Salvadoreña

Her kommer favoritten av favorittene. Ja, jeg tror faktisk at jeg må si det slik. Av alle Cecilia Samartin bøkene jeg har lest får altså denne førsteplassen. Jeg leste den ut på et par dager i Mexico. Det er nok denne boken som har skyld i at jeg glemte å smøre meg til alle tider! Jeg var så oppslukt at jeg ikke kunne tenke på noe annet. For en bok! Denne kommer jeg definitivt til å lese mange ganger. 

Hovedpersonen i Salvadorena heter Ana. Hun opplever flere traumatiske opplevelser som barn under borgerkrigen i El Salvador og flykter til et kloster i USA. Her lever hun mange år som nonne med strenge regler og få fornøyelser. Hele ungdommen hennes går til gudstjenester, bønn, og arbeid. I begynnelsen av tyveårene får Ana et spesielt jobbtilbud. Hun blir sendt av gårde til en rik, men konfliktfylt familie i California for å være barnepike her. Å dra fra et liv i kloster til et rikmannsliv med overfladiske problemer, blir litt av en endring for Ana.

Til tross for de fryktelige hendelsene fra Anas barndom, greier hun å gi en ekstrem omtanke til barna i familien Trellis. Hun står på som aldri før. Vasker, lager mat, gir varme, omsorg, og beskyttelse for barna, i tillegg til familieråd for at ekteskapet mellom mor og far skal holde. Hver dag oppstår en ny konflikt som Ana må løse og måten alt er beskrevet på, får meg bare helt oppslukt. Jeg får på en eller annen måte medfølelse for alle parter og blir totalt revet med i hele familiesituasjonen.

Mot slutten av boka finner Ana også kjærligheten der hun minst venter det og da har boken ALT. Det er drama, tragedier, kjærlighet og forelskelse, gode vennskap, utroskap, krangler, masse glede og litt sorg. Akkurat slik det skal være. FANTASTISK BOK.   

Terningskast 7. 
I kveld skal jeg kose meg max med jentene!

– Marthe <3

31 kommentarer

Siste innlegg