ville jeg likt meget godt 😉

    3. utrolig hvor urettferdig verden vi lever i. Får så vondt av disse menneskene.. Sikkert en spennende og ikke minst lærerik tur! Ønsker og dra til Afrika en gang jeg også, safari virker kjempeartig!! kos dere masse videre på tur :))

    4. Wow, dette må nok ha vært spennende og vært med på! Syns så forferdelig synd på dem som bor i så fattige strøk. Vi nordmenn skal ihvertfall ikke klage!

    5. Åj, for en opplevelse! 😮 Leste i en verdensbok en gang, og gjennomsnittet for levealderen(?) var så lav som 37 år!!

    6. Hei Marthe 🙂
      Så artig at dere var innom Swaziland, jeg bodde der og hadde praksis gjennom skolen der fra januar til mai i år. Landsbyen du beskriver er nok litt gammeldags, hele landet er absolutt ikke sånn. Ja de er fattige omtrent overalt, til og med de med “skikkelige” jobber, men de som bor nærmere Manzini, altså sentrum lever mye mer modernisert. De har til og med mobiltelefon 😉 Ungene er nydelige, ofte spiser de altfor mye godteri siden det er mye billigere enn å gi de ordentlig mat. På skolen jeg hadde praksis var lunsjen til barna ofte en pose potetgull og en halvliter brus, trist.. Mange av dem spiser så mye sukker at tennene råtner også. Kos dere videre, morsomt å høre alt dere gjør! Skal dere innom Durban eller Cape Town? Anbefales på det sterkeste i såfall 🙂

    7. For en opplevelse! Det må være helt utrolig.. Men jeg lurer på, hva er sjansen for å bli matforgiftet der? =)
      Lizbethosnes.com – En ærlighetsblogg. Min hverdag med mine interesser, og den psykiske lidelsen Anorexia Nervosa. Lizbethosnes.com ♥

    8. Jeg håper dette satte dårlig internettilkobling litt i perspektiv! Vi nordmenn finner så alt for mye å klage over. Flere hadde hatt godt av en tur til Sør-Afrika og omeng. Bodde der nede i 3 måneder i forbindelse med skole, og det kan bli så mye dårligere kår enn det som er her også.
      Utrolig spennede å lese bloggen din om dagen! Ha en forsatt fin ferie 🙂

    9. Ååh, jeg har så dårlig samvittighet!!!!!!! Jeg har så lyst til å hjelpe de fattige i Afrika, men jeg vet ikke hvordan… Eller jo, jeg gjør jo det. Jeg vet at man kan gi f.eks. 20,- til Unisef osv… men jeg føler det ikke hjelper dem som er aller fattigst. Jeg har så dårlig samvittighet over alle foreldrene som mister barna sine ”HVER ENESTE DAG” igjennom ”HELE” året, barna som ser foreldrene sine bli drept, dø av sykdom eller ikke få nok mat og drikke… Jeg har tenkt på det så utrolig mange ganger, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg synes rett og slett det er så frustrerenes! Hva skal jeg liksom gjøre??

    10. Sofie; når du leser et innlegg som dette, er virkelig DET det første du tenker på? Marthe skriver om fattige mennesker, og du må påpeke at Marthe går med bare skuldre og knær? Hjelpes.. Nordmenn MÅ virkelig klage på alt. Stygt!!

    11. Blir så trist over å tenke på at det er slik verden vår er i dag! Jeg synes at alle burde donere litt penger til Unicef, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp eller liknende organisasjoner for å hjelpe til! Tenk at for eksempel 100 kroner kan hjelpe en person såå mye. Jeg synes du er veldig flink til å fortelle om denne reisen din, Marthe. Du er en ekstremt flink blogger! Det hadde vært fint å få se ditt syn på forskjellen mellom oss vestlige og de fattige i andreland !
      Elsker bloggen din!

    12. utrolig sterkt å se hvordan de har det, og mister helt matlysten avå tenke på det. når du skreiv at de ble helt i hundre av kjærlighetene de fikk gjorde det meg både glad og trist. det viser hva slags ting som er lykke for dem.. tror ikke jeg hadde klart å være der uten å gråte, gråter veldig lett..

    13. Herlighet, det er jo helt sykt! Vi har det virkelig helt fantastisk i forhold til disse menneskene. Om bare alle kan få opp øynene og se det … Kunne virkelig tenkt meg å oppleve det samme som deg. Å se hvordan en slik landsby fungerer, osv.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg