Put it back, it’s MINE!

Oh my god! Maken til styr har jeg aldri vært borti. Haha, huff! Vi er omsider kommet oss frem til Gardermoen og sitter nå og venter på neste fly. Om en time drar vi til Paris, hvor vi skal få noen timer før neste fly går videre til Johannesburg. Jonas har kjøpt noen stilige “adressekort” til koffertene våre som det står “put it back it’s mine” på. Dette for å virkelig sørge for at ingen skulle ta kofferten vår. MEN, tror dere ikke JEG tar noen andres koffert? Vi var to minutt fra å sende en annen manns koffert av gårde til Johannesburg, da Jonas fikk en telefon fra en hyggelig mann som var veldig fortvilet over å ha fått feil koffert. Jeg som trodde adresselappen min bare hadde falt av.. Det hadde den altså ikke. Heldigvis fikk vi litt problemer med innsjekkingen og måtte stille oss i den lange køen om igjen. Hadde det ikke vært for dette, så hadde jeg stått med en koffert full av dressbukser og slips vel fremme i Johannesburg, klar for safari! Det skulle tatt seg ut.

Ellers, gikk pakkingen overraskende bra denne gangen! Da jeg reiste til Mallorca for halvannen uke siden reiste jeg til med 26 kilo og hjem med 28! Jeg fatter ikke hvordan jeg får det til en gang. Èn uke! Denne gang endte jeg med 17 kilo og var ikke engang over grensa. Det fortjener en klapp på skuldra synes nå jeg. Jonas er ikke så fornøyd med safariantrekkene mine, men jeg har jo ikke safariklær, så det får bare gå. Jeg har ihvertfall pakket med mange lave sko.


Dette er jo safariklær eller hva? Blir ikke mer safari enn dette!

KAN IKKE VENTE TIL VI ER FREMME!

41 kommentarer

Siste innlegg